Skribenter
95 108
redigeringer
Folketeaterbygningen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Litteratur og kilder
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Folketeaterbygningen i Oslo A-70091 Ua 0003 091.jpg|Folketeaterbygningen sett fra Youngstorget.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | {{thumb|Folketeaterbygningen i Oslo A-70091 Ua 0003 091.jpg|Folketeaterbygningen sett fra Youngstorget.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | ||
{{thumb|Storgata 21-23 Oslo Folketeaterbygningen.JPG|Bygningen sett fra Storgata.|Chris Nyborg|2013}} | {{thumb|Storgata 21-23 Oslo Folketeaterbygningen.JPG|Bygningen sett fra Storgata.|Chris Nyborg|2013}} | ||
'''[[Folketeaterbygningen]]''' i [[Oslo]] har adresse [[Youngstorget]] 2 og [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 21–23 – de to sidene er forbunet av [[Folketeaterpassasjen]] som går tvers gjennom bygningen. Den ble oppført 1932–1935 for [[Folketeatret]], men er for mange først og fremst kjent som [[Arbeiderpartiet]]s hovedkontor. Bygningen ble freda i 2009. | '''[[Folketeaterbygningen]]''' i [[Oslo]] har adresse [[Youngstorget]] 2 og [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 21–23 – de to sidene er forbunet av [[Folketeaterpassasjen]] som går tvers gjennom bygningen. Den ble oppført 1932–1935 for [[Folketeatret]], men er for mange først og fremst kjent som [[Arbeiderpartiet]]s hovedkontor. Bygningen ble freda i 2009. | ||
| Linje 13: | Linje 12: | ||
==Teatret== | ==Teatret== | ||
{{thumb|Operaen folketeatret.jpg|Salen til [[Den Norske Opera]] i bygningen, sett fra scenen.|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]|1965}} | |||
Det ble i første omgang noe folketeater i Folketeaterbygningen. Økonomien hadde bare blitt verre utover i 1930-åra, , og i stedet åpna kinoen [[Verdensteatret]] der i desember 1935. Den ble svært populær, ikke minst fordi den viste mange amerikanske filmer. Under [[andre verdenskrig]] ble kinoen overtatt av [[Wehrmacht]] og brukt av tyske soldater som velferdstilbud – og propagandakanal. | Det ble i første omgang noe folketeater i Folketeaterbygningen. Økonomien hadde bare blitt verre utover i 1930-åra, , og i stedet åpna kinoen [[Verdensteatret]] der i desember 1935. Den ble svært populær, ikke minst fordi den viste mange amerikanske filmer. Under [[andre verdenskrig]] ble kinoen overtatt av [[Wehrmacht]] og brukt av tyske soldater som velferdstilbud – og propagandakanal. | ||
Først i 1952 fikk Folketeaterbygningen endelig sitt folketeater. Åpningsforestillingen ''Tante Ulrikke'' av [[Gunnar Heiberg]] hadde premiere 24. november 1952. [[Hans Jacob Nilsen]] var første teatersjef, og leda Folketeatret fram til 1955. Han markerte seg med kunstnerisk bredde gjennom en rekke populære oppsetninger. [[Jens Gunderssen (teatersjef)|Jens Gunderssen]] tok over i 1955, og også i hans tid hadde de flere svært vellykka oppsetninger, ikke minst ''Anne Franks dagbok'' og den første norske oppsetninga av ''My Fair Lady''. Samtidig viste det seg at det var vanskelig å drive teatret. Da ideen kom i 1918 var klasseskillet mellom arbeidere og borgerskap svært tydelig. Krigen og den nasjonale dugnaden som fulgte den hadde brutt ned barrierene, og det var i 1950-åra ikke lenger slik at arbeiderklassen automatisk trakk til et folketeater. Konkurransen med de etablerte teatrene var for stor, og i 1959 måtte teatret legge ned. | Først i 1952 fikk Folketeaterbygningen endelig sitt folketeater. Åpningsforestillingen ''Tante Ulrikke'' av [[Gunnar Heiberg]] hadde premiere 24. november 1952. [[Hans Jacob Nilsen]] var første teatersjef, og leda Folketeatret fram til 1955. Han markerte seg med kunstnerisk bredde gjennom en rekke populære oppsetninger. [[Jens Gunderssen (teatersjef)|Jens Gunderssen]] tok over i 1955, og også i hans tid hadde de flere svært vellykka oppsetninger, ikke minst ''Anne Franks dagbok'' og den første norske oppsetninga av ''My Fair Lady''. Samtidig viste det seg at det var vanskelig å drive teatret. Da ideen kom i 1918 var klasseskillet mellom arbeidere og borgerskap svært tydelig. Krigen og den nasjonale dugnaden som fulgte den hadde brutt ned barrierene, og det var i 1950-åra ikke lenger slik at arbeiderklassen automatisk trakk til et folketeater. Konkurransen med de etablerte teatrene var for stor, og i 1959 måtte teatret legge ned. | ||
[[Den Norske Opera]] etablerte seg i bygningen | [[Den Norske Opera]] under ledelse av [[Kirsten Flagstad]] etablerte seg i bygningen og hadde sin åpningsforestillling her 16. februar 1959. I tillegg ble teaterscenen drevet videre av [[Oslo Nye Teater]], en sammenslutning mellom Folketeatret og [[Det Nye Teater]]. I 1960-åra var det mye fokus på barneteater der. Operaen var i bygningen helt til 2007, da de flytta over til den nye bygningen i [[Bjørvika]]. | ||
==Andre virksomheter== | ==Andre virksomheter== | ||
| Linje 29: | Linje 28: | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}}. | * {{Oslo byleksikon 2010}}. | ||
* [https://www.nb.no/opera/folketeater.php Om bygningen] hos [[Nasjonalbiblioteket]] | |||
* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 158, 176–177, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007102900027|side=161}} | |||
[[kategori:Bygninger]] | [[kategori:Bygninger]] | ||