Frølich: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Legger til manglende <references />-element)
 
(11 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
==Fra Polen via Helsingør==
==Fra Polen via Helsingør==


Som stamfar til denne slekta regnes Marcus Frølich (f. omkr. 1575) fra Torun i Polen. Hans sønnesønn [[Marchus Frølich (1637–1690)|Marchus Frølich]] (1637–1690) kom til Norge, og ble stadslege og feltskjær i [[Oslo|Christiania]].
Eldste dokumenterte stamfar til denne slekta er Marcus Frølich (f. omkr. 1575), bosatt i Toruń i [[Polen]]. Hans sønn Gottfried Frølich (ca. 1600–1679) var bartskjærer i Toruń. Familien tilhørte den tysktalende delen av befolkningen i byen, som på tysk kaltes ''Thorn''. Omkring 1630 emigrerte han med sin kone Catharina Schultes (1601–1651) til [[Helsingør]] i Danmark, hvor han fikk en stilling på [[Kronborg slott]]. Deres sønn Marcus Frølich (1637–1690) ble født i Helsingør, men kom omkring 1665 til [[Fredrikstad]], hvor han ble feltskjær for garnisonen i festningsbyen.  


[[Frølichs vei (Oslo)|Frølichs vei]] i [[Oslo]] har navn etter hoffsjef [[Theodor Christian Brun Frølich (1834–1904)|Theodor Christian Brun Frølich]] (1834–1904).
Marcus Frølich og hans kone Kirsten Nicolaysdatter kom i 1676 til [[Christiania]], hvor han ble feltskjær på [[Akershus festning]], bosatt på Hovedtangen. I 1677 ble han forfremmet til regimentskirurg for det Akershusiske infanteriregiment. «Mester Marcus» ble snart også stadsmedicus i Christiania, med bolig i egen bygård, nå Kongens gate 14. Sønnen Johan Friderich Frølich (1681–1757) gjorde en klassereise og endte i [[Trondheim]] som generalløytnant og kommanderende general nordenfjells. Han ble gift med Hilleborg von Wettberg, etterkommer av kjente danske adelsslekter. Deres datter [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)|Cecilie Christine Schøller]] arvet «Generalgården» og oppførte der ''Stiftsgården'' i 1770-årene. Generalens etterkommere var i flere generasjoner militære offiserer.<ref>Frølich, Peter: ''Fra Thorn i 1570-årene til Bergen i 1920-årene. Historien om en gren av Frølichslekten''. Bergen, eget forlag 2007.</ref>


* Marcus Frølich (f. omkr. 1575), bosatt i Torun i [[Polen]].
* Marcus Frølich (f. omkr. 1575), bosatt i Toruń i [[Polen]].
** Gottfried Frølich (d. 1679), bartskjær. Til Helsingør i 1630-åra.
** Gottfried Frølich (d. 1679), bartskjær. Til Helsingør i 1630-åra.
*** [[Marcus Frølich (1637–1690)|Marcus Frølich]] (1637–1690), feltskjær og stadslege i [[Oslo|Christiania]].
***[[Marcus Frølich (1637–1690)|Marcus Frølich]] (1637–1690), feltskjær og stadslege i [[Oslo|Christiania]].
**** [[Johan Frederik Frølich (1681–1757)|Johan Frederik Frølich]] (1681–1757), kommanderende general nordafjells.
****[[Johan Frederik Frølich (1681–1757)|Johan Frederik Frølich]] (1681–1757), kommanderende general nordafjells.
***** [[Johan Diderich Frølich (1717–1773)|Johan Diderich Frølich]] (1717–1773).
*****[[Johan Diderich Frølich (1717–1773)|Johan Diderich Frølich]] (1717–1773).
****** [[Ulrich Christian Frølich (1756–1833)|Ulrich Christian Frølich]] (1756–1833).
******[[Ulrich Christian Frølich (1756–1833)|Ulrich Christian Frølich]] (1756–1833).
******* [[Johan Ditlef Frølich (1791–1843)|Johan Ditlef Frølich]] (1791–1843), oberstløytnant.
*******[[Johan Ditlef Frølich (1791–1843)|Johan Ditlef Frølich]] (1791–1843), oberstløytnant.
******** [[Christian Samuel Krebs Frølich (1826–1895)|Christian Samuel Krebs Frølich]] (1826–1895).
******** [[Christian Samuel Krebs Frølich (1826–1895)|Christian Samuel Krebs Frølich]] (1826–1895), oberst, kommandant på [[Oscarsborg festning|Oscarsborg]].
********* [[Johan Keyser Frølich (1858–1927)|Johan Keyser Frølich]] (1858–1927), ingeniør, arkitekt og lærer.
********* [[Johan Keyser Frølich (1858–1927)|Johan Keyser Frølich]] (1858–1927), ingeniør, arkitekt og lærer.
********** [[Per Keyser Frølich (1899–1977)|Per Keyser Frølich]] (1899–1977), kjemiker.
********** [[Per Keyser Frølich (1899–1977)|Per Keyser Frølich]] (1899–1977), kjemiker.
******* [[Jens Lyster Frølich (1795–1862)|Jens Lyster Frølich]] (1795–1865), rektor i [[Halden]].
******* [[Jens Lyster Frølich (1795–1862)|Jens Lyster Frølich]] (1795–1865), rektor i [[Halden]].
******** [[Theodor Christian Brun Frølich (1834–1904)|Theodor Christian Brun Frølich]] (1834–1904), oberst og hoffsjef.
********[[Theodor Christian Brun Frølich (1834–1904)|Theodor Christian Brun Frølich]] (1834–1904), oberst og hoffsjef.
********* [[Peter Grønn Frølich (1857–1921)|Peter Grønn Frølich]] (1857–1921), apoteker i Bergen.
********* [[Theodor Christian Brun Frølich (1870–1947)|Theodor Christian Brun Frølich]] (1870–1947), professor, dr.med.
********* [[Theodor Christian Brun Frølich (1870–1947)|Theodor Christian Brun Frølich]] (1870–1947), professor, dr.med.
***** [[Cecilie Christine Schøller (1720–1786)|Cecilie Christine Schøller]] (1720–1786), lot oppføre [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] i [[Trondheim]].
***** [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)|Cecilie Christine Schøller]] (1720–1786), lot oppføre [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] i [[Trondheim]]. Gift med kammerherre [[Stie Tønsberg Schøller]], se slekta [[Schøller]].
 
''Frølichs redutt'', et utenverk til [[Kristiansten festning]] i Trondheim, er oppkalt etter generalløytnant [[Johan Frederik Frølich (1681–1757)|Johan Frederik Frølich]] (1681–1757).
 
[[Frølichs vei (Oslo)|Frølichs vei]] i [[Oslo]] har navn etter hoffsjef [[Theodor Christian Brun Frølich (1834–1904)|Theodor Christian Brun Frølich]] (1834–1904).


==Fra Polen via Hørsholm==
==Fra Polen via Hørsholm==
Linje 32: Linje 37:
* Christoph Friederich Frølich (1772–1856), skogfogd på Hørsholm på Sjælland.
* Christoph Friederich Frølich (1772–1856), skogfogd på Hørsholm på Sjælland.
** [[Fritz Heinrich Frølich (1807–1877)|Fritz Heinrich Frølich]] (1807–1877), industrileder.
** [[Fritz Heinrich Frølich (1807–1877)|Fritz Heinrich Frølich]] (1807–1877), industrileder.
*** [[Fritz Sophus Frølich (1838–1903)|Fritz Sophus Frølich]] (1838–1903).
**** [[Sophie Kirsebom Frølich (1874–1944)|Sophie Kirsebom Frølich]] (1874–1944), hagebrukskandidat.
*** [[Georg Ludvig Andreas Frølich (1844–1930)|Georg Ludvig Andreas Frølich]] (1844–1930), grunnlegger av [[Nitedals Krudtverk]].
*** [[Georg Ludvig Andreas Frølich (1844–1930)|Georg Ludvig Andreas Frølich]] (1844–1930), grunnlegger av [[Nitedals Krudtverk]].
**** [[Fritz Heinrich Frølich (1872–1961)|Fritz Heinrich Frølich]] (1872–1961), direktør for [[Bryn-Halden-Nitedals Tændstikfabrik]].
**** [[Fritz Heinrich Frølich (1872–1961)|Fritz Heinrich Frølich]] (1872–1961), direktør for [[Bryn-Halden-Nitedals Tændstikfabrik]].
***** [[Otto Ingar Frølich (1906–1982)|Otto Ingar Frølich]] (1906–1982), direktør for [[Bryn-Halden-Nitedals Tændstikfabrik]].
***** [[Otto Ingar Frølich (1906–1982)|Otto Ingar Frølich]] (1906–1982), direktør for [[Bryn-Halden-Nitedals Tændstikfabrik]].
== Referanser ==
<references />


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 40: Linje 50:
* [https://snl.no/Fr%C3%B8lich%2Fnorsk_slekt_innvandret_fra_Polen_via_Danmark Frølich - norsk slekt innvandret fra Polen via Danmark] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/Fr%C3%B8lich%2Fnorsk_slekt_innvandret_fra_Polen_via_Danmark Frølich - norsk slekt innvandret fra Polen via Danmark] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/Fr%C3%B8lich/Norsk_slekt_fra_Sj%C3%A6lland Frølich - norsk slekt fra Sjælland] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/Fr%C3%B8lich/Norsk_slekt_fra_Sj%C3%A6lland Frølich - norsk slekt fra Sjælland] i ''Store norske leksikon''.
* Cappelen, Hans: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969, side 99-100.
[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Polen]]
{{bm}}


[[Kategori:Slekter]]
==Referanser==

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:31

Frølich er navnet på to norske slekter, som begge innvandra fra Danmark og har røtter i Polen.

Frølich er også navnet på ei svensk adelsslekt med østerrikske aner.

Fra Polen via Helsingør

Eldste dokumenterte stamfar til denne slekta er Marcus Frølich (f. omkr. 1575), bosatt i Toruń i Polen. Hans sønn Gottfried Frølich (ca. 1600–1679) var bartskjærer i Toruń. Familien tilhørte den tysktalende delen av befolkningen i byen, som på tysk kaltes Thorn. Omkring 1630 emigrerte han med sin kone Catharina Schultes (1601–1651) til Helsingør i Danmark, hvor han fikk en stilling på Kronborg slott. Deres sønn Marcus Frølich (1637–1690) ble født i Helsingør, men kom omkring 1665 til Fredrikstad, hvor han ble feltskjær for garnisonen i festningsbyen.

Marcus Frølich og hans kone Kirsten Nicolaysdatter kom i 1676 til Christiania, hvor han ble feltskjær på Akershus festning, bosatt på Hovedtangen. I 1677 ble han forfremmet til regimentskirurg for det Akershusiske infanteriregiment. «Mester Marcus» ble snart også stadsmedicus i Christiania, med bolig i egen bygård, nå Kongens gate 14. Sønnen Johan Friderich Frølich (1681–1757) gjorde en klassereise og endte i Trondheim som generalløytnant og kommanderende general nordenfjells. Han ble gift med Hilleborg von Wettberg, etterkommer av kjente danske adelsslekter. Deres datter Cecilie Christine Schøller arvet «Generalgården» og oppførte der Stiftsgården i 1770-årene. Generalens etterkommere var i flere generasjoner militære offiserer.[1]

Frølichs redutt, et utenverk til Kristiansten festning i Trondheim, er oppkalt etter generalløytnant Johan Frederik Frølich (1681–1757).

Frølichs vei i Oslo har navn etter hoffsjef Theodor Christian Brun Frølich (1834–1904).

Fra Polen via Hørsholm

Stamfar til denne slekta er den polskfødte skogfogden på Hørsholm Christoph Friederich Frølich (1772–1856). Slekta ble ført til Norge av hans sønn Fritz Heinrich Frølich (1807–1877).

Frølichbyen i Oslo har navn etter Fritz Heinrich Frølich (1807–1877) og Frølichpassasjen i Oslo har navn etter hans sønn Georg Ludvig Andreas Frølich (1844–1930).

Referanser

  1. Frølich, Peter: Fra Thorn i 1570-årene til Bergen i 1920-årene. Historien om en gren av Frølichslekten. Bergen, eget forlag 2007.

Litteratur

Referanser