Frederik Gottschalk von Haxthausen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Frederik Gottschalk von Haxthausen]]''' den yngre (født [[1750]], død [[6. juli]] [[1825]]), sønn av generalmajor Frederik Gottschalk Haxthausen den eldre. Offiser og general, kommandant på [[Akershus festning]] fra 1806-1815, [[statsråd]] i 1814. Stilt for [[riksrett]] i etterkant av krigen, men frikjent i 1816.</onlyinclude>

Han ble født i København og ble allerede som seksåring innskrevet som landkadett og ble [[fenrik]] som elleveåring. I 1779 ble han kapteinløytnant ved [[Østfold regiment|Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. Under [[Tyttebærkrigen|felttoget i 1788]] var han major og generaladjutant for prins [[Carl av Hessen]], øverstkommanderende under felttoget. Han utmerket seg her for sine administrative evner, i et felttog hvor det meste av forsyningsvesenet overhodet ikke fungerte. I etterkant av felttoget ble han utnevnt til Intendant for hæren, [[generalkrigskommissær]] og fikk sete i [[Leksikon:Krigskollegiet|Det norske Generalitets- og Kommissariatskollegium]], det øverste administrative ledelsen i den norske hæren.  

I 1793 ble han sendt for å lære om militæradministrasjon ved de europeiske hærene under [[revolusjonskrigene]]. Han var innom både den østerrikske og preussiske hæren i den anledning. I 1802 ble han sjef for Det norske landkadettakademi, den senere [[Krigsskolen]]. Året etter ble han beordret til å lede den danske hærens feltkommisariat i Slesvig og Holstein og vendte ikke tilbake til Norge før i 1810. Han var en kontroversiell person og ble sett på med skepsis. Han satt allikevel i en rekke militære posisjoner, blant annet førstedeputert i [[Leksikon:Krigskollegiet|Kommissariatskollegiet]] i 1810, preses i Kommissariatskommisjon og Overprovideringskommisjon i 1812 og hadde fra 1806 hadde han vært interimskommandant på [[Akershus festning]], en stilling han hadde til 1815.  

Haxthausen ble en nær rådgiver og støttespiller for [[Christian Frederik]] etter hans ankomst til Norge i 1813. Han ble av utnevnt til Generalintendant for hæren, generalløytnant og hoffmarskalk. Han ble også førstestatsråd og finansminister i Christian Frederiks regjering, og skulle være stedfortreder i regjeringen i regentens fravær. Han skulle også spilte en helt sentral rolle i forberedelsene og under [[krigen i 1814]]. I etterkant av det mislykkede felttoget ble Haxthausen en av syndebukkene. I slutten av august 1814 ble eiendommen hans i Dronningens gate i Christiania og [[Lille Frogner]] utsatt for angrep og steinkasting. Han rømte selv ut av byen. Det var i sin rolle som statsråd at han ble stilt for [[riksrett]], men ble frikjent i 1816.  

Han fortsatte i norsk militær tjeneste frem til 1817 da han søkte avskjed. I sine siste år var han blant annet seremonimester for den svenske Svärdorden. Han døde i [[Oslo|Christiania]] 6. juli 1825.