Fossum (Skedsmo)

Fossum (Skedsmo)
Først nevnt:	1551
Sted:	Matrikkelgard
Fylke:	Akershus fylke
Kommune:	Skedsmo
Gnr.:	47
Bnr:	1
Adresse:	Solbergveien 147, 149, 151
Postnummer:	2020 Skedsmokorset

Fossum (gnr 47, bnr. 1) er en matrikkelgard i Skedsmo kommune. Gården ligger på Skedsmokorset.

Navnet

Førsteleddet kommer av det norrøne hankjønnsordet fors som betyr foss og -heimr som betyr bosted. Den eldste kjente skriftformen er Fossem, og den er fra 1551 og finnes i Diplomatarium Norvegicum. Senere er skriftformen preget av dansk skrivemåte og dialekten på stedet. I 1578 ble navnet skrevet Fossum, i 1594 og 1617 Fossemb og i manntallet 1666 Fossumb.

Fossum nevnt i flere kilder

Fossum finnes i flere eldre kilder: Diplomatarium Norvegicum i 1551, Huitfeldts jordebok 1574-1577, Oluff Fossem i Bygningsskattmanntallet 1594, Oluff Fossum i lagretteprotokoll som lagrettemann i 1611 og i rettsprotokoll fra 1611 (skylder landskyld), i Akershusregisteret 1622, i Bygnings- og kvegskattmanntallet 1629, Manntallene 1666 og 1701, Skattemanntallet 1647 og i Kvegtellingen 1657.

Fra gårdshistorien

I 1629 føres Oluff Fossem opp som leilending på halvgården Fosomb. I Manntallet 1664 var det to oppsittere som hver hadde sin halvpart av gården.

I en takst fra 1672 står det at Fossum har meget skrinn jord og har ingen skog verken til gjerdefang, brennved eller husene. Der opplyses det dessuten at gården har dårlige bygninger.

I 1670 opplyses det at gården har et sagbruk, en bekkesag, i Ringbekken der det årlig kan skjæres opptil 3000 bord når det er god flom. Saga ble bygd våren 1670. I den samme bekken har Fossum en kvern som ble bygd denne våren, og som betegnes som en råmalingskvern. Kverna nevnes som en «ringe bekkekvern» i 1717. Den var i bruk til 1910.

I 1803 ble gården solgt på auksjon til fogd på Nedre Romerike, Carl Fredrik Pind. Pind og hans kone, Oline Cattrine Kierstie, født Sørensen, opprettet et legat på 1200 riksdaler sølv. Legatet var delt i fem fond, og det største var skolefondet som skulle gå til regne- og skriveskole for ungdom som hadde avsluttet folkeskolen. Det skulle også gå til premier til tro tjenestefolk og til utstyr for fattige tjenestepiker, til orgel i Skedsmo kirke og til vedlikehold av Pinds gravsted. Legatet hadde navnet Det Pindske legat til Skedsmo sogn.

I følge Seeiendom har Fossum i 2015 et areal på 408 mål.

Eiere

Fra 1600-tallet foregikk det stadige eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes her: Mal:Bokhylla.

Husmannsplasser

En kjenner til at det har vært tre husmannsplasser under Fossum: Fossumstuen, Lindbo og Engen.

I manntallet fra 1664-1666 nevnes husmannen Erich Thordsøn på 80 år, men plassnavnet er ikke oppgitt. I matrikkelen 1723 er det oppført at gården hadde en husmann, og i folketellingen fra 1865 nevnes plassen Fossumeie der det bodde to husmannsfamilier med til sammen 10 mennesker. Plassen er oppført som Fossumstuen i folketellingen 1910.

Kilder og litteratur

• Folketellingen 1801
• Folketellingen 1865
• Folketellingen 1900
• Folketellingen 1910
• Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-52. Mal:Bokhylla
• Matrikkelforarbeidet 1723
• Matrikkelen 1838
• Seeiendom