Frederik VI: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  22. sep. 2014
ingen redigeringsforklaring
(bilde)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 35: Linje 35:
I tiden som fulgte ble [[kaperfart]] svært innbringende for mange, men britisk kaperfart førte også til at både danske og norske sjøfolk havnet i britisk fangenskap, og at skipseiere og investorer tapte mye. Etterhvert ble full krig eneste mulighet, og [[29. februar]] [[1808]] undertegnet kongen og kronprinsen krigserklæringen som innledet [[krigen mot Sverige 1808–1809]]. Christian VII døde to uker senere, antagelig fullstendig uvitende om hva han hadde signert eller hvilken situasjon riket befant seg i. Kronprins Frederik ble Frederik VI. En av hans første handlinger var å ta full kontroll over statsrådet, og i stedet holde seg til kabinettet og adjutantstaben som sine rådgivere.  
I tiden som fulgte ble [[kaperfart]] svært innbringende for mange, men britisk kaperfart førte også til at både danske og norske sjøfolk havnet i britisk fangenskap, og at skipseiere og investorer tapte mye. Etterhvert ble full krig eneste mulighet, og [[29. februar]] [[1808]] undertegnet kongen og kronprinsen krigserklæringen som innledet [[krigen mot Sverige 1808–1809]]. Christian VII døde to uker senere, antagelig fullstendig uvitende om hva han hadde signert eller hvilken situasjon riket befant seg i. Kronprins Frederik ble Frederik VI. En av hans første handlinger var å ta full kontroll over statsrådet, og i stedet holde seg til kabinettet og adjutantstaben som sine rådgivere.  


Det faktiske krigsutbruddet kom [[1. april]] 1808, da svenskene rukket inn i Norge. Prins [[Christian August]] klarte med en underlegen styrke å slå tilbake den svenske invasjonsstyrken, og presset den tilbake til Sverige. I desember 1808 kom en våpenhvileavtale, men Norges situasjon var kritisk med en hær som umulig ville kunne stå imot et nytt angrep. Regjeringskommisjonen i Christiania ba om å få innvilget en separat fredsavtale for Norge, men dette gikk ikke kong Frederik med på. Christian August ble i august 1809 utnevnt til [[stattholder]] i Norge, men da hadde han uten at kongen kjente til det allerede takket ja til å bli svensk tronfølger etter den avsatte Gustav IV Adolf. Friedrich av Hessen, som var kongens fetter og svoger og som hadde vært hans følgesvenn på reisa i Norge i 1788, ble ny stattholder.
Det faktiske krigsutbruddet kom [[1. april]] 1808, da svenskene rykket inn i Norge. Prins [[Christian August]] klarte med en underlegen styrke å slå tilbake den svenske invasjonsstyrken, og presset den tilbake til Sverige. I desember 1808 kom en våpenhvileavtale, men Norges situasjon var kritisk med en hær som umulig ville kunne stå imot et nytt angrep. Regjeringskommisjonen i Christiania ba om å få innvilget en separat fredsavtale for Norge, men dette gikk ikke kong Frederik med på. Christian August ble i august 1809 utnevnt til [[stattholder]] i Norge, men da hadde han uten at kongen kjente til det allerede takket ja til å bli svensk tronfølger etter den avsatte Gustav IV Adolf. Friedrich av Hessen, som var kongens fetter og svoger og som hadde vært hans følgesvenn på reisa i Norge i 1788, ble ny stattholder.


Uavhengighetslysten ble stadig sterkere i Norge, og kongen måtte gå med på flere krav for å stagge dette. [[Selskabet for Norges Vel]] fikk i [[1810]] betegnelsen ''kongelig''. I [[1811]] ble [[Universitetet i Oslo]] opprettet; det hadde helt til [[1839]] navnet Det Kgl. Frederiks Universitet. Som følge av nye krigstrusler i [[1813]] sendte han en ny stattholder, [[Christian Frederik]]. Krigen endte endelig natt til [[15. januar]] [[1814]], da en fredsavtale ble undertegnet i Kiel. Her måtte Frederik avstå hele Norge til den svenske kongen, mot å få beholde [[Færøyene]], [[Grønland (øy)|Grønland]] og [[Island]], samt at han fikk Svensk Vorpommern og en million riksdaler som kompensasjon for Norge. Mot slutten av måneden ble dette kjent i Norge, hvor Christian Frederik ble instruert av kongen om at han ikke skulle motsette seg gjennomføringen av avtalen. I stedet for å følge denne befalingen stilte Christian Frederik seg i spissen for kravet om norsk selvstendighet. Han ble bedt om å bli norsk konge på [[stormannsmøtet på Eidsvoll]], og regjerte fram til den svenske kongen tok over i oktober [[1814]], etter en krig som Norge ikke hadde noen mulighet til å vinne.  
Uavhengighetslysten ble stadig sterkere i Norge, og kongen måtte gå med på flere krav for å stagge dette. [[Selskabet for Norges Vel]] fikk i [[1810]] betegnelsen ''kongelig''. I [[1811]] ble [[Universitetet i Oslo]] opprettet; det hadde helt til [[1839]] navnet Det Kgl. Frederiks Universitet. Som følge av nye krigstrusler i [[1813]] sendte han en ny stattholder, [[Christian Frederik]]. Krigen endte endelig natt til [[15. januar]] [[1814]], da en fredsavtale ble undertegnet i Kiel. Her måtte Frederik avstå hele Norge til den svenske kongen, mot å få beholde [[Færøyene]], [[Grønland (øy)|Grønland]] og [[Island]], samt at han fikk Svensk Vorpommern og en million riksdaler som kompensasjon for Norge. Mot slutten av måneden ble dette kjent i Norge, hvor Christian Frederik ble instruert av kongen om at han ikke skulle motsette seg gjennomføringen av avtalen. I stedet for å følge denne befalingen stilte Christian Frederik seg i spissen for kravet om norsk selvstendighet. Han ble bedt om å bli norsk konge på [[stormannsmøtet på Eidsvoll]], og regjerte fram til den svenske kongen tok over i oktober [[1814]], etter en krig som Norge ikke hadde noen mulighet til å vinne.