Frantz Vogelius (1699–1755): Forskjell mellom sideversjoner

(bm)
 
Linje 17: Linje 17:
Beskyttelsen fra Deichman var god å ha i 1729, men i 1730 var det ikke like greit å stå biskopen nær. Han ble da beskyldt for [[simoni]], og Vogelius ble innkalt som vitne etter at biskopen var blitt suspendert. Da Vogelius ble ordinert i 1725 hadde biskopen fått 20 riksdaler. Samtidig hadde biskopen fritatt ham fra kravet om minstealder på 25 år. Nå var Vogelius gammel nok, men han klarte ikke å bevise det. Da han i 1729 reiste til Moss måtte Vogelius betale 50 riksdaler til biskopen for sin [[kollats]]. Ut over dette hadde han gitt et mindre beløpet, maksimalt 10 riksdaler, til biskopens kjøkken. Betalingene var noe uregelmessige, men saken ble henlagt for Vogelius sin del, og biskopen døde før saken var endelig avgjort.
Beskyttelsen fra Deichman var god å ha i 1729, men i 1730 var det ikke like greit å stå biskopen nær. Han ble da beskyldt for [[simoni]], og Vogelius ble innkalt som vitne etter at biskopen var blitt suspendert. Da Vogelius ble ordinert i 1725 hadde biskopen fått 20 riksdaler. Samtidig hadde biskopen fritatt ham fra kravet om minstealder på 25 år. Nå var Vogelius gammel nok, men han klarte ikke å bevise det. Da han i 1729 reiste til Moss måtte Vogelius betale 50 riksdaler til biskopen for sin [[kollats]]. Ut over dette hadde han gitt et mindre beløpet, maksimalt 10 riksdaler, til biskopens kjøkken. Betalingene var noe uregelmessige, men saken ble henlagt for Vogelius sin del, og biskopen døde før saken var endelig avgjort.


Vogelius var et skrivende menneske. I 1735 lot han trykke et dikt på 28 firelinjers vers til ære for [[Christian VI]] i anledning kongens 35-årsdag. Han oversatt [[Tormod Torfæus]]' ''Series dynastarum et regnum Daniæ'' til dansk, men fikk ikke trykt oversettelsen. I 1738 skrev han et dikt til minne om oberstløytnant [[Peder Colbjørnsen]], Haldens forsvarer i 1716. Vi finner også hans skrivearbeid i [[de 43 spørsmål]], som sokneprestene måtte besvare i 1743.  
Vogelius var et skrivende menneske. I 1735 lot han trykke et dikt på 28 firelinjers vers til ære for [[Christian VI]] i anledning kongens 35-årsdag. Han oversatte [[Tormod Torfæus]]' ''Series dynastarum et regnum Daniæ'' til dansk, men fikk ikke trykt oversettelsen. I 1738 skrev han et dikt til minne om oberstløytnant [[Peder Colbjørnsen]], Haldens forsvarer i 1716. Vi finner også hans skrivearbeid i [[de 43 spørsmål]], som sokneprestene måtte besvare i 1743.  


Hans viktigste litterære arbeid var nok en oversettelse av et verk av franskmannen Charles Drelincourt. Den ble utgitt i 1739, med tittelen ''En troende Sjæls Trøst imod Dødens Skræk''. Boka ble godt mottatt, og kom i ny utgave i 1766. Voeglius dediserte oversettelsen til biskop [[Peder Hersleb]]. Det franske originalverket var en [[Den katolske kirke|katolsk]] bok, så ikke alt i den var egna for utgivelse i det lutherske [[Danmark-Norge]]. På tittelsida går det fram at den er «efter Troens Regel på sine Steder forandret» av oversetteren. Den er et [[pietisme|pietistisk]] verk, og dette ble enda tydligere i Vogelius' oversettelse. Kirkas forhold til pietismen var på dette tidspunkt komplisert. På den ene side var Christian VI, kirkas overhode, pietistisk anlagt. På den annen side fikk man i 1741 [[konventikkelplakaten]] for å bekjempe den radikale pietismen som var på vei fra kontinentet, og som kunne true maktforholda i riket.
Hans viktigste litterære arbeid var nok en oversettelse av et verk av franskmannen Charles Drelincourt. Den ble utgitt i 1739, med tittelen ''En troende Sjæls Trøst imod Dødens Skræk''. Boka ble godt mottatt, og kom i ny utgave i 1766. Voeglius dediserte oversettelsen til biskop [[Peder Hersleb]]. Det franske originalverket var en [[Den katolske kirke|katolsk]] bok, så ikke alt i den var egna for utgivelse i det lutherske [[Danmark-Norge]]. På tittelsida går det fram at den er «efter Troens Regel på sine Steder forandret» av oversetteren. Den er et [[pietisme|pietistisk]] verk, og dette ble enda tydligere i Vogelius' oversettelse. Kirkas forhold til pietismen var på dette tidspunkt komplisert. På den ene side var Christian VI, kirkas overhode, pietistisk anlagt. På den annen side fikk man i 1741 [[konventikkelplakaten]] for å bekjempe den radikale pietismen som var på vei fra kontinentet, og som kunne true maktforholda i riket.