Frantz Nielssøn Riber: Forskjell mellom sideversjoner

Han ble i april 1608 kapellan i [[Romedal prestegjeld|Romedal]], og hadde dette embetet til 1612. Han ble så sokneprest i [[Asker prestegjeld|Asker]], hvor han var til 1617. Det året oppsto en skandale omkring Frantz Riber. Det kom anklager om at han skulle ha krenka ei jomfru, og den 17. april 1617 ble han pålagt av [[Oslo domkapitel]] å forsvare seg. Det endte med at han trakk seg fra sokneprestembetet i Asker.<ref>Kolsrud, 1949 s. 265 (note 2).</ref> Han gikk som tidligere nevnt da inn i et embete som rektor i Tønsberg. Hans ekteskap skal ha blitt oppløst som følge av denne skandalen.

Frantz Riber fikk den 3. mai 1624 kongelig oppreisning, og året etter ble han sokneprest i Øyer. Der ble han til sin død i 1646. I 1643 kom han igjen i trøbbel. Biskop [[Erik Bredal]] av Nidaros skulle reise gjennom bygda, og Riber nekta å ta ham imot på prestegården. Biskopen skrev en klage, som ble forfatta «under åpen himmel». Ribers svar er bevart (se utsnitt øverst). Utvekslinga inneholdt nokså kraftige uttrykk, men var ikke uten humor. Riber siterte apostelen Paulus, som flere steder sier at en tilsynsmann skal være gjestfri og gavmild. Men han hevder at «hvis Paulus selv var tilstede i egen person, og bodde ved en offentlig vei, tvang han meg naturligvis aldri til dette at jeg skulle stå for alle, sitte for alle og skaffe alle det nødvendige til livets opphold og det fordi jeg bor ved en kongevei»<ref>Sitert fra Mamen, 1968 s. 13</ref>. Det er ikke noe som tyder på at dette var en protest mot Bredal som biskop eller person; det var nok heller retta mot det at sokneprester og andre ble pålagt å underholde folk av høyere rang som kom forbi, noe som kunne bli temmelig kostbart. Avskrifter av to de brevene sirkulerte i både Trondheim og København, og man anser at det er originalen av Ribers brev som befinner seg i Det kongelige bibliotek i København<ref>Gl. Kgl. samling nr. 3075.</ref>