Folketeaterbygningen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 15: Linje 15:
Det ble i første omgang noe folketeater i Folketeaterbygningen. Økonomien hadde bare blitt verre utover i 1930-åra, , og i stedet åpna kinoen [[Verdensteatret]] der i desember 1935. Den ble svært populær, ikke minst fordi den viste mange amerikanske filmer. Under [[andre verdenskrig]] ble kinoen overtatt av [[Wehrmacht]] og brukt av tyske soldater som velferdstilbud – og propagandakanal.  
Det ble i første omgang noe folketeater i Folketeaterbygningen. Økonomien hadde bare blitt verre utover i 1930-åra, , og i stedet åpna kinoen [[Verdensteatret]] der i desember 1935. Den ble svært populær, ikke minst fordi den viste mange amerikanske filmer. Under [[andre verdenskrig]] ble kinoen overtatt av [[Wehrmacht]] og brukt av tyske soldater som velferdstilbud – og propagandakanal.  


Først i 1952 fikk Folketeaterbygningen endelig sitt folketeater. Åpningsforestillingen ''Tante Ulrikke'' av [[Gunnar Heiberg]] hadde premiere 24. november 1952. [[Hans Jacob Nilsen]] var første teatersjef, og leda Folketeatret fram til 1955. Han markerte seg med kunstnerisk bredde gjennom en rekke populære oppsetninger. [[Jens Gunderssen (teatersjef)|Jens Gunderssen]] tok over i 1955, og også i hans tid hadde de flere svært vellykka oppsetninger, ikke minst ''Anne Franks dagbok'' og den første norske oppsetninga av ''My Fair Lady''. Samtidig viste det seg at det var vanskelig å drive teatret. Da ideen kom i 1918 var klasseskillet mellom arbeidere og borgerskap svært tydelig. Krigen og den nasjonale dugnaden som fulgte den hadde brutt ned barrierene, og det var i 1950-åra ikke lenger slik at arbeiderklassen automatisk trakk til et folketeater. Konkurransen med de etablerte teatrene var for stor, og i 1959 måtte teatret legge ned.  
Først i 1952 fikk Folketeaterbygningen endelig sitt folketeater. Åpningsforestillingen ''Tante Ulrikke'' av [[Gunnar Heiberg]] hadde premiere 24. november 1952. [[Hans Jacob Nilsen]] var første teatersjef, og leda Folketeatret fram til 1955. Han markerte seg med kunstnerisk bredde gjennom en rekke populære oppsetninger. [[Jens Gunderssen]] tok over i 1955, og også i hans tid hadde de flere svært vellykka oppsetninger, ikke minst ''Anne Franks dagbok'' og den første norske oppsetninga av ''My Fair Lady''. Samtidig viste det seg at det var vanskelig å drive teatret. Da ideen kom i 1918 var klasseskillet mellom arbeidere og borgerskap svært tydelig. Krigen og den nasjonale dugnaden som fulgte den hadde brutt ned barrierene, og det var i 1950-åra ikke lenger slik at arbeiderklassen automatisk trakk til et folketeater. Konkurransen med de etablerte teatrene var for stor, og i 1959 måtte teatret legge ned.  


[[Den Norske Opera]] under ledelse av [[Kirsten Flagstad]] etablerte seg i bygningen og hadde sin åpningsforestillling her 16. februar 1959. I tillegg ble teaterscenen drevet videre av [[Oslo Nye Teater]], en sammenslutning mellom Folketeatret og [[Det Nye Teater]]. I 1960-åra var det mye fokus på barneteater der. Operaen var i bygningen helt til 2007, da de flytta over til den nye bygningen i [[Bjørvika]].
[[Den Norske Opera]] under ledelse av [[Kirsten Flagstad]] etablerte seg i bygningen og hadde sin åpningsforestillling her 16. februar 1959. I tillegg ble teaterscenen drevet videre av [[Oslo Nye Teater]], en sammenslutning mellom Folketeatret og [[Det Nye Teater]]. I 1960-åra var det mye fokus på barneteater der. Operaen var i bygningen helt til 2007, da de flytta over til den nye bygningen i [[Bjørvika]].
Skribenter
95 090

redigeringer