Skribenter
95 749
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Folkevæpningssamlagene''' (Folkevæbningssamlag) var landsomfattende sammenslutninger av frivillige skytterlag i perioden [[1881]]-[[1892]]. Samlagene oppsto som følge av misnøye med den offisielle skytterlagsforeningen fra 1861, [[Centralforeningen for | <onlyinclude>'''Folkevæpningssamlagene''' (Folkevæbningssamlag) var landsomfattende sammenslutninger av frivillige skytterlag i perioden [[1881]]-[[1892]]. Samlagene oppsto som følge av misnøye med den offisielle skytterlagsforeningen fra 1861, [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]]. Venstrevennlige medlemmer brøt ut av Centralforeningen og dannet folkevæpningssamlag. | ||
Det første folkevæpningssamlaget ble stiftet etter initiativ fra amtsskolebestyrer, cand. real. [[Ole Five]] på et møte for representanter fra skytterlagene i [[Nordre Trondhjems amt]] [[29. januar]] [[1881]]. Laget fikk navnet [[Indtrøndelagen og Namdals Folkevæpningssamlag]], og Five ble kalt skyttergeneralen. Kjerneområdene for samlagene var spesielt Nord-Trøndelag og Telemark. Vestlandet kom med da [[Mørernes og Romsdals Folkevæbningssamlag]] og [[Firda- og Sygna folkevæbningssamlag]] ble stiftet i 1882. Allerede i 1883 hadde organisasjonen omkring 9000 medlemmer som var fordelt på 300 lokallag og 15 større regionale lag i 12 [[amt]]. Bare et par år etter var medlemstallet steget til 13 000, og i 1892 var tallet 18 000. </onlyinclude> | Det første folkevæpningssamlaget ble stiftet etter initiativ fra amtsskolebestyrer, cand. real. [[Ole Five]] på et møte for representanter fra skytterlagene i [[Nordre Trondhjems amt]] [[29. januar]] [[1881]]. Laget fikk navnet [[Indtrøndelagen og Namdals Folkevæpningssamlag]], og Five ble kalt skyttergeneralen. Kjerneområdene for samlagene var spesielt Nord-Trøndelag og Telemark. Vestlandet kom med da [[Mørernes og Romsdals Folkevæbningssamlag]] og [[Firda- og Sygna folkevæbningssamlag]] ble stiftet i 1882. Allerede i 1883 hadde organisasjonen omkring 9000 medlemmer som var fordelt på 300 lokallag og 15 større regionale lag i 12 [[amt]]. Bare et par år etter var medlemstallet steget til 13 000, og i 1892 var tallet 18 000. </onlyinclude> | ||