Fjortende kvartal i Gamlebyen: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Fjortende kvartal i Gamlebyen ligger helt nordvest i byen og avgrenses av Smedjegaten i nord, Toldbogaten i vest, Færgeportgaten i sør og Kirkegaten i øst. Kvartalet har ikke vært herje...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Fjortende kvartal i Gamlebyen ligger helt nordvest i byen og avgrenses av Smedjegaten i nord, Toldbogaten i vest, Færgeportgaten i sør og Kirkegaten i øst. Kvartalet har ikke vært herjet av brann siden 1784, og følgelig har det flere av de elste trehusene i byen. Kvartalet domineres idag av de to gårdene mot sør, [[Balaklava i Fredrikstad|Balaklava i Fredrikstad]] og [[Gamlebyen skole i Fredrikstad|skolebygningen]]. | Fjortende kvartal i Gamlebyen ligger helt nordvest i byen og avgrenses av Smedjegaten i nord, Toldbogaten i vest, Færgeportgaten i sør og Kirkegaten i øst. Kvartalet har ikke vært herjet av brann siden [[bybrannan i Fredrikstad 1784|1784]], og følgelig har det flere av de elste trehusene i byen. Kvartalet domineres idag av de to gårdene mot sør, [[Balaklava i Fredrikstad|Balaklava i Fredrikstad]] og [[Gamlebyen skole i Fredrikstad|skolebygningen]]. | ||
== Fjortende kvartal før bybrannen i 1764 == | == Fjortende kvartal før bybrannen i 1764 == | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Kilde: == | == Kilde: == | ||
Martin Dehli, | Martin Dehli, ''Fredrikstad bys historie'', bd. 1, 1960 | ||
Sideversjonen fra 22. mar. 2008 kl. 10:42
Fjortende kvartal i Gamlebyen ligger helt nordvest i byen og avgrenses av Smedjegaten i nord, Toldbogaten i vest, Færgeportgaten i sør og Kirkegaten i øst. Kvartalet har ikke vært herjet av brann siden 1784, og følgelig har det flere av de elste trehusene i byen. Kvartalet domineres idag av de to gårdene mot sør, Balaklava i Fredrikstad og skolebygningen.
Fjortende kvartal før bybrannen i 1764
Kvartalskartet fra 1758 viser at fjortende kvartal både hadde større borgerskapsgårder sør i kvartalet, men også en rekke mindre hus mot nord. På hjørnet Toldbogaten/Færgeportgaten eide toller Ernst Melchior Leschly en gård hvor Balaklava senere ble oppført. Øst for den, hvor skolebygningen ligger idag, lå en stor to-etasjes gård eid av sagbrukseier og trelasthandler Søren Kleboe. De andre og mindre gårdene var eid av småborgere og en offisersenke.
Kilde:
Martin Dehli, Fredrikstad bys historie, bd. 1, 1960