Skribenter
53 310
redigeringer
m
→Tyskerbrakka
m (→Tyskerbrakka) |
m (→Tyskerbrakka) |
||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i [[Harstad Mandskor]] sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)|Sangens hus]] stod i Strandgata 36 før huset brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av [[Sigvart Bach]], [[Finn Owren |Finn Owren]] og [[Rikard Kaarbøs gate 10 (Harstad)|Peder Moen]], ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk [[Harstad Mandskor]] de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.<br /> | Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i [[Harstad Mandskor]] sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)|Sangens hus]] stod i Strandgata 36 før huset brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av [[Sigvart Bach]], [[Finn Owren |Finn Owren]] og [[Rikard Kaarbøs gate 10 (Harstad)|Peder Moen]], ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk [[Harstad Mandskor]] de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.<br /> | ||
I [[1956]] overtok ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen brakka. Den hadde da vært en enkel kafé der folk kunne kjøpe seg is, kaffe, vafler eller pølser i sommerhalvåret. Brakka ble pusset opp innvendig av de nye innehaverne, og den daværende unggutten og hobbymaleren, [[Karl Erik Harr]], fikk frie tøyler til å dekorere veggene med ulike motiver. Med til inventaret hørte også garn og kulørte lykter i taket. En severdighet var en utstoppet bjørn som tidligere hadde gått i en innhegning i Folkeparken. | I [[1956]] overtok ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen brakka. Den hadde da vært en enkel kafé der folk kunne kjøpe seg is, kaffe, vafler eller pølser i sommerhalvåret. Brakka ble pusset opp innvendig av de nye innehaverne, og den daværende unggutten og hobbymaleren, [[Karl Erik Harr]], fikk frie tøyler til å dekorere veggene med ulike motiver. Med til inventaret hørte også garn og kulørte lykter i taket. En severdighet [[Svartbjørner fra Canada til Harstad|var en utstoppet bjørn]] som tidligere hadde gått i en innhegning i Folkeparken. | ||
Etter at Leonardsens overtok, ble stedet fort populært. Her var det få naboer å forstyrre, og når godværet kom, åpnet danseplatten ute. Det ble ikke satt opp noen jukeboks. I stedet ga både soldater og sivilister bygningen musikalsk liv. Tilbudet var imidlertid sesongbetont der det lå et stykke fra sentrum. Men fordi det slo så godt an, bestemte ekteparet seg for å etablere noe tilsvarende inne i byen. | Etter at Leonardsens overtok, ble stedet fort populært. Her var det få naboer å forstyrre, og når godværet kom, åpnet danseplatten ute. Det ble ikke satt opp noen jukeboks. I stedet ga både soldater og sivilister bygningen musikalsk liv. Tilbudet var imidlertid sesongbetont der det lå et stykke fra sentrum. Men fordi det slo så godt an, bestemte ekteparet seg for å etablere noe tilsvarende inne i byen. | ||