Folkheim (Vestre Toten gnr. 60/11)

Folkheim, adresse Gjestrumvegen 10, er et tidligere forsamlingslokale og nåværende boligeiendom i Bøverbru sentrum i Vestre Toten. Grunnen er fradelt fra gnr. 60/6 Kluften, som i sin tur var utskilt fra prestegarden, Kallerud. Tomta er på drøyt et mål.

Folkheim
Folkheim, gnr. 60-11 i Vestre Toten.jpg
Foto: Tor Olav Haugland 2021
Sted: Bøverbru
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 60
Bnr: 11
Folkheim, Bøverbru, Vestre Toten. Annonser for en del arrangementer på Folkheim mellom 1930 og 1958.

Skylddeling av eiendommen ble tinglyst 15.april 1914.[1] Skjøtet ble tinglyst samme dag, selger var Karl Kluften og prisen kr 100. Kjøpet ble gjort i samarbeid mellom to foreninger: Losje Friheimen, og Aas Venstre- og arbeiderforening. Selv var Karl Kluften aktiv i sistnevnte forening.

Til å finansiere bygging og innredning tok eierne opp et pantelån på kr 4500.[2] Bygningsmaterialer til Folkheim skaffet man seg fra den gamle skolebygningen på Sagvoll i Veståsen da den ble revet og erstattet med ny skole i 1913.[3]

Folkheim ble mye brukt til ulike foreningsmøter og andre sammenkomster. Dansetilstelninger var også populært, og da jazzen kom til Bøverbru ble det annonsert dans til jazzband i februar 1930.[4]

Fordelingen mellom de opprinnelige eierne ble endret et par ganger. I 1923 var det Venstre- og arbeiderforeningen som overtok Losjens andel.[5] I 1932 skjedde eierbytte i motsatt retning, da Venstre og arbeiderforeningen overdro Folkheim til Losje Friheimen.[6]

Det var et beboelsesrom på Folkheim. «Ledig værelse på "Folkheim", Bøverbru, utleies mot rengjøring og fyring i lokalet» kunne det stå i en annonse.[7] I valgmanntallet 1918 var det stasjonsbetjent Olaf M. Olsen som bodde der.[8]

Under andre verdenskrig ble Folkheim og andre forsamlingslokaler på Bøverbru rekvirert til bruk for Arbeidstjenesten.[9]

Utover i etterkrigsårene ble det mindre interesse for forsamlingslokaler av Folkheims type.

I 1960 ble det gjort en stor ombygging av huset, og omlegging av bruken. Det kom nye eiere av Folkheim, og de tok i bruk huset til lagring av peldyrfôr, og tørking av minkskinn. «Det som før het storsalen og veslesalen er nå slått sammen til en hall på 120 kvm.» Det ble gjort en utvendig oppussing ved samme anledning: «Når sant skal sies har ikke Folkheim vært noe særlig tiltalende syn de senere år, men nå skal også fasaden pyntes på» het det i en avisreportasje.[10]

Senere kom det andre eiere og andre aktiviteter. I noen år ble det drevet kjøttforedling, men i 1985 hadde denne virksomheten, Totenkjøtt AS, vokst ut av produksjonslokalet.[11]

Etter ombygging tjener hele Folkheim nå til boligformål.

Referanser


Koordinater: 60.66610337° N 10.67196636° Ø