323 355
redigeringer
Folkeavstemninga om EF-medlemskap 1972 (vis kilde)
Sideversjonen fra 5. okt. 2017 kl. 12:33
, 5. okt. 2017→Tida fram mot folkeavstemninga
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
==Tida fram mot folkeavstemninga== | ==Tida fram mot folkeavstemninga== | ||
{{thumb|Trygve Bratteli foto 1 mai 1969.jpg|Trygve Bratteli gjorde det klart at han ville gå av ved et nei-flertall. Her fotografert under en tale i 1969.|Ukjent / ArbArk}} | |||
Etter at søknaden ble sendt inn i 1970 ble det klart av nei-sida hadde et klart flertall, med over 70 prosent. Dette endra seg fram mot avstemninga, og det ble klart at resultatet på ingen måte var gitt. | Etter at søknaden ble sendt inn i 1970 ble det klart av nei-sida hadde et klart flertall, med over 70 prosent. Dette endra seg fram mot avstemninga, og det ble klart at resultatet på ingen måte var gitt. | ||
Statsminister [[Trygve Bratteli]] valgte å annonsere at han ville gå av ved et nei-flertall. Fra regjeringa og flertallet i Arbeiderpartiet ble det drevet en hard intern kampanje, med slagordet «En A-velger er en JA-velger». Det var stort engasjement på begge sider. Folkebevegelsen mot EEC var den største av organisasjonen, og hadde på det meste over 110 000 medlemmer. Aktiviteten på grasrota var viktig på begge sider, men det tydeligste folkelige engasjementet kom til syne på nei-sida. En viktig grunn til dette er at ja-sida hadde regjeringsapparatet og de fleste aviser på sin side, og ja-kampanjen dermed ofte bar preg av å være styrt fra toppen. | Statsminister [[Trygve Bratteli]] valgte å annonsere at han ville gå av ved et nei-flertall. Fra regjeringa og flertallet i Arbeiderpartiet ble det drevet en hard intern kampanje, med slagordet «En A-velger er en JA-velger». Det var stort engasjement på begge sider. Folkebevegelsen mot EEC var den største av organisasjonen, og hadde på det meste over 110 000 medlemmer. Aktiviteten på grasrota var viktig på begge sider, men det tydeligste folkelige engasjementet kom til syne på nei-sida. En viktig grunn til dette er at ja-sida hadde regjeringsapparatet og de fleste aviser på sin side, og ja-kampanjen dermed ofte bar preg av å være styrt fra toppen. | ||
==Avstemninga== | ==Avstemninga== | ||