Frederik Christian Schübeler

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Frederik Christian Schübeler. Fra Skilling-Magazin mars 1867.
Frederik Christian Schübeler er gravlagt på Gamlebyen gravlund i Oslo. Gravminnet med portrettrelieff ble reist av Hageselskapet i 1901.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Frederik Christian Schübeler (1815-92) var botaniker og hagebrukpioneer. Han var født i Fredrikstad som sønn av baker og kjøpmann Gregers Frederik Schübeler (1790–1856) og Louise Christine Engstrøm (1786–1846).

Schübeler tok embetseksamen i medisin i 1840, og virket først som kandidat og reservelege ved Rikshospitalet 1841–44, deretter som privatpraktiserende lege i Odalen og Lillesand 1845–47. I 1848 la han medisinen bak seg, og med statsstipend og stipend fra Det Kongelige Selskab for Norges Vel reiste han rundt i Europa og studerte botanikk og praktisk hagebruk 1848–51. Han ble etter hjemkomsten universitetsstipendiat i botanikk, og fra 1852 konservator ved Botanisk museum. Schübeler ble lektor i botanikk i 1864, og professor og bestyrer av den botaniske hagen på Tøyen i 1866.

Det lå imidlertid stor strid bak forannevnte prosess. Hagens bestyrer, professor M. N. Blytt, hevdet at hagens oppgave ikke var forsøk med nytteplanter, men botanisk grunnforskning. Johannes M. Norman, som hadde vært Blytts mest lovende elev og Schübelers sterkeste motstander, sa opp sin stilling som universitetsstipendiat i protest mot Schübelers forsøkskulturer i 1857.

Schübeler startet i 1863 Christiania Haveforening, som han også ledet til 1874, forløperen til Norsk Gartnerforbund. I 1884 tok han initiativet til Selskabet Havedyrkningens Venner, senere Det norske hageselskap. Schübeler sto bak en rekke bøker, publikasjoner og artikler, både vitenskapelige og for et bredere publikum, blant disse var Havebog for Almuen og Kjøkkenhaven.

Boka Viridarium Norvegicum: Norges Væxtrige; Et Bidrag Til Nord-Europas Natur- Og Cultur-Historie, Bind 2 som han ga ut i 1888 har gjort ham til en av dem som har hatt størst betydning for utviklingen av hagebruket i Nord-Norge. Blant annet forteller han der om frøsetting av anis og koriander på Grasholman i det som i dag er en holme/øy i Harstad, og der disse plantene klarte å sette modnet frø - som det nordligste sted.

Schübeler er gravlagt på Gamlebyen gravlund i Oslo. På graven reiste Selskabet Havedyrkningens Venner i 1901 et gravminne med portrettrelieff, utført av kunstneren Wilhelm Peters. Aftenposten refererte i sin utgave 25. september 1901 fra botanikk-professor Nordal Willes tale ved avdukingen (utdrag):

Schübeler var paa videnskabens omraade i høi grad en national forsker, og endu mere gjelder dette om hans praktiske bestræbelser for at hæve havedyrkningen i vort land. Naaede han end ikke det maal for sine drømme, at spaden helt skulde afløse plogen, at Norge skulde blive en eneste stor have, som skulde forsyne det øvrige Europa med frø, frugter og grøntsager, saa kan det dog ikke negtes, at hans utrættelige, begeistrede virksomhed har bragt havebruget frem til en høide, som ingen skulde have anet, da han begynte at virke.

På Tøyen i Oslo ble Schübelers gate (mellom Jens Bjelkes gate og Hagegata) oppkalt etter Frederik Christian Schübeler i 1896.

Kilder og referanser

Schübelers gate sett fra Jens Bjelkes gate.
Foto: Chris Nyborg (2013)