Forsvarsmuseet: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hovedarsenalet Akershus.jpg|Forsvarsmuseet holder til i Hovedarsenalet på Akershus festning.}} | {{thumb|Hovedarsenalet Akershus.jpg|Forsvarsmuseet holder til i det tidfligere [[Hovedarsenalet (Akershus festning)|Hovedarsenalet]] på Akershus festning.}} | ||
'''[[Forsvarsmuseet]]''' er hovedmuseum for [[Forsvarets museer]], med nasjonalt ansvar for dokumentasjon og presentasjon av landets militærhistorie. Museet holder til på [[Akershus festning]], i [[ | '''[[Forsvarsmuseet]]''' er hovedmuseum for [[Forsvarets museer]], med nasjonalt ansvar for dokumentasjon og presentasjon av landets militærhistorie. Museet holder til på [[Akershus festning]], i [[Hovedarsenalet (Akershus festning)|Hovedarsenalet]] fra [[1859]]-[[1866]], sørfløyen oppført 1859–1860, vestfløyen 1862–1863 og østfløyen 1865–1866, arkitekter er [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Det ble åpnet [[22. august]] [[1978]] av [[Olav V]]. I tillegg til utstillingene driver museet forskning på norsk militærhistorie. | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
{{thumb | {{thumb|Plakett Forsvarsmuseet Oslo åpning.jpg |Kong [[Olav V]] åpnet Forsvarsmuseet 22. august 1978. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
Allerde i [[1860]] ble det opprettet et modellkammer i Arsenalet. Samlingen ga en oversikt over [[artilleri]]ets materiell, med tro kopier i liten målestokk. Flere av disse modellene er bevart. Etterhvert kom det flere gjenstander til samlingen, og i [[1878]] fikk den navnet [[Artillerimuseet]]. Dette var ikke åpent for publikum. | Allerde i [[1860]] ble det opprettet et modellkammer i Arsenalet. Samlingen ga en oversikt over [[artilleri]]ets materiell, med tro kopier i liten målestokk. Flere av disse modellene er bevart. Etterhvert kom det flere gjenstander til samlingen, og i [[1878]] fikk den navnet [[Artillerimuseet]]. Dette var ikke åpent for publikum. | ||
I [[1920-åra]] kom tanken om et hærmuseum opp, og i [[1940]] var man klar til å realisere dette ved å slå sammen Artillerimuseet og [[Intendanturmuseet]]. Men samme år kom [[angrepet på Norge 1940|den tyske invasjonen]], og utviklingen av museet stoppet opp. I løpet av krigen gikk en stor del av samlingen tapt. Rundt 3000 gjenstander ble ødelagt under [[Palé-brannen]] i [[1942]]. Blant disse gjenstandene var flere uerstattelige våpen. En del gamle kanoner ble sendt til Tyskland og smeltet om. | I [[1920-åra]] kom tanken om et hærmuseum opp, og i [[1940]] var man klar til å realisere dette ved å slå sammen Artillerimuseet og [[Intendanturmuseet]]. Men samme år kom [[angrepet på Norge 1940|den tyske invasjonen]], og utviklingen av museet stoppet opp. I løpet av krigen gikk en stor del av samlingen tapt. Rundt 3000 gjenstander ble ødelagt under [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Palé-brannen]] i [[1942]]. Blant disse gjenstandene var flere uerstattelige våpen. En del gamle kanoner ble sendt til Tyskland og smeltet om. | ||
Etter krigens slutt flyttet Hærmuseet rundt mellom forskjellige bygninger på festningen. Først i [[1962]] fikk det faste kontorer i [[Det nye bakerhus]], men det var fortsatt ikke noe utstillingslokale. [[Stortinget]] vedtok i [[1973]] å opprette et forsvarsmuseum, og dermed ble det satt av nødvendige midler. Museet fikk tildelt arsenalbygningen, og i [[1975]] kunne man holde den første prøveustillingen for spesielt inviterte. | Etter krigens slutt flyttet Hærmuseet rundt mellom forskjellige bygninger på festningen. Først i [[1962]] fikk det faste kontorer i [[Det nye bakerhus]], men det var fortsatt ikke noe utstillingslokale. [[Stortinget]] vedtok i [[1973]] å opprette et forsvarsmuseum, og dermed ble det satt av nødvendige midler. Museet fikk tildelt arsenalbygningen, og i [[1975]] kunne man holde den første prøveustillingen for spesielt inviterte. | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
[[Kategori:Forsvarsmuseet| ]] | [[Kategori:Forsvarsmuseet| ]] | ||
[[Kategori:Forsvarets museer]] | |||
[[Kategori:Museer]] | [[Kategori:Museer]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Militærmuseer]] | [[Kategori:Militærmuseer]] | ||
[[Kategori:Akershus slott og festning]] | [[Kategori:Akershus slott og festning]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1976]] | [[Kategori:Etableringer i 1976]] | ||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|59.904499|N|10.740846|Ø}} | {{artikkelkoord|59.904499|N|10.740846|Ø}} | ||
Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:14
Forsvarsmuseet er hovedmuseum for Forsvarets museer, med nasjonalt ansvar for dokumentasjon og presentasjon av landets militærhistorie. Museet holder til på Akershus festning, i Hovedarsenalet fra 1859-1866, sørfløyen oppført 1859–1860, vestfløyen 1862–1863 og østfløyen 1865–1866, arkitekter er Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Det ble åpnet 22. august 1978 av Olav V. I tillegg til utstillingene driver museet forskning på norsk militærhistorie.
Historie
Allerde i 1860 ble det opprettet et modellkammer i Arsenalet. Samlingen ga en oversikt over artilleriets materiell, med tro kopier i liten målestokk. Flere av disse modellene er bevart. Etterhvert kom det flere gjenstander til samlingen, og i 1878 fikk den navnet Artillerimuseet. Dette var ikke åpent for publikum.
I 1920-åra kom tanken om et hærmuseum opp, og i 1940 var man klar til å realisere dette ved å slå sammen Artillerimuseet og Intendanturmuseet. Men samme år kom den tyske invasjonen, og utviklingen av museet stoppet opp. I løpet av krigen gikk en stor del av samlingen tapt. Rundt 3000 gjenstander ble ødelagt under Palé-brannen i 1942. Blant disse gjenstandene var flere uerstattelige våpen. En del gamle kanoner ble sendt til Tyskland og smeltet om.
Etter krigens slutt flyttet Hærmuseet rundt mellom forskjellige bygninger på festningen. Først i 1962 fikk det faste kontorer i Det nye bakerhus, men det var fortsatt ikke noe utstillingslokale. Stortinget vedtok i 1973 å opprette et forsvarsmuseum, og dermed ble det satt av nødvendige midler. Museet fikk tildelt arsenalbygningen, og i 1975 kunne man holde den første prøveustillingen for spesielt inviterte.
I 1976 ble Hærmuseet omorganisert. Det fikk da navnet Forsvarsmuseet, og det ble klargjort at det skulle åpnes mer for publikum. Den første tiden hadde det vært lukket for de fleste, og utstillingene var for spesielt interesserte. Når skulle gjenstandene settes inn i en historisk ramme, og skoleungdom ble definert som en hovedmålgruppe.
Samlingene
Gjenstandssamlingen omfatter med enn 80 000 registreringsnummer. Mye er utstilt, men det er også store mengder gjenstander som er magasinert eller lånt ut til regionale museer.
Organisasjon
Museet har fire avdelinger:
- Fellesavdeling
- Materiellavdeling
- Forsknings- og dokumentasjonsavdeling
- Formidlings- og utstillingsavdeling
Virksomhet
I tillegg til at museet er åpent for allmennheten er det også omvisninger for grupper, spesielt skoleklasser men også andre grupper. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen driver forskning på norsk militærhistorie, og publiserer Forsvarsmuseets småskriftserie (42 hefter pr. 2005). Avdelingen bistår også de andre avdelingene, spesielt Formidlings- og utstillingsavdelingen, gjennom å finne fram bakgrunnsstoff og drive veiledning.
Litteratur
- Om museet på Forsvarsmuseets hjemmeside
Eksterne lenker
- Forsvarsmuseets hjemmeside
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Forsvarets museer, Forsvarsmuseet på Digitalt museum.
- Forsvarets museer, Forsvarsmuseet på KulturNav
Koordinater: 59.904499° N 10.740846° Ø