Skribenter
465
redigeringer
→Fra Polen via Helsingør: Mer fra et kildeskrift
Ingen redigeringsforklaring |
(→Fra Polen via Helsingør: Mer fra et kildeskrift) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Fra Polen via Helsingør== | ==Fra Polen via Helsingør== | ||
Eldste dokumenterte stamfar til denne slekta er Marcus Frølich (f. omkr. 1575), bosatt i Toruń i [[Polen]]. Hans sønn Gottfried Frølich (ca. 1600–1679) var bartskjærer i Toruń. Familien tilhørte den tysktalende delen av befolkningen i byen, som på tysk kaltes ''Thorn''. Omkring 1630 emigrerte han med sin kone Catharina Schultes (1601–1651) til [[Helsingør]] i Danmark, hvor han fikk en stilling på [[Kronborg slott]]. Deres sønn Marcus Frølich (1637–1690) ble født i Helsingør, men kom omkring 1665 til [[Fredrikstad]], hvor han ble feltskjær for garnisonen i festningsbyen. | |||
[[ | Marcus Frølich og hans kone Kirsten Nicolaysdatter kom i 1676 til [[Christiania]], hvor han ble feltskjær på [[Akershus festning]], bosatt på Hovedtangen. I 1677 ble han forfremmet til regimentskirurg for det Akershusiske infanteriregiment. «Mester Marcus» ble snart også stadsmedicus i Christiania, med bolig i egen bygård, nå Kongens gate 14. Sønnen Johan Friderich Frølich (1681–1757) gjorde en klassereise og endte i [[Trondheim]] som generalløytnant og kommanderende general nordenfjells. Han ble gift med Hilleborg von Wettberg, etterkommer av kjente danske adelsslekter. Deres datter [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)|Cecilie Christine Schøller]] arvet «Generalgården» og oppførte der ''Stiftsgården'' i 1770-årene. Generalens etterkommere var i flere generasjoner militære offiserer.<ref>Frølich, Peter: ''Fra Thorn i 1570-årene til Bergen i 1920-årene. Historien om en gren av Frølichslekten''. Bergen, eget forlag 2007.</ref> | ||
* Marcus Frølich (f. omkr. 1575), bosatt i | * Marcus Frølich (f. omkr. 1575), bosatt i Toruń i [[Polen]]. | ||
** Gottfried Frølich (d. 1679), bartskjær. Til Helsingør i 1630-åra. | ** Gottfried Frølich (d. 1679), bartskjær. Til Helsingør i 1630-åra. | ||
*** [[Marcus Frølich (1637–1690)|Marcus Frølich]] (1637–1690), feltskjær og stadslege i [[Oslo|Christiania]]. | *** [[Marcus Frølich (1637–1690)|Marcus Frølich]] (1637–1690), feltskjær og stadslege i [[Oslo|Christiania]]. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
******* [[Jens Lyster Frølich (1795–1862)|Jens Lyster Frølich]] (1795–1865), rektor i [[Halden]]. | ******* [[Jens Lyster Frølich (1795–1862)|Jens Lyster Frølich]] (1795–1865), rektor i [[Halden]]. | ||
******** [[Theodor Christian Brun Frølich (1834–1904)|Theodor Christian Brun Frølich]] (1834–1904), oberst og hoffsjef. | ******** [[Theodor Christian Brun Frølich (1834–1904)|Theodor Christian Brun Frølich]] (1834–1904), oberst og hoffsjef. | ||
******** [[Peter Grønn Frølich (1857–1921), apoteker i Begen. | |||
********* [[Theodor Christian Brun Frølich (1870–1947)|Theodor Christian Brun Frølich]] (1870–1947), professor, dr.med. | ********* [[Theodor Christian Brun Frølich (1870–1947)|Theodor Christian Brun Frølich]] (1870–1947), professor, dr.med. | ||
***** [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)|Cecilie Christine Schøller]] (1720–1786), lot oppføre [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] i [[Trondheim]]. Gift med kammerherre [[Stie Tønsberg Schøller]], se slekta [[Schøller]]. | ***** [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)|Cecilie Christine Schøller]] (1720–1786), lot oppføre [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] i [[Trondheim]]. Gift med kammerherre [[Stie Tønsberg Schøller]], se slekta [[Schøller]]. | ||
''Frølichs redutt'', et utenverk til [[Kristiansten festning]] i Trondheim, er oppkalt etter generalløytnant [[Johan Frederik Frølich (1681–1757)|Johan Frederik Frølich]] (1681–1757). | |||
[[Frølichs vei (Oslo)|Frølichs vei]] i [[Oslo]] har navn etter hoffsjef [[Theodor Christian Brun Frølich (1834–1904)|Theodor Christian Brun Frølich]] (1834–1904). | |||
=== Referanser === | |||
==Fra Polen via Hørsholm== | ==Fra Polen via Hørsholm== | ||