Fossum (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fossum (Skedsmo)
Fossum gård (Skedsmo).jpg
Først nevnt: 1390-åra
Sted: Skedsmokorset
Kommune: Skedsmo
Fylke: Akershus fylke
Gnr.: 47
Gateadresse: Solbergveien 147, 149, 151
Postnummer: 2020 Skedsmokorset


Fossum (gårdsnummer 47) er en matrikkelgard i Skedsmo kommune. Gården ligger på Skedsmokorset.

Navnet

Førsteleddet kommer av det norrøne hankjønnsordet fors som betyr foss og -heimr som betyr bosted. Den eldste kjente skriftformen er Fossem, og den er fra 1551 og finnes i Diplomatarium Norvegicum. Senere er skriftformen preget av dansk skrivemåte og dialekten på stedet. I 1578 ble navnet skrevet Fossum, i 1594 og 1617 Fossemb og i manntallet 1666 Fossumb.

Fossum nevnt i flere kilder

Fossum finnes i flere eldre kilder: Diplomatarium Norvegicum i 1551, Huitfeldts jordebok 1574-1577, Oluff Fossem i Bygningsskattmanntallet 1594, Oluff Fossum i lagretteprotokoll som lagrettemann i 1611 og i rettsprotokoll fra 1611 (skylder landskyld), i Akershusregisteret 1622, i Bygnings- og kvegskattmanntallet 1629, Manntallene 1666 og 1701, Skattemanntallet 1647 og i Kvegtellingen 1657.

Fossum mølle i Skedsmo hadde mange likhetstrekk med Ellingsrud mølle som lå på grensen mellom Østre Aker og Lørenskog (som før 1908 tilhørte Skedsmo).

Fra gårdshistorien

I 1629 føres Oluff Fossem opp som leilending på halvgården Fosomb. I Manntallet 1664 var det to oppsittere som hver hadde sin halvpart av gården.

I en takst fra 1672 står det at Fossum har meget skrinn jord og har ingen skog verken til gjerdefang, brennved eller husene. Der opplyses det dessuten at gården har dårlige bygninger.

I 1670 opplyses det at gården har et sagbruk i Ringnesbekken der det årlig kan skjæres opptil 3000 bord når det er god flom. Saga ble bygd våren 1670. I den samme bekken har Fossum en kvern som ble bygd denne våren, og som betegnes som en råmalingskvern. Kverna nevnes som en «ringe bekkekvern» i 1717. Den var i bruk til 1910.

I 1803 ble gården solgt på auksjon til fogd på Nedre Romerike, Carl Fredrik Pind. Pind og hans kone, Oline Cattrine Kierstie, født Sørensen, opprettet et legat på 1200 riksdaler sølv. Legatet var delt i fem fond, og det største var skolefondet som skulle gå til regne- og skriveskole for ungdom som hadde avsluttet folkeskolen. Det skulle også gå til premier til tro tjenestefolk og til utstyr for fattige tjenestepiker, til orgel i Skedsmo kirke og til vedlikehold av Pinds gravsted. Legatet hadde navnet Det Pindske Legat til Skedsmo Sogn.

I følge Seeiendom har Fossum i 2015 et areal på 408 mål.

Noen teignavn: Enga, Fjøshvelven, Fosslia, Haugerenga, Langdalslia, Linbo, Nordjordet, Schaugs minde.

Mer om Fossums kvernhistorie

Opplysninger som ble funnet ved skrivning av boken Strømmenkverna, utgitt 2015 av Sagelvas Venner.

Hentet fra Skedsmo II

  • 1691 ”Gulbrand Fossum eide og hadde selv bygget et kvernhus på gården og kjøpt tømmer i annen manns skog og satt det opp på egen tomt. I kvernhuset var 2 par kverner som lagretten har sett og taksert det hele til 10 rd.”
  • 1723 Matrikkel: ”…..1 ringe bekkekvern …..”
  • 1785 ”…..solgte Michel Christophersen til Anders Hogstad et vannfall i den såkalte Ringebekken med sag og kvernstød og damstokk på begge sider. Gården Hauger har sitt damsted nedenfor på begge sider.”
  • 1804 ”……..1 kvernhus som ikke var innredet enda.”
  • 1932 ”……Mølla var i bruk til 1910. Det var råmalingskvern.”

Ifølge muntlige overleveringer fra Kristian Kollers farmor Sigrid Koller hadde gården en tre etasjes mølle i drift fram til 1910. Mølla lå rundt 300 meter sørvest for hovedbygningen. Den ble brukt av mange av gårdene omkring. I dag er mølla helt borte, og det er også lite å se av damstedet. Likevel forteller bildene om et terreng som er meget velegnet for et møllebygg. Dette er nok ikke kverna som er nevnt i kildene fra 1600- og 1700-tallet. Den må ha blitt bygd mye større.

Damstedet ligger nedenfor en naturlig foss med rundt 4 meters fallhøyde. På noen av bildene kan en ane selve grunnmuren. Det er markante grunnmursteiner som ligger igjen nederst. Adkomstveien til mølla er godt synlig og bevart rett ved stedet – de må ha tatt kornet inn i tredje etasje, antagelig via en gangbru. Det er bratt ned på alle kanter rundt mølletomta, med 8-10 meter høye skrenter flere steder. Mye tyder på at mølla på Fossum hadde mange likhetstrekk med Ellingsrud mølle bygd 1795.

På Fossum er det tatt vare på kvernsteiner med 180 cm diameter. Én ligger på tunet, og en annen er nå i flere deler. En av delene er tatt i bruk som trappestein.

Se også

Eiere

Fra 1600-tallet foregikk det stadige eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes her: Digital versjonNettbiblioteket.

Husmannsplasser

I manntallet fra 1664-1666 nevnes husmannen Erich Thordsøn på 80 år, men plassnavnet er ikke oppgitt. I matrikkelen 1723 er det oppført at gården hadde en husmann, og i folketellinga fra 1865 nevnes plassen Fossumeie der det bodde to husmannsfamilier med til sammen 10 mennesker. Plassen er oppført som Fossumstuen i folketellinga 1910.

Kilder og litteratur


Koordinater: 60.0242359° N 11.0347579° Ø