Folkloristikk: Forskjell mellom sideversjoner
m (Se også.) |
m (Korr og lenke.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Folkloristikk''' ble tidligere kalt ''folkeminnevitenskap'' eller ''folkeminnegransking''. Det er studiet av muntlig tradert materiale: eventyr, sagn, vitser, gåter og alle andre folkelige sjangre og immateriell | '''Folkloristikk''' ble tidligere kalt ''folkeminnevitenskap'' eller ''folkeminnegransking''. Det er studiet av [[folkeminne]]r, muntlig tradert materiale: eventyr, sagn, vitser, gåter og alle andre folkelige sjangre og immateriell kultur. Folkeminnevitenskapen sprang ut av romantikken og nasjonalromantikken og ønsket å berge «Folkets» egen diktning fra glemselen. Brødrene Grimm og [[Asbjørnsen og Moe]] er framstående representanter for disse tidligste folkloristene. | ||
I moderne tid, særlig etter 1970-tallet, har folkloristikken utviklet seg til bli et bredere og mer teoretisk fundert fagfelt i slekt med antropologi, [[semiotikk]] og narrativ teori. Ikke bare eldre folketro, men også UFO-historier og ''new age'' har kommet med - ikke bare gammel folkemusikk men også nyere drikkeviser og barneregler. Ikke bare eventyr, men også rykter, internettvandrehistorier og annet, etc. etc. | I moderne tid, særlig etter 1970-tallet, har folkloristikken utviklet seg til bli et bredere og mer teoretisk fundert fagfelt i slekt med antropologi, [[semiotikk]] og narrativ teori. Ikke bare eldre folketro, men også UFO-historier og ''new age'' har kommet med - ikke bare gammel folkemusikk men også nyere drikkeviser og barneregler. Ikke bare eventyr, men også rykter, internettvandrehistorier og annet, etc. etc. | ||
Sideversjonen fra 17. aug. 2010 kl. 08:05
Folkloristikk ble tidligere kalt folkeminnevitenskap eller folkeminnegransking. Det er studiet av folkeminner, muntlig tradert materiale: eventyr, sagn, vitser, gåter og alle andre folkelige sjangre og immateriell kultur. Folkeminnevitenskapen sprang ut av romantikken og nasjonalromantikken og ønsket å berge «Folkets» egen diktning fra glemselen. Brødrene Grimm og Asbjørnsen og Moe er framstående representanter for disse tidligste folkloristene.
I moderne tid, særlig etter 1970-tallet, har folkloristikken utviklet seg til bli et bredere og mer teoretisk fundert fagfelt i slekt med antropologi, semiotikk og narrativ teori. Ikke bare eldre folketro, men også UFO-historier og new age har kommet med - ikke bare gammel folkemusikk men også nyere drikkeviser og barneregler. Ikke bare eventyr, men også rykter, internettvandrehistorier og annet, etc. etc.
Folkloristikk har i det nye årtusenet blitt slått sammen med søsterfaget etnologi under fellesbetegnelsen kulturvitenskap (UiB) eller kulturhistorie (UiO).