Frølichbyen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb| Anton Schjøths gate Oslo 2013.jpg| Motiv fra østre del av Anton Schjøths gate, som er del av Frølichbyen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[Frølichbyen]]''' er et boligområde i [[Oslo]]. Det består av elleve tomannsboliger, som har adresser til [[Anton Schjøths gate]] 1–5, [[Banksjef Frølichs gate]] 1, 2–4 og [[Geitmyrsveien]] 44–48. Området har navn etter initiativtager banksjef [[Fritz Heinrich Frølich]], som samarbeida med redaktør [[Anton Schjødt]] om oppføring av bygningene. Husene ble tegna av arkitekt [[Georg Andreas Bull]], og oppført i årene 1870–1872. | '''[[Frølichbyen]]''' er et boligområde i [[Oslo]]. Det består av elleve tomannsboliger, som har adresser til [[Anton Schjøths gate]] 1–5, [[Banksjef Frølichs gate]] 1, 2–4 og [[Geitmyrsveien]] 44–48. Området har navn etter initiativtager banksjef [[Fritz Heinrich Frølich]], som samarbeida med redaktør [[Anton Schjødt]] om oppføring av bygningene. Husene ble tegna av arkitekt [[Georg Andreas Bull]], og oppført i årene 1870–1872. | ||
Prosjektet skulle være både et teknisk eksperiment der man prøvde ut alternative byggematerialer, og et sosialt eksperiment. Det ble brukt soltørka leire i stedet for brent tegl, hvilket skulle få kostnadene ned. Den sosiale siden ved prosjektet var at det skulle oppføres 48 arbeiderboliger av god standard. Men til tross for billig byggemateriale ble husene så dyre at arbeidere ikke hadde råd til å bo der, og i stedet ble det funksjonærer som flytta inn. Da man så dette ble prosjektet avslutta etter at bare elleve av husene var oppført. | Prosjektet skulle være både et teknisk eksperiment der man prøvde ut alternative byggematerialer, og et sosialt eksperiment. Det ble brukt soltørka leire i stedet for brent tegl, hvilket skulle få kostnadene ned. Den sosiale siden ved prosjektet var at det skulle oppføres 48 arbeiderboliger av god standard. Men til tross for billig byggemateriale ble husene så dyre at arbeidere ikke hadde råd til å bo der, og i stedet ble det funksjonærer som flytta inn. Da man så dette ble prosjektet avslutta etter at bare elleve av husene var oppført. | ||
Banksjef Frølichs sønn [[Georg Frølich]] bodde i et av husene, Anton Schjødts | Banksjef Frølichs sønn [[Georg Frølich]] bodde i et av husene, Anton Schjødts gate 2. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007. | |||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:24
Frølichbyen er et boligområde i Oslo. Det består av elleve tomannsboliger, som har adresser til Anton Schjøths gate 1–5, Banksjef Frølichs gate 1, 2–4 og Geitmyrsveien 44–48. Området har navn etter initiativtager banksjef Fritz Heinrich Frølich, som samarbeida med redaktør Anton Schjødt om oppføring av bygningene. Husene ble tegna av arkitekt Georg Andreas Bull, og oppført i årene 1870–1872.
Prosjektet skulle være både et teknisk eksperiment der man prøvde ut alternative byggematerialer, og et sosialt eksperiment. Det ble brukt soltørka leire i stedet for brent tegl, hvilket skulle få kostnadene ned. Den sosiale siden ved prosjektet var at det skulle oppføres 48 arbeiderboliger av god standard. Men til tross for billig byggemateriale ble husene så dyre at arbeidere ikke hadde råd til å bo der, og i stedet ble det funksjonærer som flytta inn. Da man så dette ble prosjektet avslutta etter at bare elleve av husene var oppført.
Banksjef Frølichs sønn Georg Frølich bodde i et av husene, Anton Schjødts gate 2.
Kilder
- Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.