Forside:Metode/Om forsiden

Metoderommet i Lokalhistoriewikien skal ha tre hovedfunksjoner. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en verktøybod eller kanskje snarere en verktøykatalog. I metoderommet skal vi legge ut informasjon om ulike metodiske verktøy som kan være nyttige for lokalhistorikere. Det viktigste verktøyet av denne typen – historiefagets svar på sveitserkniven – er kildekritikk. Men vi har også en lang rekke andre teknikker og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som vi vil legge ut informasjon om i metoderommet. Metode handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.

Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et klasseværelse, men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender teori, betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke sjangre eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.

Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være tankesmie. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig lokalhistorie? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.