Fokstua stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side.)
 
m (Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»)
 
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Fokstua stasjon.jpeg|Fokstua stasjon. Tegnet av Erik Glosimodt, åpnet 1920.|Ukjent/Origo - Norske jernbanestasjoner}}
'''[[Fokstua stasjon|Fokstua]]''' på [[Dovrebanen]] er et av de meget forseggjorte stasjonsanleggene på strekningen over [[Dovrefjell]]. Som de andre på strekningen ble det tegnet av [[Erik Glosimodt]], arkitekten som døde bare 40 år gammel i [[Nidareidulykken]]. Han var en av flere prominente gjester på vei fra den offisielle åpningen av Dovrebanen i [[Oppdal stasjon|Oppdal]], på vei til [[Trondheim]].


'''Fokstua''' er et av de meget forseggjorte stasjonsanleggene på strekningen over [[Dovrefjell]]. Som de andre på strekningen ble det tegnet av Erik Glosimodt, arkitekten som døde bare 40 år gammel i [[Nidareidulykken]]. Han var en av flere prominente gjester på vei fra den offisielle åpningen av '''Dovrebanen''' i [[Oppdal stasjon|Oppdal]], på vei til [[Trondheim]]. <br />
Stasjonen ble oppført i [[1920]] nær Fokstugu fjellstue og åpnet i [[1921]] som del av den siste manglende biten av Dovrebanen. I tillegg til stasjonsbygningen har stasjonen et kombinert godshus/uthus.
Stasjonen ble oppført i [[1920]] nær Fokstugu fjellstue og åpnet i [[1921]] som del av den siste manglende biten av Dovrebanen. I tillegg til stasjonsbygningen har stasjonen et kombinert godshus/uthus.<br />
2 nordgående godstog (Gt. 5703 og Gt. 5705) og Ht. 405 hadde fram til 1958 ofte behov for assistanse fra Dombås og opp til Fokstua. Etter innføring av Di3 falt dette behovet bort. Stasjonen ble nedlagt i [[1990]], etter at den hadde blitt fjernstyrt i [[1968]], og stedet fungerer nå bare som fjernstyrt krysningsspor. Stasjonsanlegget ble fredet i [[1999]]. I den forbindelse er det utarbeidet et oppslag hos [[Riksantikvaren]] som detaljert beskriver anlegget og historien bak.
Stasjonen ble nedlagt i [[1990]], etter at den hadde blitt fjernstyrt i [[1968]], og stedet fungerer nå bare som fjernstyrt krysningsspor. Stasjonsanlegget ble fredet i [[1999]]. I den forbindelse er det utarbeidet et oppslag hos [[Riksantikvaren]] som detaljert beskriver anlegget og historien bak.
 
Fokstua stasjon ligger 361,65 km fra Oslo og 951 moh.  
Fokstua stasjon ligger 361,65 km fra [[Oslo S]] og 951 moh.  


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 16: Linje 16:


{{Samkult}}
{{Samkult}}
[[kategori: Jernbanelinjer]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
[[Kategori: Jernbanestasjoner]]
[[Kategori:Dovrebanen]]
[[Kategori: Dovrebanen]]
[[Kategori:Dovre kommune]]
[[Kategori: Midtre Gauldal kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1920]]
[[Kategori: Sør-Trøndelag fylke]]
[[Kategori:Opphør i 1990]]
[[Kategori: Etableringer i 1864]]
{{bm}}
[[Kategori: Opphør i 1990]]

Nåværende revisjon fra 19. nov. 2023 kl. 21:44

FokstuaDovrebanen er et av de meget forseggjorte stasjonsanleggene på strekningen over Dovrefjell. Som de andre på strekningen ble det tegnet av Erik Glosimodt, arkitekten som døde bare 40 år gammel i Nidareidulykken. Han var en av flere prominente gjester på vei fra den offisielle åpningen av Dovrebanen i Oppdal, på vei til Trondheim.

Stasjonen ble oppført i 1920 nær Fokstugu fjellstue og åpnet i 1921 som del av den siste manglende biten av Dovrebanen. I tillegg til stasjonsbygningen har stasjonen et kombinert godshus/uthus. 2 nordgående godstog (Gt. 5703 og Gt. 5705) og Ht. 405 hadde fram til 1958 ofte behov for assistanse fra Dombås og opp til Fokstua. Etter innføring av Di3 falt dette behovet bort. Stasjonen ble nedlagt i 1990, etter at den hadde blitt fjernstyrt i 1968, og stedet fungerer nå bare som fjernstyrt krysningsspor. Stasjonsanlegget ble fredet i 1999. I den forbindelse er det utarbeidet et oppslag hos Riksantikvaren som detaljert beskriver anlegget og historien bak.

Fokstua stasjon ligger 361,65 km fra Oslo S og 951 moh.

Kilder



5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.