Skribenter
53 300
redigeringer
m
Korrektur
m (Korrektur) |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Da '''Folkeparken''' i [[Harstad]] ble formelt opprettet ved vedtak i bystyret 26. oktober [[1947]] hadde «en komité» arbeidet med saken i mer enn to år. Denne komiteen så for seg et område sentrert omkring Grunnvannet, som kunne danne utgangspunktet for en folkepark i Harstad. 24. juni 1947 ble parkområdet høytidelig overlevert til Harstads innbyggere, på en festlig tilstelning der St. Hans også ble feiret. | Da '''Folkeparken''' i [[Harstad]] ble formelt opprettet ved vedtak i bystyret 26. oktober [[1947]] hadde «en komité» arbeidet med saken i mer enn to år. Denne komiteen så for seg et område sentrert omkring Grunnvannet, som kunne danne utgangspunktet for en folkepark i Harstad. 24. juni 1947 ble parkområdet høytidelig overlevert til Harstads innbyggere, på en festlig tilstelning der St. Hans også ble feiret. | ||
For å få et tilfredsstillende område til formålet, var det nødvendig å erverve noe areal på nordsiden av Grunnvannet. Einar Henriksen og Kristine Hansen solgte sine parseller | For å få et tilfredsstillende område til formålet, var det nødvendig å erverve noe areal på nordsiden av Grunnvannet. Einar Henriksen og Kristine Hansen solgte sine parseller for 10.000 kroner, mens [[Aage Rønning]] forærte sin parsell uten vederlag.</onlyinclude> | ||
== Ideen == | == Ideen == | ||
I mellomkrigstida reiste Harstad-folk hytter i nærområdet, i hovedsak i områdene sør for byen – rundt Storvann nord, men også i Harstadskaret og det vi seinere kjenner som | I mellomkrigstida reiste Harstad-folk hytter i nærområdet, i hovedsak i områdene sør for byen – rundt Storvann nord, men også i Harstadskaret og det vi seinere kjenner som Folkeparken med tilliggende områder. Verftseier og aktet andretenor i [[Harstad Mandskor]], [[Sigvart Bach]] og kona Gyda bygde sitt Soria Moria, som de døpte «Årvak» i Skaret. | ||
Sigvart Bach hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]], som han ga navnet [[Bachs Verksted]] i 1929. Han var en ihuga friluftsmann som visste å sette pris på «Guds frie natur». Bach hadde gått svanger med ideen til en folkepark i Harstad i noen tid, før han sommeren [[1945]] besluttet å få den satt ut i livet. Han sammenkalte en gruppe mennesker som han mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på Årvak mandag den 13. august. | Sigvart Bach hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]], som han ga navnet [[Bachs Verksted]] i 1929. Han var en ihuga friluftsmann som visste å sette pris på «Guds frie natur». Bach hadde gått svanger med ideen til en folkepark i Harstad i noen tid, før han sommeren [[1945]] besluttet å få den satt ut i livet. Han sammenkalte en gruppe mennesker som han mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på Årvak mandag den 13. august. | ||
{{thumb høyre|Korsangere på stevne.jpg|Peder Moen og Sigvart Bach, som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av Harstad Mandskor - var også "primuser" for å få en Folkepark i Harstad. |Harstad Mandskor - Sør-Troms Museum.}} | {{thumb høyre|Korsangere på stevne.jpg|Peder Moen og Sigvart Bach, som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av Harstad Mandskor - var også "primuser" for å få en Folkepark i Harstad. |Harstad Mandskor - Sør-Troms Museum.}} | ||
| Linje 113: | Linje 113: | ||
«Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».</onlyinclude> | «Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».</onlyinclude> | ||
Skjøtet, som også beskriver hvilke parter som var blitt utskilt og at både Henriksen og Hansen | Skjøtet, som også beskriver hvilke parter som var blitt utskilt og at både Henriksen og Hansen ville selge mer av de delene av deres eiendommer som i nord og vest ligger mellom parsellen og Sama, men da slik at dette skulle utnyttes til utvidelse av parkområdet. | ||
I tillegg til eierne skrev også Bergljot Henriksen og Haldis Rønning – som selgernes hustruer at de samtykket i overdragelsen. Peder Moen og Sigv. Bach bekreftet riktigheten av underskriftene. | I tillegg til eierne skrev også Bergljot Henriksen og Haldis Rønning – som selgernes hustruer at de samtykket i overdragelsen. Peder Moen og Sigv. Bach bekreftet riktigheten av underskriftene. | ||
| Linje 131: | Linje 131: | ||
I sin takketale poengterte Giæver byens unge alder; «knapt konfirmasjonsalder», men han viste også til den rivende utvikling samfunnet gjennomgikk, og de mange grønne lunger som derved var gått tapt – hvorfor folkepark-tiltaket kom som bestilt. Han utropte så et leve og 3x3 hurra for komiteens samfunnsengasjement og for byen. | I sin takketale poengterte Giæver byens unge alder; «knapt konfirmasjonsalder», men han viste også til den rivende utvikling samfunnet gjennomgikk, og de mange grønne lunger som derved var gått tapt – hvorfor folkepark-tiltaket kom som bestilt. Han utropte så et leve og 3x3 hurra for komiteens samfunnsengasjement og for byen. | ||
Underholdningskreftene som var til stede | Underholdningskreftene som var til stede framførte «Ved tjernet» og «Vikingeminner» ved Harstad Mandskor. Så slapp blandakorene [[Vårbud (Harstad)|Vårbud]] og [[Toneveld (Harstad)|Toneveld]] til med fellesnumrene «Fram då frendar» og «Barndomsminner fra Nordland». | ||
Da det ble tid for å tenne bålet stilte både Divisjonsmusikken og [[Harstad Janitsjar|Ungdomskorpset]] opp med feiende dansbare rytmer – slik at danseplatten raskt ble alt for liten. | Da det ble tid for å tenne bålet stilte både Divisjonsmusikken og [[Harstad Janitsjar|Ungdomskorpset]] opp med feiende dansbare rytmer – slik at danseplatten raskt ble alt for liten. | ||