Frank Aarebrot: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Frank Aarebrot''' (født 19. januar 1947 i Bergen, død 9. september 2017 samme sted) var samfunnsforsker, og var i media særlig kjent som valgforsker. Han bl...)
 
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(21 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Frank Aarebrot død.png|Frank Aarebrot (1947-2017). Statsminister Erna Solberg, som hadde Aarebrot som foreleser ved Universitetet i Bergen, takka statsviteren for livsverket hans. Faksmilie fra ''[[Fædrelandsvennen]]'', 11. september 2017.}} 
'''[[Frank Aarebrot]]''' (født [[19. januar]] [[1947]] i [[Bergen]], død [[9. september]] [[2017]] samme sted) var samfunnsforsker, og var i media særlig kjent som valgforsker. Han ble regna som en av de fremste norske formidlerne innen samfunnsvitenskap og politisk historie, og var en svært populær foreleser og foredragsholder.  
'''[[Frank Aarebrot]]''' (født [[19. januar]] [[1947]] i [[Bergen]], død [[9. september]] [[2017]] samme sted) var samfunnsforsker, og var i media særlig kjent som valgforsker. Han ble regna som en av de fremste norske formidlerne innen samfunnsvitenskap og politisk historie, og var en svært populær foreleser og foredragsholder.  


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==


Han var sønn av ingeniør [[Knut Frank Aarebrot (1911–1984)|Knut Frank Aarebrot]] (1911–1984) og husmor [[Borgny Aarebrot (1912–2003)|Borgny Aarebrot]] f. Hansen (1912–2003.
Han var sønn av ingeniør [[Knut Frank Aarebrot (1911–1984)|Knut Frank Aarebrot]] (1911–1984) og husmor [[Borgny Aarebrot (1912–2003)|Borgny Aarebrot]] f. Hansen (1912–2003).


Den 31. januar 1977 ble han gift med dr.polit. [[Marian Flick]] (f. 1949) fra [[Nederland]], som er datter av Albertus Jan Flick og Sonja Flick. De fikk to barn.
Den 31. januar 1977 ble han gift med dr.polit. [[Marian Flick]] (f. 1949) fra [[Nederland]], som er datter av Albertus Jan Flick og Sonja Flick. De fikk to barn.
Linje 9: Linje 10:
==Liv og virke==
==Liv og virke==


Han vokste opp i Bergen, der han tok [[examen artium]] i 1966. Han begynte så å studere ved [[Universitetet i Bergen]] (UiB), og i 1976 ble han cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk. Som støttefag hadde han sosiologi og historie. I 1969–1970 var han Fellow ved Calhoun College ved Yale University i [[USA]]. Han hadde også et opphold som forskningsassistent ved Historical Archives ved University og Michigan i 1973. På samme tid, fra 1969, var han også vitenskapelig assistent for [[Stein Rokkan]] i Bergen. Aarebrot hadde gjennom 1970-åra flere vikariater som lektor og [[amanensis]], inntil han i 1977 fikk fast stilling som amanuensis ved UiB. I 2001 ble han professor der, og i 2002 professor II ved Örebro Universitet i [[Sverige]].
Han vokste opp i Bergen, der han tok [[examen artium]] i 1966. Han begynte så å studere ved [[Universitetet i Bergen]] (UiB), og i 1976 ble han cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk. Som støttefag hadde han sosiologi og historie. I 1969–1970 var han Fellow ved Calhoun College ved Yale University i [[USA]]. Han hadde også et opphold som forskningsassistent ved Historical Archives ved University og Michigan i 1973. På samme tid, fra 1969, var han også vitenskapelig assistent for [[Stein Rokkan]] i Bergen. Aarebrot hadde gjennom 1970-åra flere vikariater som lektor og [[amanuensis]], inntil han i 1977 fikk fast stilling som amanuensis ved UiB. I 2001 ble han professor der.


Gjennom sin akademiske karriere har han forelest i sammenliknende politikk, historie, internasjonal politikk, sosiologi, mediefag og statistikk. Han har også vært med på å bygge opp nye fagprogram både i Norge og i andre land.  
Fra 2001 til 2003 var han dessuten professor II (i 20 % stilling) ved Örebro universitet i [[Sverige]]. Aarebrot hadde i 2000 også søkt ei professor 1-stilling samme sted, altså før han ble professor i Bergen, men Gullan Gidlund fikk dette professoratet.<ref>Opplysninger fra Sten Berglund og arkivet ved Örebro universitet (høsten 2019).</ref> I [[Örebro]] samarbeida han blant annet med statsviteren Sten Berglund; Aarebrot og Berglund skrev flere bøker om demokratiutviklinga i Øst-Europa.


Aarebrot var engasjert som valgobservatør ved flere anledninger, og han var faglig ansvarlig for et utdanningsprogram i valgobservasjon ved UiB. Under et av disse oppdragene, i [[Romania]] i 1990, fikk han en skjelettinfeksjon som førte til at han måtte amputere det ene beinet.  
Gjennom sin akademiske karriere foreleste han i sammenliknende politikk, historie, internasjonal politikk, sosiologi, mediefag og statistikk. Han var også med på å bygge opp nye fagprogram både i Norge og i andre land.
 
Aarebrot var engasjert som valgobservatør ved flere anledninger, og han var faglig ansvarlig for et utdanningsprogram i valgobservasjon ved UiB. Under et av disse oppdragene, i [[Romania]] i 1990, fikk han en skjelettinfeksjon som førte til at han i 2003 måtte amputere det ene beinet.  


Han foreleste også i demokratiutvikling blant annet i Paris og Lüneburg. Innen hans fagmiljø fikk han stor anerkjennelse for sine vitenskapelige arbeider, ikke minst for artikkelen «Norway: Centre and Periphery in a Peripheral State» fra 1987 som har inngått i pensum ved en rekke universitet og høgskoler rundt om i verden. I 1980-åra var han også med i et internasjonalt program om kontinuitet og endring i [[Tyskland]], og han var i den forbindelse i 1987 ansatt i forskerstilling ved Universitetet i Marburg.  
Han foreleste også i demokratiutvikling blant annet i Paris og Lüneburg. Innen hans fagmiljø fikk han stor anerkjennelse for sine vitenskapelige arbeider, ikke minst for artikkelen «Norway: Centre and Periphery in a Peripheral State» fra 1987 som har inngått i pensum ved en rekke universitet og høgskoler rundt om i verden. I 1980-åra var han også med i et internasjonalt program om kontinuitet og endring i [[Tyskland]], og han var i den forbindelse i 1987 ansatt i forskerstilling ved Universitetet i Marburg.  


Han beskrev seg selv om «erkebergensk». Hans uformelle stil, det sterke engasjementet han viste for sitt fag og mangelen på selvhøytidelighet var noe av det som gjorde ham så populær som foredragsholder og kommentator. Han var opptatt av å ha et godt forhold til pressen, og ble i 1999 kåra til årets Kjuagutt av [[Bergens Presseforening]]. I 2001 ble han tildelt [[Meltzerfondets pris]] for forskningsformidling. I 2006 kom ''[[Morgenbladet]]'' fram til at han var den norske forskeren som ble nest mest sitert i pressen, og året etter kom han på førsteplass på denne lista. Mangelen på selvhøytidelig var et viktig element i et innslag i fjernsynsprogrammet ''Team Antonsen'' i 2004. Sammen med komikeren [[Harald Eia]], som er utdanna sosiolog, demonstrerte han Pierre Bordieus kritikk av fjernsyn som et distraksjonsorgan og ikke et informasjonsorgan. Mens de to diskuterte dette temaet slikket [[Kristopher Schau]] dip fra stumpen av beinet Aarebrot måtte amputere i 1990. Dermed illustrerte de effektivt Bourdieus påstand om distraksjon; det er få som husker hva diskusjonen handla om, men mange husker hva Schau holdt på med under bordet.
{{thumb|Aarebrot stemmerettsalder.png|Aarebrot var kjent for sine friske utspill. I 2007 fikk han også omtale i ''Svenska Dagbladet'', etter at han hadde foreslått at tolvåringer kunne stemme ved lokalvalg. Dette var et svar på Barneombudets forslag om at stemmerettsalderen burde senkes fra 18 til 16 år.}}
Han beskrev seg selv om «erkebergensk». Hans uformelle stil, det sterke engasjementet han viste for sitt fag og mangelen på selvhøytidelighet var noe av det som gjorde ham så populær som foredragsholder og kommentator. Han var opptatt av å ha et godt forhold til pressen, og ble i 1999 kåra til årets Kjuagutt av [[Bergens Presseforening]]. I 2001 ble han tildelt [[Meltzerfondets pris]] for forskningsformidling. I 2006 kom ''[[Morgenbladet]]'' fram til at han var den norske forskeren som ble nest mest sitert i pressen, og året etter kom han på førsteplass på denne lista. Mangelen på selvhøytidelig var et viktig element i et innslag i fjernsynsprogrammet ''Team Antonsen'' i 2004. Sammen med komikeren [[Harald Eia]], som er utdanna sosiolog, demonstrerte han Pierre Bourdieus kritikk av fjernsyn som et distraksjonsorgan og ikke et informasjonsorgan. Mens de to diskuterte dette temaet, slikka [[Kristopher Schau]] dip fra stumpen av beinet Aarebrot måtte amputere. Dermed illustrerte de effektivt Bourdieus påstand om distraksjon; det er få som husker hva diskusjonen handla om, men mange husker hva Schau holdt på med under bordet.


I de siste årene kom det flere bøker og foredrag der målet var å presentere et tema på et visst antall sider eller minutter. Det første av disse var «[[200 år på 200 minutter]]» om Norges historie fra 1814 til 2014 i anledning grunnlovsjubileet. Dette ble sendt av [[NRK]], og han snakka sammenhengende i 200 minutter med bare et par korte røykepauser. Den 9. april 2015 gjentok han konseptet med «Krig på 200 minutter» i anledning 75-årsdagen for [[angrepet på Norge 1940]]. I samband med presidentvalget i USA i 2016 holdt han foredraget «227 år på 227 minutter» om amerikansk politisk historie. I Bergen var han kjent for arrangmentene «Frokost med Frank» på [[Studentersamfunnet i Bergen]], som ble satt opp flere ganger i semesteret. Han støtta Studentersamfunnet i Bergen aktivt, og var kommandør av [[Hans Majestet Pinnsvinets orden]]. I april 2017 mottok han [[Christieprisen]]. I sin formidling kunne han være provoserende og frittalende, men samtidig var han kjent for sin metodiske framgangsmåte og for å være kunne gjøre rede for hvordan han kom fram til sine påstander.
I de siste årene kom det flere bøker og foredrag der målet var å presentere et tema på et visst antall sider eller minutter. Det første av disse var «[[200 år på 200 minutter]]» om Norges historie fra 1814 til 2014 i anledning grunnlovsjubileet. Dette ble sendt av [[NRK]], og han snakka sammenhengende i 200 minutter med bare et par korte røykepauser. Den 9. april 2015 gjentok han konseptet med «Krig på 200 minutter» i anledning 75-årsdagen for [[angrepet på Norge 1940]]. I samband med presidentvalget i USA i 2016 holdt han foredraget «227 år på 227 minutter» om amerikansk politisk historie. I Bergen var han kjent for arrangementene «Frokost med Frank» på [[Studentersamfunnet i Bergen]], som ble satt opp flere ganger i semesteret. Han støtta Studentersamfunnet i Bergen aktivt, og var kommandør av [[Hans Majestet Pinnsvinets orden]]. I april 2017 mottok han [[Christieprisen]]. I sin formidling kunne han være provoserende og frittalende, men samtidig var han kjent for sin metodiske framgangsmåte og for å være kunne gjøre rede for hvordan han kom fram til sine påstander.


Tidlig i september 2017 ble han akutt syk under en flytur, og han ble hasteoperert for et hjerteinfarkt. Operasjonen så ut til å ha gått bra, men den 9. september 2017 døde han på sykehus. Han rakk å avgi stemme i [[stortingsvalget 2017]] og å ta farvel med sin familie.  
Tidlig i september 2017 ble Aarebrot akutt syk under en flytur, og han ble hasteoperert for et hjerteinfarkt. Operasjonen så ut til å ha gått bra, men den 9. september 2017 døde han på sykehus. Han rakk å avgi stemme i [[stortingsvalget 2017]] og å ta farvel med sin familie.
 
== Referanser ==
 
<references />


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==


* [https://tv.nrk.no/program/DVFJ62001014/200-aar-paa-200-minutter «200 år på 200 minutter»], NRK nett-tv.
* {{WP-lenke|Frank Aarebrot|nb}}.
* [https://www.nrk.no/hordaland/frank-aarebrot-er-dod-1.13680894 «Frank Aarebrot er død»], NRK Hordaland. Publ. 2017-09-10, lest 2019-09-11.
* [http://www.uib.no/aktuelt/110432/frank-aarebrot-har-g%C3%A5tt-bort «Frank Aarebrot har gått bort»], Universitetet i Bergen. Publ. 2017-09-10, lest 2017-09-11.
* [http://www.uib.no/aktuelt/110432/frank-aarebrot-har-g%C3%A5tt-bort «Frank Aarebrot har gått bort»], Universitetet i Bergen. Publ. 2017-09-10, lest 2017-09-11.
*Opplysninger fra Sten Berglund og arkivet ved Örebro universitet (høsten 2019).
* Søilen, Oddmund: [https://nbl.snl.no/Frank_Aarebrot Frank Aarebrot] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Søilen, Oddmund: [https://nbl.snl.no/Frank_Aarebrot Frank Aarebrot] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* [https://www.dagbladet.no/nyheter/valgekspert-og-professor-frank-aarebrot-er-dod-70-ar-gammel/68680287 «Valgekspert og professor Frank Aarebrot er død, 70 år gammel»], ''Dagbladet''. Publ. 2017-09-10, lest 2017-09-11.
* [https://www.dagbladet.no/nyheter/valgekspert-og-professor-frank-aarebrot-er-dod-70-ar-gammel/68680287 «Valgekspert og professor Frank Aarebrot er død, 70 år gammel»], ''Dagbladet''. Publ. 2017-09-10, lest 2017-09-11.
== Mer Aarebrot ==
*[https://morgenbladet.no/2018/02/jakten-pa-aarebrots-metode Andrew P. Kroglund: «Jakten på Aarebrots metode», i ''Morgenbladet'', 13. februar 2018.]
*[https://tv.nrk.no/serie/frank-aarebrot-i-usa/sesong/1 «Frank Aarebrot i USA», NRK TV 2016.]


{{DEFAULTSORT:Årebrot, Frank}}
{{DEFAULTSORT:Årebrot, Frank}}
Linje 37: Linje 54:
[[Kategori:Fødsler i 1947]]
[[Kategori:Fødsler i 1947]]
[[Kategori:Dødsfall i 2017]]
[[Kategori:Dødsfall i 2017]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:09

Frank Aarebrot (1947-2017). Statsminister Erna Solberg, som hadde Aarebrot som foreleser ved Universitetet i Bergen, takka statsviteren for livsverket hans. Faksmilie fra Fædrelandsvennen, 11. september 2017.

Frank Aarebrot (født 19. januar 1947 i Bergen, død 9. september 2017 samme sted) var samfunnsforsker, og var i media særlig kjent som valgforsker. Han ble regna som en av de fremste norske formidlerne innen samfunnsvitenskap og politisk historie, og var en svært populær foreleser og foredragsholder.

Slekt og familie

Han var sønn av ingeniør Knut Frank Aarebrot (1911–1984) og husmor Borgny Aarebrot f. Hansen (1912–2003).

Den 31. januar 1977 ble han gift med dr.polit. Marian Flick (f. 1949) fra Nederland, som er datter av Albertus Jan Flick og Sonja Flick. De fikk to barn.

Liv og virke

Han vokste opp i Bergen, der han tok examen artium i 1966. Han begynte så å studere ved Universitetet i Bergen (UiB), og i 1976 ble han cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk. Som støttefag hadde han sosiologi og historie. I 1969–1970 var han Fellow ved Calhoun College ved Yale University i USA. Han hadde også et opphold som forskningsassistent ved Historical Archives ved University og Michigan i 1973. På samme tid, fra 1969, var han også vitenskapelig assistent for Stein Rokkan i Bergen. Aarebrot hadde gjennom 1970-åra flere vikariater som lektor og amanuensis, inntil han i 1977 fikk fast stilling som amanuensis ved UiB. I 2001 ble han professor der.

Fra 2001 til 2003 var han dessuten professor II (i 20 % stilling) ved Örebro universitet i Sverige. Aarebrot hadde i 2000 også søkt ei professor 1-stilling samme sted, altså før han ble professor i Bergen, men Gullan Gidlund fikk dette professoratet.[1] I Örebro samarbeida han blant annet med statsviteren Sten Berglund; Aarebrot og Berglund skrev flere bøker om demokratiutviklinga i Øst-Europa.

Gjennom sin akademiske karriere foreleste han i sammenliknende politikk, historie, internasjonal politikk, sosiologi, mediefag og statistikk. Han var også med på å bygge opp nye fagprogram både i Norge og i andre land.

Aarebrot var engasjert som valgobservatør ved flere anledninger, og han var faglig ansvarlig for et utdanningsprogram i valgobservasjon ved UiB. Under et av disse oppdragene, i Romania i 1990, fikk han en skjelettinfeksjon som førte til at han i 2003 måtte amputere det ene beinet.

Han foreleste også i demokratiutvikling blant annet i Paris og Lüneburg. Innen hans fagmiljø fikk han stor anerkjennelse for sine vitenskapelige arbeider, ikke minst for artikkelen «Norway: Centre and Periphery in a Peripheral State» fra 1987 som har inngått i pensum ved en rekke universitet og høgskoler rundt om i verden. I 1980-åra var han også med i et internasjonalt program om kontinuitet og endring i Tyskland, og han var i den forbindelse i 1987 ansatt i forskerstilling ved Universitetet i Marburg.

Aarebrot var kjent for sine friske utspill. I 2007 fikk han også omtale i Svenska Dagbladet, etter at han hadde foreslått at tolvåringer kunne stemme ved lokalvalg. Dette var et svar på Barneombudets forslag om at stemmerettsalderen burde senkes fra 18 til 16 år.

Han beskrev seg selv om «erkebergensk». Hans uformelle stil, det sterke engasjementet han viste for sitt fag og mangelen på selvhøytidelighet var noe av det som gjorde ham så populær som foredragsholder og kommentator. Han var opptatt av å ha et godt forhold til pressen, og ble i 1999 kåra til årets Kjuagutt av Bergens Presseforening. I 2001 ble han tildelt Meltzerfondets pris for forskningsformidling. I 2006 kom Morgenbladet fram til at han var den norske forskeren som ble nest mest sitert i pressen, og året etter kom han på førsteplass på denne lista. Mangelen på selvhøytidelig var et viktig element i et innslag i fjernsynsprogrammet Team Antonsen i 2004. Sammen med komikeren Harald Eia, som er utdanna sosiolog, demonstrerte han Pierre Bourdieus kritikk av fjernsyn som et distraksjonsorgan og ikke et informasjonsorgan. Mens de to diskuterte dette temaet, slikka Kristopher Schau dip fra stumpen av beinet Aarebrot måtte amputere. Dermed illustrerte de effektivt Bourdieus påstand om distraksjon; det er få som husker hva diskusjonen handla om, men mange husker hva Schau holdt på med under bordet.

I de siste årene kom det flere bøker og foredrag der målet var å presentere et tema på et visst antall sider eller minutter. Det første av disse var «200 år på 200 minutter» om Norges historie fra 1814 til 2014 i anledning grunnlovsjubileet. Dette ble sendt av NRK, og han snakka sammenhengende i 200 minutter med bare et par korte røykepauser. Den 9. april 2015 gjentok han konseptet med «Krig på 200 minutter» i anledning 75-årsdagen for angrepet på Norge 1940. I samband med presidentvalget i USA i 2016 holdt han foredraget «227 år på 227 minutter» om amerikansk politisk historie. I Bergen var han kjent for arrangementene «Frokost med Frank» på Studentersamfunnet i Bergen, som ble satt opp flere ganger i semesteret. Han støtta Studentersamfunnet i Bergen aktivt, og var kommandør av Hans Majestet Pinnsvinets orden. I april 2017 mottok han Christieprisen. I sin formidling kunne han være provoserende og frittalende, men samtidig var han kjent for sin metodiske framgangsmåte og for å være kunne gjøre rede for hvordan han kom fram til sine påstander.

Tidlig i september 2017 ble Aarebrot akutt syk under en flytur, og han ble hasteoperert for et hjerteinfarkt. Operasjonen så ut til å ha gått bra, men den 9. september 2017 døde han på sykehus. Han rakk å avgi stemme i stortingsvalget 2017 og å ta farvel med sin familie.

Referanser

  1. Opplysninger fra Sten Berglund og arkivet ved Örebro universitet (høsten 2019).

Litteratur og kilder

Mer Aarebrot