323 355
redigeringer
m
Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»
(mer) |
|||
| (24 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Fossum (gård i Bærum)|Fossum]]''' | {{Infoboks gard | ||
| målform = bm | |||
| bgfarge = | |||
| navn = Fossum | |||
| bilde = Nord-Fossum.JPG | |||
| bildetekst = Nord-Fossum {{byline|H. Finstad|[[AB-leksikon]]}} | |||
| altnavn = | |||
| førstnevnt = | |||
| ryddet = [[Eldre jernalder]] | |||
| utskilt = | |||
| sted = [[Fossum (Bærum)|Fossum]] | |||
| sokn = | |||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | |||
| fylke = [[Akershus]] | |||
| gnr = 31 | |||
| bnr = | |||
| areal = | |||
| bruk = | |||
| type = [[Matrikkelgård]] | |||
| gateadr = [[Ankerveien (Bærum)|Ankerveien]] 201 | |||
| postnr = 1359 Eiksmarka | |||
}} | |||
{{thumb|Sør-Fossum.JPG|Sør-Fossum, nå barnehage siden 1980-årene.|H. Finstad|AB-leksikon}} | |||
'''[[Fossum (gård i Bærum)|Fossum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 31. Den har adresse [[Ankerveien (Bærum)|Ankerveien]] 201. Gårdsnavnet er i 1398 skrevet ''Fossimi'', sammensatt av ''foss'' og ''heim''. Fra tidlig skal det ha vært to gårder, Nord-Fossum og Sør-Fossum. | |||
== Historie == | == Historie == | ||
Rundt 1400 og i 1661 hørte Fossum under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]]. Fossum | Det er funnet en flintøks på gårdens område. | ||
Rundt 1400 og i 1661 hørte Fossum under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]]. Fossum ble rundt 1670 kjøpt av [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]] og lagt under [[Bogstad (Oslo)|Bogstadgodset]], senere under [[Nordmarksgodset]] og [[Fossum Jordbruk]]. | |||
I 1826 ble Fossum matrikulert med 595 dekar innmark, 2 hester, 40 storfe og 24 sauer, samt stangjernshammer i [[Lysakerelva]]. Hovedbygningen på Nord-Fossum var i mange år bopel for [[Løvenskiold]]s skogsjefer, de senere år for familien [[Løvenskiold]]. Bygningene på Sør-Fossum ble i 1980-årene restaurert og tatt i bruk som barnehage. | I 1826 ble Fossum matrikulert med 595 dekar innmark, 2 hester, 40 storfe og 24 sauer, samt stangjernshammer i [[Lysakerelva]]. Hovedbygningen på Nord-Fossum var i mange år bopel for [[Løvenskiold]]s skogsjefer, de senere år for familien [[Løvenskiold]]. Bygningene på Sør-Fossum ble i 1980-årene restaurert og tatt i bruk som barnehage. | ||
{{thumb|Fossumsmia.JPG|Fossumsmia, med den store, rød bygningen til [[Fossum verks skole]] i bakgrunnen.|H. Finstad|AB-leksikon}} | |||
''Fossumsmia'' lå langs Ankerveien, mellom [[Fossumveien (Bærum)|Fossumveien]] og Fossumbanen; bygningen er bevart. Denne delen av Ankerveien kaltes før Kaldbakkgata, etter snoen fra [[Sørkedalen]]. Smia ble mye brukt av [[Grini (tysk fangeleir)|fangeleiren Grini]] under krigen, med gode muligheter for inn- og utsmugling av beskjeder, matvarer o.a. Fra Sør-Fossum gikk [[Peder Anker]]s ridevei over jordene til [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]]. Veien ble dessverre pløyd opp for noen tiår siden – den kunne tjent som en naturlig skole- og turvei mellom [[Eiksmarka (Bærum)|Eiksmarka]] og [[Fossum (strøk i østre Bærum)|Fossum]]. | ''Fossumsmia'' lå langs Ankerveien, mellom [[Fossumveien (Bærum)|Fossumveien]] og Fossumbanen; bygningen er bevart. Denne delen av Ankerveien kaltes før Kaldbakkgata, etter snoen fra [[Sørkedalen]]. Smia ble mye brukt av [[Grini (tysk fangeleir)|fangeleiren Grini]] under krigen, med gode muligheter for inn- og utsmugling av beskjeder, matvarer o.a. Fra Sør-Fossum gikk [[Peder Anker]]s ridevei over jordene til [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]]. Veien ble dessverre pløyd opp for noen tiår siden – den kunne tjent som en naturlig skole- og turvei mellom [[Eiksmarka (Bærum)|Eiksmarka]] og [[Fossum (strøk i østre Bærum)|Fossum]]. | ||
[[Fossum Jernverk]] ble anlagt ved [[Lysakerelva]] like ved Nord-Fossum i [[1788]] og nedlagt i [[1870-årene]], drevet som et underbruk av Bærums Verk. Langs Ankerveien, på begge sider av [[Fossum verks skole|Fossum skole]], ble det oppført flere boliger for arbeiderne på jernverket. | [[Fossum Jernverk]] ble anlagt ved [[Lysakerelva]] like ved Nord-Fossum i [[1788]] og nedlagt i [[1870-årene]], drevet som et underbruk av Bærums Verk. Langs Ankerveien, på begge sider av [[Fossum verks skole|Fossum skole]], ble det oppført flere boliger for arbeiderne på jernverket. | ||
Den første ''Fossumsaga'' lå ved den samme fossen som jernverket; Hammarfossen. I 1888 samlet eieren av Nordmarksgodset, baron [[Harald Wedel Jarlsberg]], sine sager langs Lysakerelva på Fossum, litt sør for Hammarfossen og Ankerveien. Fra saga gikk det et transportbånd opp til bord- og plankelageret, der [[Sagtomtveien]] går nå. Saga var i drift til ca. 1960, da vår tids storsag på Milene ved [[Bogstadvannet]] ble tatt i bruk. | Den første ''Fossumsaga'' lå ved den samme fossen som jernverket; [[Hammerfossen (Bærum)|Hammarfossen]]. I 1888 samlet eieren av Nordmarksgodset, baron [[Harald Wedel Jarlsberg]], sine sager langs Lysakerelva på Fossum, litt sør for Hammarfossen og Ankerveien. Fra saga gikk det et transportbånd opp til bord- og plankelageret, der [[Sagtomtveien]] går nå. Saga var i drift til ca. 1960, da vår tids storsag på Milene ved [[Bogstadvannet]] ble tatt i bruk. | ||
== Husmannsplasser under Fossum == | == Husmannsplasser under Fossum == | ||
| Linje 25: | Linje 50: | ||
=== Lathus === | === Lathus === | ||
Lathus kommer av la/lade, skrevet ''Ladhuus'' i folketellingene i 1815, 1825 og 1835. Søndre Lathus ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket jord, 20 storfe og 2 griser; Nordre Lathus med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 ku og 1 gris. Søndre Lathus ble restaurert som Løvenskiold-Vækerøs bidrag til [[kulturminneåret 1997]]. | {{thumb|Lathus under Fossum OB.Z01730.jpg|Lathus.|[[Fritz Holland]]|1936}} | ||
[[Lathus under Fossum|Lathus]] kommer av la/lade, skrevet ''Ladhuus'' i folketellingene i 1815, 1825 og 1835. Søndre Lathus ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket jord, 20 storfe og 2 griser; Nordre Lathus med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 ku og 1 gris. Søndre Lathus ble restaurert som Løvenskiold-Vækerøs bidrag til [[kulturminneåret 1997]]. | |||
=== Kråkebråtan === | === Kråkebråtan === | ||
Ved jordbrukstellingen i 1939 hadde Kråkebråtan 48 dekar dyrket jord, 4 hester, 10 storfe, 5 griser, 10 høns og 8 mink | Ved jordbrukstellingen i 1939 hadde [[Kråkebråtan under Fossum|Kråkebråtan]] 48 dekar dyrket jord, 4 hester, 10 storfe, 5 griser, 10 høns og 8 mink. | ||
=== Kråka === | === Kråka === | ||
Ved jordbrukstellingen i 1939 hadde Kråka 21 dekar dyrket jord, 4 storfe og 2 griser. | Ved jordbrukstellingen i 1939 hadde [[Kråka under Fossum|Kråka]] 21 dekar dyrket jord, 4 storfe og 2 griser. | ||
=== Osbakken === | === Osbakken === | ||
| Linje 37: | Linje 63: | ||
=== Colletthaugen === | === Colletthaugen === | ||
Nærmere [[Grini (gård i Østre Bærum)|gården Grini]] lå husmannsplassen Colletthaugen. Plassen har navn etter engelskmannen James Collett, som i 1686 giftet seg med [[Karen Leuch]], datter av Anne Mortensdatter og [[Peder Leuch]] på Bogstad. | Nærmere [[Grini (gård i Østre Bærum)|gården Grini]] lå husmannsplassen Colletthaugen. Plassen har navn etter engelskmannen [[James Collett (1655–1727)|James Collett]], som i 1686 giftet seg med [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)|Karen Leuch]], datter av [[Anne Mortensdatter (1625–1684)|Anne Mortensdatter]] og [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693) på Bogstad. | ||
== Kilder == | |||
*{{Bærum historie}} | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.9615308|N|10.6254681|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9615308|N|10.6254681|Ø}} | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Fossum–Ila|*]] | |||
{{bm}} | |||