Frederik Christian Schübeler: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(lenker)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Frederik Schübeler.jpg|miniatyr|Frederik Christian Schübeler. Fra Skilling-Magazin mars 1867.]]
{{thumb|Frederik Schübeler.jpg|Frederik Christian Schübeler.|fra ''[[Skilling-Magazin]]'' mars 1867.}}
{{thumb høyre|Frederik Christian Schübeler gravminne.jpg|Frederik Christian Schübeler er gravlagt på [[Gamlebyen gravlund (Oslo) |Gamlebyen gravlund]] i Oslo. Gravminnet med portrettrelieff ble reist av Hageselskapet i 1901.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}  
{{thumb|Frederik Christian Schübeler gravminne.jpg|Frederik Christian Schübeler er gravlagt på [[Gamlebyen gravlund (Oslo) |Gamlebyen gravlund]] i Oslo. Gravminnet med portrettrelieff ble reist av Hageselskapet i 1901.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}  
'''[[Frederik Christian Schübeler]]''' (1815-92) var botaniker og hagebrukpioneer. Han var født i [[Fredrikstad]] som sønn av baker og kjøpmann Gregers Frederik Schübeler (1790–1856) og Louise Christine Engstrøm (1786–1846).
'''[[Frederik Christian Schübeler]]''' (født [[25. september]] [[1815]] i [[Fredrikstad]], død [[20. juni]] [[1892]] i [[Oslo|Kristiania]]) var botaniker og hagebrukpioneer. Han var født i [[Fredrikstad]] som sønn av baker og kjøpmann Gregers Frederik Schübeler (1790–1856) og Louise Christine Engstrøm (1786–1846).


Schübeler tok embetseksamen i medisin i 1840, og virket først som kandidat og reservelege ved [[Rikshospitalet]] 1841–44, deretter som privatpraktiserende lege i [[Odalen]] og [[Lillesand]] 1845–47. I 1848 la han medisinen bak seg, og med statsstipend og stipend fra [[Det Kongelige Selskab for Norges Vel]] reiste han rundt i Europa og studerte botanikk og praktisk hagebruk 1848–51. Han ble etter hjemkomsten universitetsstipendiat i botanikk, og fra 1852 konservator ved [[Botanisk museum (Oslo)|Botanisk museum]]. Schübeler ble lektor i botanikk i 1864, og professor og bestyrer av den [[Botanisk hage (Oslo)|botaniske hagen]] på Tøyen i 1866.
Schübeler tok embetseksamen i medisin i 1840, og virket først som kandidat og reservelege ved [[Rikshospitalet]] 1841–44, deretter som privatpraktiserende lege i [[Odalen]] og [[Lillesand]] 1845–47. I 1848 la han medisinen bak seg, og med statsstipend og stipend fra [[Det Kongelige Selskab for Norges Vel]] reiste han rundt i Europa og studerte botanikk og praktisk hagebruk 1848–51. Han ble etter hjemkomsten universitetsstipendiat i botanikk, og fra 1852 konservator ved [[Botanisk museum (Oslo)|Botanisk museum]]. Schübeler ble lektor i botanikk i 1864, og professor og bestyrer av den [[Botanisk hage (Oslo)|botaniske hagen]] på Tøyen i 1866.


Det lå imidlertid stor strid bak forannevnte prosess. Hagens bestyrer, professor [[Mathias Numsen Blytt|M. N. Blytt]], hevdet at hagens oppgave ikke var forsøk med nytteplanter, men botanisk grunnforskning. [[Johannes Musæus Norman|Johannes M. Norman]], som hadde vært Blytts mest lovende elev og Schübelers sterkeste motstander, sa  opp sin stilling som universitetsstipendiat i protest mot Schübelers forsøkskulturer i 1857.
Det lå imidlertid stor strid bak forannevnte prosess. Hagens bestyrer, professor [[Mathias Numsen Blytt|M. N. Blytt]], hevdet at hagens oppgave ikke var forsøk med nytteplanter, men botanisk grunnforskning. [[Johannes Musæus Norman|Johannes M. Norman]], som hadde vært Blytts mest lovende elev og Schübelers sterkeste motstander, sa  opp sin stilling som universitetsstipendiat i protest mot Schübelers forsøkskulturer i 1857.
Linje 29: Linje 29:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Gartnere]]
[[Kategori:Gartnere]]
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
95 523

redigeringer