Fjernlån: Forskjell mellom sideversjoner

Fjernlån (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. mar. 2016 kl. 18:33

3 139 byte fjernet , 1. mar. 2016

fjerning av tekst som er mindre historierelatert

Anders Ericson (Frilanders)

219

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Fjernlån''' er lån og kopileveringer mellom [[bibliotek]].
+'''Fjernlån''' er lån og levering av kopier av artikler o.l. mellom [[bibliotek]].
-Offentlige bibliotek samarbeider i et nettverk. Dersom brukerens primærbibliotek mangler etterspurt materiale, kan de velge å låne det inn fra et [[fylkesbibliotek]], fra [[Depotbiblioteket]], fra [[universitetsbibliotek]], eller fra andre offentlige eller private bibliotek.
+Offentlige bibliotek samarbeider i et nettverk. Dersom brukerens primærbibliotek mangler etterspurt materiale, kan de tilby å låne det inn (fjernlån) fra et [[fylkesbibliotek]], fra [[Depotbiblioteket]], fra [[universitetsbibliotek]], eller fra andre offentlige eller private bibliotek.
 Nasjonalbiblioteket har utgitt Felles retningslinjer for fjernlån mellom bibliotek i folkebiblioteksektoren og fagbiblioteksektoren <ref>[http://www.nb.no/content/download/1204/22663/file/Retningslinjer+for+fjernl%C3%A5n-1.pdf Felles retningslinjer for fjernlån mellom bibliotek i folkebiblioteksektoren og fagbiblioteksektoren] (pdf-fil)</ref>. Siste utgave er revidert i 2014. Her vises det til at:
@@ Linje 7: / Linje 7: @@
 ''"Fjernlån er indirekte nedfelt i Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985. I § 1 står det at folkebibliotekene er del av et nasjonalt biblioteksystem og at de skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. I § 3 står det at bibliotekene skal følge felles regler for lånesamarbeid.''
-Fylkeskommunen, ved fylkesbiblioteket eller liknende institusjoner, spiller en sentral rolle:
+==Historisk utvikling==
-''Etter § 6 skal fylkeskommunen ivareta regionale bibliotekoppgaver. Fylkeskommunen kan opprette avtaler om lånesamarbeid med en eller flere kommuner. Den teknologiske utviklingen har ført til at de fleste folkebibliotek nå tar ansvar for egne fjernlån uten å gå veien om fylkesbiblioteket. I tråd med denne utviklingen ble det i 2007 gjort justeringer i retningslinjene for reglement for fylkesbibliotekene, godkjent av Kultur- og kirkedepartementet 24. oktober 2007. Punktene som omhandlet fylkesbibliotekenes plikt til å ha egne samlinger og å bygge opp samlinger etter emnefordelingsplanen ble fjernet. Skolebibliotek har i utgangspunktet ingen forpliktelser, verken i forhold til lov eller sedvane, til å yte fjernlån til andre bibliotek.''
-Om fagbibliotekenes ansvar heter det:
-''Fagbibliotekenes samarbeid om fjernlån er ikke nedfelt i lovverket, men felles retningslinjer for fjernlån omfatter også disse bibliotekene.
-Offentlig finansierte bibliotek forventes å ta del i fjernlånsamarbeidet i Norge selv om det ikke er nedfelt i felles lov.''
-Bibliotekene samarbeider også internasjonalt om fjernlån.
-Andre medier enn bøker, som mikrofilm, lydopptak, noter, filmer og artikkelkopier fra tidsskrifter som det lokale biblioteket mangler, er også å regne for fjernlån. Også fjernlån er gratis for sluttbruker, i alle fall i folkebibliotek.
-Fjernlånet er ment å utfylle det lokale tilbudet med spesielt materiale, der man ikke kan regne med stor lokal bruk. Likevel sendes det en god del bestillinger også på vanlig, populært materiale i folkebiblioteksystemet, typisk når ventelistene blir lange og budsjettet i det lokale biblioteket ikke strekker til. Det varierer i hvilken grad bibliotek aksepterer og ekspederer slike bestillinger, men i de områdene av landet som dekkes av Norsk Bibliotektransport betyr ei ekstra bok ingen tilleggsutgift, så i eget fylke eller region kan dette føre til økt utnytting av samlingene.
-Det gjelder egne regler for digitalt fjernlån.<ref>[http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Tjenester/Depotbiblioteket/Digitalt-fjernlaan digitalt fjernlån]</ref> Et bibliotek kan på bestilling sende elektroniske artikler til andre bibliotek, men her får låneren bare tilgang på terminal i sitt bibliotek.
-Noe som også generer fjernlån, er tendensen, til at bibliotek gjennomgår samlingene grundig, før de kasserer i relativt stort omfang eller tilbyr materialet til Depotbiblioteket.<ref>[http://www.bokogbibliotek.no/derfor-ma-vi-kaste-boker særlig siden 2008]</ref> Dette har ført til store overskrifter i pressa, men blant annet har nasjonalbibliotekaren forsvart bibliotekene.<ref>[http://www.aftenposten.no/kultur/Sira-Myhre---Det-er-blitt-kastet-for-lite-boker-over-lang-tid-8352390.html nasjonalbibliotekaren]</ref> Bibliotekene trenger mer plass når de blant annet skal være lokalsamfunnets møteplasser, og i tillegg kan kassering forsvares med Nasjonalbibliotekets omfattende digitalisering av norsk materiale, der brukerne kan lese mye av det som nå kasseres, på egne maskiner.
-==Historisk utvikling==
 Tidligere ble fjernlån i Norge koordinert via en katalogkort-basert ''Samkatalog'', som var en avdeling av [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], som den gang fylte rollen som [[nasjonalbibliotek]]. I dag løses arbeidet med å identifisere og lokalisere bøker ved hjelp av elektroniske kataloger som [[Sambok]],<ref>[http://www.nb.no/baser/sambok2/ Sambok]</ref> [[Bibsys]]<ref>[http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/search.do]</ref>  og Samsøk<ref>[http://samsok.no/ Samsøk]</ref>.