Fløtningskanalen Femunden-Feragen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(en liten begynnelse. Mer kommer senere)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg|Tømmerrenne ved lille Langtjern.|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]|1905}}
{{thumb|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg|Tømmerrenne ved lille Langtjern.|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]|1905}}
'''[[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]]''' er et kanalanlegg med tilhørende tømmerrenner i tre som går mellom [[Femunden]] og [[Feragen]], gjennom Store og Lille Langtjern. Anlegget ble påbegynt i [[1714]], men ikke ferdigstilt før i [[1764]]. Mellom Femunden og Feragen gikk et vannskille,  da Femundens vann rant østover, inn i [[Sverige]], mens Feragens vann fløt vestover mot [[Glomma]]. Kanalen gjør at Femunden idag avgir vann både til Glomma og til [[Trysilelva]].
'''[[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]]''' er et kanalanlegg med tilhørende fire tømmerrenner bygget i tre som går mellom [[Femunden]] og [[Feragen]], gjennom Langtjern. Anlegget ble påbegynt i [[1714]], men ikke ferdigstilt før i [[1764]]. Mellom Femunden og Feragen gikk et vannskille,  da Femundens vann rant østover, inn i [[Sverige]], mens Feragens vann fløt vestover mot [[Glomma]]. Kanalen gjør at Femunden idag avgir vann både til Glomma og til [[Trysilelva]].


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Linje 10: Linje 10:
Det ble bygget buer med navn som Furubakken og Lorthølbua, som opprinnelig ble benyttet av tømmerhoggere og fløtere. Disse står fortsatt kan kan benyttes av turfolk.
Det ble bygget buer med navn som Furubakken og Lorthølbua, som opprinnelig ble benyttet av tømmerhoggere og fløtere. Disse står fortsatt kan kan benyttes av turfolk.


Kanalen og tømmerrennene var i bruk lenge etter at Røros Kobberverk sluttet å anvende dem. Da kobberverket begynte å fyre med steinkull på 1800-tallet, ble kanalen tatt i bruk av skogselskapene. Fløtningsruten var imidlertid ikke helt pålitelig dersom vårflommen var for liten og tømmeret kom da ikke fram før det påfølgende året. Tømmerfløtingen i kanalen opphørte i 1973. Deretter forfalt tømmerrennene, fram til anlegget ble restaurert i 1990 og det ble også bygget kopi av den gamle tømmerrennen til Ferangen.
Kanalen og de fire tømmerrennene var i bruk lenge etter at Røros Kobberverk sluttet å anvende dem. Da kobberverket begynte å fyre med steinkull på 1800-tallet, ble kanalen tatt i bruk av skogselskapene. Fløtningsruten var imidlertid ikke helt pålitelig dersom vårflommen var for liten og tømmeret kom da ikke fram før det påfølgende året. Tømmerfløtingen i kanalen opphørte i 1973. Deretter forfalt tømmerrennene, fram til anlegget ble restaurert i 1990 og det ble også bygget kopi av den gamle tømmerrennen til Ferangen.


Tømmerrennen til Feragen ble restaurert i 1990 og ble i 2010 en del av [[Verdensarven|verdensarvstedet]] [[Røros (tettsted)|Røros bergstad og Circumferensen]]. Den er ikke til for å dra kanoer gjennom renna, og det finnes egne båtdrag til å slepe båter på.
Tømmerrennen til Feragen ble restaurert i 1990 og ble i 2010 en del av [[Verdensarven|verdensarvstedet]] [[Røros (tettsted)|Røros bergstad og Circumferensen]]. Den er ikke til for å dra kanoer gjennom renna, og det finnes egne båtdrag til å slepe båter på.
Skribenter
95 763

redigeringer