Skribenter
53 300
redigeringer
Småpirk og onlyinclude + F-merkingsforslag
(Satt inn bilde av Fanny og Jann) |
(Småpirk og onlyinclude + F-merkingsforslag) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Folkeparken i Harstad.jpg|Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt både sommer og vinter med stor aktivitet i turløypene i området.|Gunnar Reppen 2008.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Folkeparken i Harstad.jpg|Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt både sommer og vinter med stor aktivitet i turløypene i området.|Gunnar Reppen 2008.}} | ||
Da '''Folkeparken''' i [[Harstad]] ble formelt opprettet ved vedtak i bystyret 26. oktober [[1947]] hadde «en komité» arbeidet med saken i mer enn to år. Denne komiteen så for seg et område sentrert omkring Grunnvannet, som kunne danne utgangspunktet for en folkepark i Harstad. 24. juni 1947 ble parkområdet høytidelig overlevert til Harstads innbyggere, på en festlig tilstelning der St. Hans også ble feiret. | |||
Da '''Folkeparken''' i [[Harstad]] ble formelt opprettet ved vedtak i bystyret 26. oktober [[1947]] hadde «en komité» arbeidet med saken i mer enn to år. Denne komiteen så for seg et område sentrert omkring Grunnvannet, som kunne danne utgangspunktet for en folkepark i Harstad. 24. juni ble parkområdet høytidelig overlevert til Harstads innbyggere, på en festlig tilstelning der St. Hans også ble feiret. | |||
For å få et tilfredsstillende område, var det nødvendig å erverve noe areal på nordsiden av Grunnvannet. Einar Henriksen og Kristine Hansen solgte sine parseller til kommunen for 10.000 kroner, mens [[Aage Rønning]] forærte sin parsell uten vederlag. | For å få et tilfredsstillende område til formålet, var det nødvendig å erverve noe areal på nordsiden av Grunnvannet. Einar Henriksen og Kristine Hansen solgte sine parseller til kommunen for 10.000 kroner, mens [[Aage Rønning]] forærte sin parsell uten vederlag.</onlyinclude> | ||
== Ideen == | == Ideen == | ||
I mellomkrigstida reiste Harstad-folk hytter i nærområdet, i hovedsak i områdene sør for byen – | I mellomkrigstida reiste Harstad-folk hytter i nærområdet, i hovedsak i områdene sør for byen – rundt Storvann nord, men også i Harstadskaret og det vi seinere kjenner som Folkeparen med tilliggende områder. Verftseier og aktet andretenor i [[Harstad Mandskor]], [[Sigvart Bach]] og kona Gyda bygde sitt Soria Moria, som de døpte «Årvak» i Skaret. | ||
Sigvart Bach hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]], som han ga navnet [[Bachs Verksted]] i 1929. Han var en ihuga friluftsmann som visste å sette pris på «Guds frie natur». Bach hadde gått svanger med ideen til en folkepark i Harstad i noen tid, før han sommeren [[1945]] besluttet å få den satt ut i livet. Han sammenkalte en gruppe mennesker som han | Sigvart Bach hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]], som han ga navnet [[Bachs Verksted]] i 1929. Han var en ihuga friluftsmann som visste å sette pris på «Guds frie natur». Bach hadde gått svanger med ideen til en folkepark i Harstad i noen tid, før han sommeren [[1945]] besluttet å få den satt ut i livet. Han sammenkalte en gruppe mennesker som han mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på Årvak mandag den 13. august. | ||
{{thumb høyre|Korsangere på stevne.jpg|Peder Moen og Sigvart Bach, som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av Harstad Mandskor - var også "primuser" i | {{thumb høyre|Korsangere på stevne.jpg|Peder Moen og Sigvart Bach, som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av Harstad Mandskor - var også "primuser" for å få en Folkepark i Harstad. |Harstad Mandskor - Sør-Troms Museum.}} | ||
== Starten == | == Starten == | ||
Sigvart Bach ønsket 16 gjester velkommen til møtet i hytta der han og kona var verter | Sigvart Bach ønsket 16 gjester velkommen til møtet i hytta der han og kona var verter. Han ga en nærmere orientering om sin store idé før hele selskapet gikk inn i terrenget for å iaktta det påtenkte området. | ||
Vel tilbake i hytta ble de enige om omfanget av arealet som burde inngå i parken. Harstad kommune burde få omdefinert det området av den tidligere Giæver-eiendommen; fra utmarksgjerdet, begrenset i øst av veien til Harstadvannet. Dessuten så man for seg at det areal som på utskiftningskart av [[1926]] er begrenset av kote 105 og grensen mot øvre og nedre [[Sama]], som var henholdsvis Theodor og M. Henriksens eiendom og John Rønnings eiendom. | Vel tilbake i hytta ble de enige om omfanget av arealet som burde inngå i parken. Harstad kommune burde få omdefinert det området av den tidligere Giæver-eiendommen; fra utmarksgjerdet, begrenset i øst av veien til Harstadvannet. Dessuten så man for seg at det areal som på utskiftningskart av [[1926]] er begrenset av kote 105 og grensen mot øvre og nedre [[Sama]], som var henholdsvis Theodor og M. Henriksens eiendom og John Rønnings eiendom. | ||
| Linje 111: | Linje 110: | ||
== Folkepark til evig tid == | == Folkepark til evig tid == | ||
Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst når de formulerte skjøteteksten: | <onlyinclude>Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst når de formulerte skjøteteksten: | ||
«Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål». | «Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».</onlyinclude> | ||
Skjøtet, som også beskriver hvilke parter som var blitt utskilt og at både Henriksen og Hansen | Skjøtet, som også beskriver hvilke parter som var blitt utskilt og at både Henriksen og Hansen ga Harstad kommune forkjøpsrett til de delene av deres eiendommer som i nord og vest ligger mellom parsellen og Sama, «idet forkjøpsretten skal utnyttes til utvidelse av parkområdet». | ||
I tillegg til eierne skrev også Bergljot Henriksen og Haldis Rønning – som selgernes hustruer at de samtykket i overdragelsen. Peder Moen og Sigv. Bach bekreftet riktigheten av underskriftene. | I tillegg til eierne skrev også Bergljot Henriksen og Haldis Rønning – som selgernes hustruer at de samtykket i overdragelsen. Peder Moen og Sigv. Bach bekreftet riktigheten av underskriftene. | ||
| Linje 126: | Linje 125: | ||
== Offisiell åpning == | == Offisiell åpning == | ||
Begge byens aviser; [[Høyre]]-avisa Harstad Tidende og [[Ap]]-avisa [[Folkeviljen]] gjorde sitt til at tilstrømmingen av organisasjoner og folk skulle bli størst mulig til en godt organisert og vel planlagt St. Hans-feiring i det som skulle | Begge byens aviser; [[Høyre]]-avisa Harstad Tidende og [[Ap]]-avisa [[Folkeviljen]] gjorde sitt til at tilstrømmingen av organisasjoner og folk skulle bli størst mulig til en godt organisert og vel planlagt St. Hans-feiring i det som skulle bli Harstad Folkepark i 1947. | ||
Det ble da også et ikke ubetydelig antall faner og flagg med sangkor, speidere, musikk-korps og andre som banet seg veg fra det man seinere kjenner som [[Harstad Stadion]] langs [[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]] og opp [[Skarvegen]], til de kom fram ved danseplatten og tyskerbrakkene ved inngangen til parken der de ble ønsket velkommen av flerfoldige voksne og barn, samlet for å lytte til – og gledes over siste tilvekst til byens fornøyelsesliv og samlende fritidsarena på godt og vel 100 mål. | Det ble da også et ikke ubetydelig antall faner og flagg med sangkor, speidere, musikk-korps og andre som banet seg veg fra det man seinere kjenner som [[Harstad Stadion]] langs [[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]] og opp [[Skarvegen]], til de kom fram ved danseplatten og tyskerbrakkene ved inngangen til parken der de ble ønsket velkommen av flerfoldige voksne og barn, der flere hadde slått opp telt og alle var samlet for å lytte til – og gledes over siste tilvekst til byens fornøyelsesliv og samlende fritidsarena på godt og vel 100 mål. | ||
Som seg hør og bør; en prolog ble først lest – av Finn Owren som også hadde skrevet den. Deretter spilte [[Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge|Divisjonsmusikken]] [[Edvard Grieg|Grieg]]s Norsk dans nr. 2. Sigvart Bach, som hadde fått det hele i gang, ønsket alle velkommen på vegne av det avisene kalte «den selvbestaltede parkkomite». Han ga en kort orientering om formålet og forarbeidet med å få tiltaket opp å stå, som var gjort i ren og skjær kjærlighet til byen og dens innbyggere. Byen har fortjent en folkepark, sa Bach avslutningsvis, og overleverte den til Harstads innbyggere ved fungerende ordfører [[Hans Fredrik Giæver (1910-1982)|Hans Fredrik Giæver]] ([[NKP]]). | Som seg hør og bør; en prolog ble først lest – av Finn Owren som også hadde skrevet den. Deretter spilte [[Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge|Divisjonsmusikken]] [[Edvard Grieg|Grieg]]s Norsk dans nr. 2. Sigvart Bach, som hadde fått det hele i gang, ønsket alle velkommen på vegne av det avisene kalte «den selvbestaltede parkkomite». Han ga en kort orientering om formålet og forarbeidet med å få tiltaket opp å stå, som var gjort i ren og skjær kjærlighet til byen og dens innbyggere. Byen har fortjent en folkepark, sa Bach avslutningsvis, og overleverte den til Harstads innbyggere ved fungerende ordfører [[Hans Fredrik Giæver (1910-1982)|Hans Fredrik Giæver]] ([[NKP]]). | ||
I sin takketale poengterte Giæver byens unge alder; «knapt konfirmasjonsalder», men han viste også til den rivende utvikling samfunnet gjennomgikk, og de mange grønne lunger som derved var gått tapt – hvorfor folkepark-tiltaket kom som bestilt. Han utropte så et leve og 3x3 hurra for komiteens samfunnsengasjement og for byen. | I sin takketale poengterte Giæver byens unge alder; «knapt konfirmasjonsalder», men han viste også til den rivende utvikling samfunnet gjennomgikk, og de mange grønne lunger som derved var gått tapt – hvorfor folkepark-tiltaket kom som bestilt. Han utropte så et leve og 3x3 hurra for komiteens samfunnsengasjement og for byen. | ||
| Linje 140: | Linje 139: | ||
Harstad kommunes innbyggere hadde fått en lenge etterlengtet grønn lunge, til å puste i. Eller som Sigvart Bach sa det i et notat fra februar 1958: | Harstad kommunes innbyggere hadde fått en lenge etterlengtet grønn lunge, til å puste i. Eller som Sigvart Bach sa det i et notat fra februar 1958: | ||
{{sitat|Måtte Gud give at alle som får noe å gjøre med disse papirer og de eiendommer som de hjemler, måtte få den samme glede som vi har hatt, vi som startet. | |||
Da vet vi med sikkerhet at Folkeparken for alltid vil vedbli å være det fredens Paradis i Guds frie natur, som alle kan gledes | Da vet vi med sikkerhet at Folkeparken for alltid vil vedbli å være det fredens Paradis i Guds frie natur, som alle kan gledes ved.}} | ||
== Bjørner i parken == | == Bjørner i parken == | ||
{{thumb høyre|Jann og Fanny.jpg|Jann Sørensen fra Harstad avtjente verneplikten under oberst Ole Reistad på Bardufoss. Med sitt medfødte dyretekke falt det naturlig at han ble bjørne-vokter og -lufter. Her er det Fanny som får en godbit.|Ukjent.}} | {{thumb høyre|Jann og Fanny.jpg|Jann Sørensen fra Harstad avtjente verneplikten under oberst [[Ole Reistad]] på Bardufoss. Med sitt medfødte dyretekke falt det naturlig at han ble bjørne-vokter og -lufter. Her er det Fanny som får en godbit.|Ukjent.}} | ||
Folkeparkens stiftere og midlertidige styre la seg ikke på latsida etter åpningen. Det gjaldt å holde ideene, formen og bruksområdetankene varme. | Folkeparkens stiftere og midlertidige styre la seg ikke på latsida etter åpningen. Det gjaldt å holde ideene, formen og bruksområdetankene varme. | ||
29. september i [[1950]] sto følgende overskrift over to spalter i Harstad Tidende: | 29. september i [[1950]] sto følgende overskrift over to spalter i Harstad Tidende: | ||
| Linje 179: | Linje 178: | ||
[[Kategori:Parker]] | [[Kategori:Parker]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:F-merkingsforslag]] | |||
{{artikkelkoord|68.79492|N|16.50488|Ø}} | {{artikkelkoord|68.79492|N|16.50488|Ø}} | ||