Fløte: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Satt inn illustrasjon) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Separator.jpg|En separator, som brukes til å skille fløte fra melka.|Anne Brit Flatin Borgen (2008)}} | {{thumb|Separator.jpg|En separator, som brukes til å skille fløte fra melka.|Anne Brit Flatin Borgen (2008)}} | ||
'''[[Fløte]]''' (nn. '''fløyte''') er den fettrike delen av [[melk]]a. Når rå melk står en tid vil fløta samle seg på toppen, og kan skummes av. Dette gjøres nå normalt i separatorer. Melka som blir igjen etter at fløten er skumma av kalles [[skumma melk]]. Fløte er råmaterialet i [[smør]]produksjon, og tilsettes i flere typer [[brunost]]. Den brukes også i bakst, sauser, desserter, iskrem og i kaffen. | '''[[Fløte]]''' (nn. '''fløyte''') er den fettrike delen av [[melk]]a. Når rå melk står en tid vil fløta samle seg på toppen, og kan skummes av. Dette gjøres nå normalt i separatorer. Melka som blir igjen etter at fløten er skumma av kalles [[skumma melk]]. Fløte er råmaterialet i [[smør]]produksjon, og tilsettes i flere typer [[brunost]]. Den brukes også i bakst, sauser, desserter, iskrem og i kaffen. | ||
<gallery> | |||
Fløte selges i flere varianter. Den | Fil:Annonse fra Nils Tvedts Maskinforretning i Gula Tidend 02.01. 1913.jpg|Nils Tvedt i [[Stavanger]] sverget til separatoren "Diabolo" i [[Gula Tidend]] 2. januar 1913. | ||
</gallery> | |||
Fløte selges i flere varianter. Den feteste er kremfløte, som har minst 35 % fett. Kremfløta er også spesiell ved at den ikke er [[homogenisering|homogenisert]]. Ved homogenisering knuses fettkulene i fløta, og den vil dermed ikke lenger kunne binde seg med luft til tykk krem. Annen fløte, som gjerne selges som kaffefløte eller matfløte, har lavere fettprosent og er homogenisert. Den kan også være sterilisert, hvilket gir lengre holdbarhet. Halvfet fløte må ha minst 10 % fett, mens vanlig fløte skal ha minst 20 %. | |||
[[Rømme]] lages ved at fløte syrnes. | [[Rømme]] lages ved at fløte syrnes. | ||
Sideversjonen fra 23. jul. 2020 kl. 08:00
Fløte (nn. fløyte) er den fettrike delen av melka. Når rå melk står en tid vil fløta samle seg på toppen, og kan skummes av. Dette gjøres nå normalt i separatorer. Melka som blir igjen etter at fløten er skumma av kalles skumma melk. Fløte er råmaterialet i smørproduksjon, og tilsettes i flere typer brunost. Den brukes også i bakst, sauser, desserter, iskrem og i kaffen.
Nils Tvedt i Stavanger sverget til separatoren "Diabolo" i Gula Tidend 2. januar 1913.
Fløte selges i flere varianter. Den feteste er kremfløte, som har minst 35 % fett. Kremfløta er også spesiell ved at den ikke er homogenisert. Ved homogenisering knuses fettkulene i fløta, og den vil dermed ikke lenger kunne binde seg med luft til tykk krem. Annen fløte, som gjerne selges som kaffefløte eller matfløte, har lavere fettprosent og er homogenisert. Den kan også være sterilisert, hvilket gir lengre holdbarhet. Halvfet fløte må ha minst 10 % fett, mens vanlig fløte skal ha minst 20 %.
Rømme lages ved at fløte syrnes.
Kilder
- Fløte i Store norske leksikon