Frederik Gottschalk von Haxthausen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(14 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Frederik Gottschalk von Haxthausen]]''' den yngre (født [[1750]], død [[6. juli]] [[1825]]), sønn av generalmajor Frederik Gottschalk Haxthausen den eldre. Offiser og general, kommandant på [[Akershus festning]] fra 1806-1815, [[statsråd]] i 1814. Stilt for [[riksrett]] i etterkant av krigen, men frikjent i 1816.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Haxthausens gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra [[Haxthausens gate]] på Frogner i Oslo, som fikk navn etter Frederik Gottschalk von Haxthausen i 1879. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}</onlyinclude>
{{thumb|No-nb digibok 2011053104109 0373 1.jpg|Frederik Gottschalk von Haxthausen, etter maleri. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}}
<onlyinclude>'''[[Frederik Gottschalk von Haxthausen]]''' den yngre (født [[14. juli]] [[1750]], død [[6. juli]] [[1825]]), sønn av generalmajor Frederik Gottschalk Haxthausen den eldre. Offiser og general, kommandant på [[Akershus festning]] fra 1806-1815, [[statsråd]] i 1814. Stilt for [[riksrett]] i etterkant av krigen, men frikjent i 1816.


Han ble født i København og ble allerede som seksåring innskrevet som landkadett og ble [[fenrik]] som elleveåring. I 1779 ble han kapteinløytnant ved [[Østfold regiment|Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. Under [[Tyttebærkrigen|felttoget i 1788]] var han major og generaladjutant for prins [[Carl av Hessen]], øverstkommanderende under felttoget. Han utmerket seg her for sine administrative evner, i et felttog hvor det meste av forsyningsvesenet overhodet ikke fungerte. I etterkant av felttoget ble han utnevnt til Intendant for hæren, [[generalkrigskommissær]] og fikk sete i [[Leksikon:Krigskollegiet|Det norske Generalitets- og Kommissariatskollegium]], det øverste administrative ledelsen i den norske hæren.  
Han ble født i [[København]] som sønn av oberstløytnant og senere generalmajor Frederik Gottschalck Haxthausen (1705–1770) og Dorothea von Eldern. Allerede som seksåring ble han innskrevet som landkadett og ble [[fenrik]] som elleveåring. I 1779 ble han kapteinløytnant ved [[Østfold regiment|Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. Under [[Tyttebærkrigen|felttoget i 1788]] var han major og generaladjutant for prins [[Carl av Hessen]], øverstkommanderende under felttoget. Han utmerket seg her for sine administrative evner, i et felttog hvor det meste av forsyningsvesenet overhodet ikke fungerte. I etterkant av felttoget ble han utnevnt til Intendant for hæren, [[generalkrigskommissær]] og fikk sete i [[Leksikon:Krigskollegiet|Det norske Generalitets- og Kommissariatskollegium]], det øverste administrative ledelsen i den norske hæren. </onlyinclude>


I 1793 ble han sendt for å lære om militæradministrasjon ved de europeiske hærene under [[revolusjonskrigene]]. Han var innom både den østerrikske og preussiske hæren i den anledning. I 1802 ble han sjef for Det norske landkadettakademi, den senere [[Krigsskolen]]. Året etter ble han beordret til å lede den danske hærens feltkommisariat i Slesvig og Holstein og vendte ikke tilbake til Norge før i 1810. Han var en kontroversiell person og ble sett på med skepsis. Han satt allikevel i en rekke militære posisjoner, blant annet førstedeputert i [[Leksikon:Krigskollegiet|Kommissariatskollegiet]] i 1810, preses i Kommissariatskommisjon og Overprovideringskommisjon i 1812 og hadde fra 1806 hadde han vært interimskommandant på [[Akershus festning]], en stilling han hadde til 1815.  
Den 13. august 1783 ble han gift med [[Cathrine Oldenburg]] (1765–1843), datter av senere generalmajor Adan Christoffer Oldenburg og Marie Schøller.
{{thumb|Lille Frogner.jpg|Haxthausen lot oppføre [[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner]] som sin bolig.|[[Knut B. Eng]]/[[Oslo Museum]]|1970}}
I 1793 ble han sendt for å lære om militæradministrasjon ved de europeiske hærene under [[revolusjonskrigene]]. Han var innom både den østerrikske og preussiske hæren i den anledning. I 1802 ble han sjef for Det norske landkadettakademi, den senere [[Krigsskolen]]. Året etter ble han beordret til å lede den danske hærens feltkommisariat i Slesvig og Holstein. Dette ledet han frem til 1810 da han igjen ble beordret tilbake til Norge, men han var også i lengre perioder i Norge i årene 1804-1806. Haxthausen var en kontroversiell person og ble sett på med skepsis. Han satt allikevel i en rekke militære posisjoner, blant annet førstedeputert i [[Leksikon:Krigskollegiet|Kommissariatskollegiet]] i 1810, preses i [[Kommissariatskommisjonen]] og [[Overprovideringskommisjonen]] i 1812 og hadde fra 1806 hadde han vært interimskommandant på [[Akershus festning]], en stilling han hadde til 1815.  


== Haxthausen og hendelsene i 1814 ==
== Haxthausen og hendelsene i 1814 ==
Haxthausen ble en nær rådgiver og støttespiller for [[Christian Frederik]] etter hans ankomst til Norge i 1813. Han ble av utnevnt til Generalintendant for hæren, generalløytnant og hoffmarskalk. Han ble også førstestatsråd og finansminister i Christian Frederiks regjering, og skulle være stedfortreder i regjeringen i regentens fravær. Han skulle også spilte en helt sentral rolle i forberedelsene og under [[krigen i 1814]]. I etterkant av det mislykkede felttoget ble Haxthausen en av syndebukkene. I slutten av august 1814 ble eiendommen hans i Dronningens gate i Christiania og [[Lille Frogner]] utsatt for angrep og steinkasting. Han rømte selv ut av byen. Det var i sin rolle som statsråd at han ble stilt for [[riksrett]], men ble frikjent i 1816.  
Haxthausen ble en nær rådgiver og støttespiller for [[Christian Frederik]] etter hans ankomst til Norge i 1813. Han ble av utnevnt til Generalintendant for hæren, generalløytnant og hoffmarskalk. Han ble også førstestatsråd og finansminister i Christian Frederiks regjering, og skulle være stedfortreder i regjeringen i regentens fravær. Han skulle også spilte en helt sentral rolle i forberedelsene og under [[krigen i 1814]]. I etterkant av det mislykkede felttoget ble Haxthausen en av syndebukkene. I slutten av august 1814 ble eiendommen hans i Dronningens gate i Christiania og [[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner]] utsatt for angrep og steinkasting. Han rømte selv ut av byen. Det var i sin rolle som statsråd at han ble stilt for [[riksrett]], men ble frikjent i 1816.  


Han fortsatte i norsk militær tjeneste frem til 1817 da han søkte avskjed. I sine siste år var han blant annet seremonimester for den svenske Svärdorden. Han døde i [[Oslo|Christiania]] 6. juli 1825.
Han fortsatte i norsk militær tjeneste frem til 1817 da han søkte avskjed. I sine siste år var han blant annet seremonimester for den svenske [[Sverdordenen|Svärdorden]]. Han døde i [[Oslo|Christiania]] 6. juli 1825.


== Kilde ==
== Kilde ==
*[http://runeberg.org/dbl/7/0179.html Artikkel i Dansk biografisk leksikon]
*[http://runeberg.org/dbl/7/0179.html Artikkel i Dansk biografisk leksikon]
* Lindbäck-Larsen, Odd, ''Den norske hær i 1814'', Oslo 1945
* Lindbäck-Larsen, Odd, ''Den norske hær i 1814'', Oslo 1945
 
{{Stattholdere 1814-1873}}
{{DEFAULTSORT:Haxthausen, Frederik Gottschalk von}}
{{DEFAULTSORT:Haxthausen, Frederik Gottschalk von}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Predikat]]
[[Kategori:Festningskommandanter]]
[[Kategori:Festningskommandanter]]
[[Kategori:Militærhistorie]]
[[Kategori:Militærhistorie]]
[[Kategori:Akershus slott og festning]]
[[Kategori:Akershus slott og festning]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1750]]
[[Kategori:Fødsler i 1750]]
[[Kategori:Dødsfall i 1825]]
[[Kategori:Dødsfall i 1825]]
[[Kategori:Krigen mot Sverige 1814]]
[[Kategori:Krigen mot Sverige 1814]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Sverdordenen]]
Skribenter
94 729

redigeringer

Navigasjonsmeny