Veiledere, Administratorer
173 721
redigeringer
(korrektur) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hertugdømmet Slesvig.png|Kart over [[Slesvig]] fram til 1866, Flensburg beliggende midt på kartet. Det rosa området ble overgitt fra [[Danmark]] til [[Preussen]] etter [[andre slesvigske krig]].}} | {{thumb|Hertugdømmet Slesvig.png|Kart over [[Slesvig]] fram til 1866, Flensburg beliggende midt på kartet. Det rosa området ble overgitt fra [[Danmark]] til [[Preussen]] etter [[andre slesvigske krig]].}} | ||
'''[[Flensburg]]''' (dansk: '''Flensborg''', sønderjysk: '''Flensborre''') er en kretsfri by (Kreisfreie Stadt) som ligger ved bunnen av Flensburgfjorden | '''[[Flensburg]]''' (dansk: '''Flensborg''', sønderjysk: '''Flensborre''') er en kretsfri by (Kreisfreie Stadt) som ligger ved bunnen av Flensburgfjorden i [[Slesvig]] i [[Tyskland]], nær grensen mot [[Danmark]]. Byen har 88 519 innbyggere (2017). | ||
== Historie == | == Historie == | ||
{{thumb|Folkeavstemning om Slesvig 1920.png|Resultatet av folkeavstemningen i 1920, og den nye grensen mellom Tyskland og Danmark. Det tyske flertallet i Flensburg var på ¾}} | {{thumb|Folkeavstemning om Slesvig 1920.png|Resultatet av folkeavstemningen i 1920, og den nye grensen mellom Tyskland og Danmark. Det tyske flertallet i Flensburg var på ¾.}} | ||
Flensburg var en dansk by i [[Slesvig|hertugdømmet Slesvig]], underlagt den danske kronen. Byen fikk byrettigheter i 1284, men var årene 1431 til 1460 under [[Holstein|hertugdømmet Holstein]] og fikk | Flensburg var en dansk by i [[Slesvig|hertugdømmet Slesvig]], underlagt den danske kronen. Byen fikk byrettigheter i 1284, men var i årene 1431 til 1460 under [[Holstein|hertugdømmet Holstein]] og fikk da en sterk tysk innvandring. Byen hørte under den danske kongen inntil den kom under [[Preussen]] i 1864 sammen med resten av Sør-Slesvig etter nederlaget i [[andre slesvigske krig]]. Adskillelsen fra Danmark rammet byen som handelsby, etter at den særlig på 1700-tallet hadde vært en viktig handelsby. I denne sterke handelsbyperioden utvandret også mange handelsmenn. De som kom til Norge, slo seg særlig ned i [[Trondheim]]. | ||
Det tyske nederlaget i [[første verdenskrig]] gjorde at Nord-Slesvig igjen ble dansk, og åpnet for en Flensborg-bevegelse i Nord- og Sør-Slesvig som krevde at byen ble tilbakeført til Danmark, men ved folkeavstemningen i 1920 stemte tre fjerdedeler for fortsatt tilknytning til Tyskland. Dette førte til en politiske | Det tyske nederlaget i [[første verdenskrig]] gjorde at Nord-Slesvig igjen ble dansk, og åpnet for en Flensborg-bevegelse i Nord- og Sør-Slesvig som krevde at byen ble tilbakeført til Danmark, men ved folkeavstemningen i 1920 stemte tre fjerdedeler for fortsatt tilknytning til Tyskland. Dette førte til en politiske krise i Danmark («Påskekrisen i 1920»). Den nye grensen ble trukket like nord for byen, noe som førte til at byen mistet en stor del av sitt oppland, og næringslivet ble på nytt hardt rammet. | ||
Ved den tyske kapitulasjonen etter [[andre verdenskrig]] i 1945 var Flensburg sete for admiral Karl Dönitz' regjering. Fram til 1951 hadde byen dansk flertall i bystyret og dansk overborgermester. I dag utgjør danskene rundt 25 % av befolkningen, og byen er fortsatt sentrum for det danske mindretall i Sør-Slesvig med danske skoler, foreningsliv etc. ''Flensborg Avis'' gis ut | Ved den tyske kapitulasjonen etter [[andre verdenskrig]] i 1945 var Flensburg sete for admiral Karl Dönitz' regjering. Fram til 1951 hadde byen dansk flertall i bystyret og dansk overborgermester. I dag utgjør danskene rundt 25 % av befolkningen, og byen er fortsatt sentrum for det danske mindretall i Sør-Slesvig med danske skoler, foreningsliv etc. ''Flensborg Avis'' gis ut i byen og er en dansk- og tyskspråklig avis som kommer ut seks ganger i uken med et opplag på om lag 7400. Avisen har lokalredaksjoner i [[Slesvig (by)|Slesvig by]] og Husum. Avisen er den eneste danskspråklige som utgis i [[Tyskland]], og utgis nå også på tysk etter at den i 1974 fusjonerte med den tyskspråklige, men likevel danskvennlige ''Südschleswigsche Heimatzeitung''. | ||
== Norske slekter fra Flensburg == | == Norske slekter fra Flensburg == | ||
*[[Hornemann]]. Kom til [[Trondheim]] med kjøpmann [[Henrik Hornemann (1644–1716)|Henrik Hornemann]] (1644–1716). | *[[Hornemann]]. Kom til [[Trondheim]] med kjøpmann [[Henrik Hornemann (1644–1716)|Henrik Hornemann]] (1644–1716). | ||
*[[Jürgensen (handelsmenn i Mosjøen)]], handelsmenn og skipsmeklere i [[Mosjøen]]. Asmus Jürgensen fra Flensburg kom i den første delen av 1800-tallet til [[Helgeland]]. | *[[Jürgensen (handelsmenn i Mosjøen)]], handelsmenn og skipsmeklere i [[Mosjøen]]. Asmus Jürgensen fra Flensburg kom i den første delen av 1800-tallet til [[Helgeland]]. | ||
*[[Lysholm]]. | *[[Lysholm]]. Som stamfar regnes kjøpmann i Flensburg, Hans Nissen Lysholm (1667–1717). Hans sønn [[Nicolay Hansen Lysholm (1697–1739)|Nicolay Hansen Lysholm]] (1697–1739), kjøpmann i Flensburg, flyttet til [[Trondheim]]. | ||
*[[Meincke]]. Medlemmer av slekta var kjøpmenn i Flensburg og slo seg på 1700-tallet ned i [[Trondheim]] og [[Kristiansund]]. | *[[Meincke]]. Medlemmer av slekta var kjøpmenn i Flensburg og slo seg på 1700-tallet ned i [[Trondheim]] og [[Kristiansund]]. | ||
*[[Møllmann]]. Som stamfar regnes rådsherre i Flensburg, Bernhard Møllmann (d. 1677). Slekten kom til Norge med hans sønnesønner [[Bernt Møllmann (1688–1759)|Bernt Møllmann]] (1688–1759) og [[Thomas Møllmann (1686–1762)|Thomas Møllmann]] (1686–1762), som begge ble kjøpmenn i [[Trondheim]]. | *[[Møllmann]]. Som stamfar regnes rådsherre i Flensburg, Bernhard Møllmann (d. 1677). Slekten kom til Norge med hans sønnesønner [[Bernt Møllmann (1688–1759)|Bernt Møllmann]] (1688–1759) og [[Thomas Møllmann (1686–1762)|Thomas Møllmann]] (1686–1762), som begge ble kjøpmenn i [[Trondheim]]. | ||
*[[Nansen]]. | *[[Nansen]]. Som stamfar regnes kjøpmann i Flensburg, Evert Nansen (d. 1613). Førstemann i Norge var sorenskriver [[Ancher Antoni Nansen (1729–1765)|Ancher Antoni Nansen]] (1729–1765). | ||
==Innvandrere fra Flensburg til Norge == | ==Innvandrere fra Flensburg til Norge == | ||
*[[Jørgen Asmus Christiansen]] (1796-1881), handelsmann | *[[Jørgen Asmus Christiansen]] (1796-1881), handelsmann. | ||
*[[Jens Adolph Eckell]] (1815-1887), kjøpmann | *[[Jens Adolph Eckell]] (1815-1887), kjøpmann. | ||
*[[Nicolai Feddersen]] (1699-1769), [[magistratspresident]] i [[Christiania]] | *[[Nicolai Feddersen]] (1699-1769), [[magistratspresident]] i [[Christiania]]. | ||
*[[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823), kjøpmann og reder, borgermester i Trondheim og stortingsmann i én periode. [[Justisråd]] og deretter [[etatsråd]]. | *[[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823), kjøpmann og reder, borgermester i Trondheim og stortingsmann i én periode. [[Justisråd]] og deretter [[etatsråd]]. | ||
*[[Nils Lauritsen (1540–1614)]], rådmann, borgermester og kongelig embetsmann i Tønsberg 1585-1598. [[Lagmann]] i Agder fra 1599 til 1604. | *[[Nils Lauritsen (1540–1614)]], rådmann, borgermester og kongelig embetsmann i Tønsberg 1585-1598. [[Lagmann]] i Agder fra 1599 til 1604. | ||
*[[Jens Mechlenborg (d. 1626)|Jens Mechlenborg]] (d. 1626), [[fogd]] på [[Nord-Helgeland]] | *[[Jens Mechlenborg (d. 1626)|Jens Mechlenborg]] (d. 1626), [[fogd]] på [[Nord-Helgeland]]. | ||
*[[Godberg Poulsen (1724-1799)|Godberg Poulsen]] (1724-1799), industribygger | *[[Godberg Poulsen (1724-1799)|Godberg Poulsen]] (1724-1799), industribygger. | ||
==Kilder == | ==Kilder == |