323 359
redigeringer
→Historie
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Rundt midten av 1970-åra ble det bestemt at Hammersborg skole skulle rives. Dette var en del av saneringa av [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]], men på Forsøksgym ble det også oppfatta som et angrep på skolen. Det var nok noe i det; kritikerne hadde ikke kommet noen vei med å få endra eller lagt ned skolen, og så gjennom riving en mulighet for å bli kvitt den. Rivinga av skolen hadde også andre sider, i og med at det var en eldre bygning som ble regna som verneverdig. | Rundt midten av 1970-åra ble det bestemt at Hammersborg skole skulle rives. Dette var en del av saneringa av [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]], men på Forsøksgym ble det også oppfatta som et angrep på skolen. Det var nok noe i det; kritikerne hadde ikke kommet noen vei med å få endra eller lagt ned skolen, og så gjennom riving en mulighet for å bli kvitt den. Rivinga av skolen hadde også andre sider, i og med at det var en eldre bygning som ble regna som verneverdig. | ||
Elevmassen på skolen – og sikkert også de fleste av lærerne – sto godt ute på den politiske venstresida. I andre halvdel av 1960-åra og første halvdel av 1970-åra var det ofte et konfliktfylt forhold mellom de som trakk mot [[anarkisme]]n og de som gikk inn i [[ml-bevegelsen]]. I flere miljøer førte dette til splittelser, men på Forsøksgym ble det i liten grad et tema. Ml-bevegelsen gikk nemlig omtrent på den tida da Forsøksgym ble starta opp ut og oppfordra alle sine medlemmer til å gå på vanlige videregående skole, og fortrinnsvis på yrkesskoler. Dermed gikk Forsøksgym klar av et av venstresidas store konfliktområder i denne perioden. Anarkistene sto sterkt på skolen, uten at det kan sies å være en enhetlig gjeng, men også andre oppfatninger var tilstede – det de hadde felles var en frihetlig innstilling, som sto i opposisjon til den toppstyrte ml-bevegelsen. Det dominerende politiske ståstedet på skolen hadde en innvirkning på deres reaksjon på rivingsvedtaket: De valgte å okkupere skolebygningen. Det endte i | Elevmassen på skolen – og sikkert også de fleste av lærerne – sto godt ute på den politiske venstresida. I andre halvdel av 1960-åra og første halvdel av 1970-åra var det ofte et konfliktfylt forhold mellom de som trakk mot [[anarkisme]]n og de som gikk inn i [[ml-bevegelsen]]. I flere miljøer førte dette til splittelser, men på Forsøksgym ble det i liten grad et tema. Ml-bevegelsen gikk nemlig omtrent på den tida da Forsøksgym ble starta opp ut og oppfordra alle sine medlemmer til å gå på vanlige videregående skole, og fortrinnsvis på yrkesskoler. Dermed gikk Forsøksgym klar av et av venstresidas store konfliktområder i denne perioden. Anarkistene sto sterkt på skolen, uten at det kan sies å være en enhetlig gjeng, men også andre oppfatninger var tilstede – det de hadde felles var en frihetlig innstilling, som sto i opposisjon til den toppstyrte ml-bevegelsen. Det dominerende politiske ståstedet på skolen hadde en innvirkning på deres reaksjon på rivingsvedtaket: De valgte å okkupere skolebygningen. Det endte i november 1976 med [[Hammersborgaksjonen]], det største politioppbudet i Norge siden [[andre verdenskrig|krigen]]. En rekke elever ble arrestert i aksjonen som ble leda av daværende sjef for ordenspolitiet, [[Arne Huuse]] – for anledningen iført ridebukser og med ridepisk i hånda. Den 23. november 1976 ble skolebygningen revet. | ||
De som hadde trodd at dette betydde slutten for Forsøksgym tok feil. Det som regnes som skolens storhetstid var kanskje over, men den overlevde og ble flytta til [[Tøyenhagen skole]], ved siden av [[Lakkegata skole]]. Elevene gikk i sørgemarsj fra Hammersborg til Lakkegata da de flytta inn der. Utdanningsmyndighetene lot skolen få beholde sin spesielle struktur, og den ble i større grad enn tidligere sett som en alternativ skole der de hadde ellers ville slutta på videregående fikk et tilbud. Fra rundt 1980 begynte også skolen å ha noen plasser for elever med forskjellige funksjonshemninger eller nedsatte læreevner, noe som ga positive resultater og var med på å bane vei for integrering også på andre skoler. Det kom også fortsatt kritikk mot skolen. Det fokuset på individualisme som ble så sterkt i 1980-åra sto til dels i motstrid til Forsøksgyms fokus på fellesskap, solidaritet og direkte demokrati. Systemet på skolen ble av mange oppfatta som lite effektivt, med de ukentlige allmøtene og annet som tok tid fra undervisning. For skolen var det viktig å få fram at dette var en del av læringa som foregikk der; elevene lærte å bli deltakere og ikke bare mottakere. Fram til midten av 1980-åra var den også åpen på kveldene, og stilte dermed lokale til rådighet for andre aktiviteter. ''[[Gateavisa]]'' ble starta opp av elever på Forsøksgym mot slutten av 1960-åra, og noe senere kom også lyrikkmagasinet ''[[Dikt og datt]]''. Arbeidskollektivet i [[Hjelms gate 3 (Oslo)|Hjelms gate 3]] rekrutterte på skolen, og motsatt kom det elever til skolen fra dette miljøet. Senere skulle [[Blitz]] få et liknende forhold til skolen. Flere band hadde også sitt opphav på skolen, ikke minst [[Jokke & Valentinerne]]. | De som hadde trodd at dette betydde slutten for Forsøksgym tok feil. Det som regnes som skolens storhetstid var kanskje over, men den overlevde og ble flytta til [[Tøyenhagen skole]], ved siden av [[Lakkegata skole]]. Elevene gikk i sørgemarsj fra Hammersborg til Lakkegata da de flytta inn der. Utdanningsmyndighetene lot skolen få beholde sin spesielle struktur, og den ble i større grad enn tidligere sett som en alternativ skole der de hadde ellers ville slutta på videregående fikk et tilbud. Fra rundt 1980 begynte også skolen å ha noen plasser for elever med forskjellige funksjonshemninger eller nedsatte læreevner, noe som ga positive resultater og var med på å bane vei for integrering også på andre skoler. Det kom også fortsatt kritikk mot skolen. Det fokuset på individualisme som ble så sterkt i 1980-åra sto til dels i motstrid til Forsøksgyms fokus på fellesskap, solidaritet og direkte demokrati. Systemet på skolen ble av mange oppfatta som lite effektivt, med de ukentlige allmøtene og annet som tok tid fra undervisning. For skolen var det viktig å få fram at dette var en del av læringa som foregikk der; elevene lærte å bli deltakere og ikke bare mottakere. Fram til midten av 1980-åra var den også åpen på kveldene, og stilte dermed lokale til rådighet for andre aktiviteter. ''[[Gateavisa]]'' ble starta opp av elever på Forsøksgym mot slutten av 1960-åra, og noe senere kom også lyrikkmagasinet ''[[Dikt og datt]]''. Arbeidskollektivet i [[Hjelms gate 3 (Oslo)|Hjelms gate 3]] rekrutterte på skolen, og motsatt kom det elever til skolen fra dette miljøet. Senere skulle [[Blitz]] få et liknende forhold til skolen. Flere band hadde også sitt opphav på skolen, ikke minst [[Jokke & Valentinerne]]. | ||