Flatbygdene på Hedmarken: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Skattum Vang 1949.jpg|Flatbygdene har god landbruksjord. Her Skattum på Vang, nå i Hamar kommune.|Widerøes Flyveselskap|1949}} '''Flatbygdene på Hedmarken''' er en del av...) |
({{bm}}) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
* Anne Elgersma og Vidar Asheim: ''Landskapsregioner i Norge'', NIJOS 2/98 ([http://www.skogoglandskap.no/filearchive/Rapport_02_98.pdf pdf]) | * Anne Elgersma og Vidar Asheim: ''Landskapsregioner i Norge'', NIJOS 2/98 ([http://www.skogoglandskap.no/filearchive/Rapport_02_98.pdf pdf]) | ||
[[Kategori:Hedmarken]] | [[Kategori:Hedmarken]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 20. apr. 2023 kl. 10:32
Flatbygdene på Hedmarken er en del av silurbygdene på Østlandet. Området omfatter deler av kommunene Ringsaker, Hamar, Løten og Stange, det vil si kommunene i området Hedmarken. Den høyereliggende delen av disse kommunene regnes med til Hedmarksvidda. Som navnet tilsier er landskapet relativt flatt i denne delen av Hedmark, og med et jordsmonn basert på kambrosiluriske avsetninger er det svært godt jordbruksland. Kulturlandskapet i dette området går tilbake til jernalderen og bronsealderen. Silurbygdene fortsetter nedover på Romerike og i andre deler av Oslofeltet.
Flatbygdene har tradisjonelt hatt større gardsbruk enn man finner ellers i Hedmark; i dalførene har det ikke vært så enkelt å anlegge storgårder. Dette førte til at avstanden mellom storbonde og husmann kunne bli stor, både sosialt og økonomisk. Et eksempel på hvor hardt dette sitter i finner man i Ringsaker, der det fortsatt er en del av bondeslekt som er negative til at man framhever husmannssønnen Alf Prøysen som bygdas store sønn.
Kilder
- Anne Elgersma og Vidar Asheim: Landskapsregioner i Norge, NIJOS 2/98 (pdf)