Fredfoss Uldvarefabrikk: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Fredfoss Uldvarefabrikk]]''' var en tekstilindustribedrift på [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad]] utenfor [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Fabrikken var i drift i perioden [[1895]] til [[1966]], med unntak av årene fra [[1924]] til [[1935]], da ledelsen valgte å la bedriften stå på grunn av dårlige konjunkturer. Fra 1916 og fram til nedleggelsen var Fredfoss en del av konsernet [[De Forenede Uldvarefabrikker]].

Fabrikken ble startet i 1895 av svenskene [[Johan Albert Larsson]] (1871-1953) og [[J.L. Tidstrand]], som kjøpte en del eldre trebygninger som hadde vært i bruk av [[Ekers Papirfabrik]] og [[Ekers Chemiske Fabrik]], samt rørledning, turbin og vannrettighetene i [[Møllabekken]]. Eiendommen ble gitt navnet [[Fredfoss]]. Driften startet som et ullspinneri med 6 arbeidere og et svært beskjedent maskineri, men alt etter to år ble fabrikken utvidet med et veveri, samt farveri og appareturavdeling. Arbeidsstokken økte raskt til omkring 30. Den foretaksomme Larsson var daglig leder fra starten, og han ble ene-eier av bedriften i 1898.

{{thumb|Arbeidere ved Fredfos Uldvarefabrik (eob-194247).jpg |Arbeidsstokken tidlig på 1920-tallet.|Eiker Arkiv, Øvre Eiker Bibliotek|1920-1924}} Kort etter åpnet tilgangen på elektrisk kraft muligheten for ny ekspansjon. Fabrikken fikk sin første kraftstasjon på 150 hk i 1909, og i 1911 ble det satt inn et nytt aggregat på 34 hk. Dessuten var J.A. Larsson en av drivkreftene bak [[Haugsund Elektricitetsverk]], som ble etablert i [[1912]]. I årene 1910-12 ble også selve fabrikken utvidet med en større murbygning. Da utvidelsen var fullført i 1912, hadde fabrikken 8 «[[selfactor|selfactors]]» samt 50 vevstoler, og bedriften sysselsatte omkring 125 arbeidere. To år seinere ble de gamle trebygningene revet, mens murbygningen ble forlenget for å gi plass til utvidelsene i farveriet og appareturavdelingen. Fabrikkbygningen hadde dermed fått den formen den har i dag.  

Mange fagarbeidere og annet nøkkelpersonale hentet Larsson fra Sverige, og området rundt fabriken ble derfor kjent som «[[Vesle-Sverige]]». Her bygde fabrikken flere større gårder som arbeiderboliger: [[Arken]], [[Langgården (Øvre Eiker)|Langgården]] og [[Uglebo]].

{{thumb|Fredfos Uldvarefabrik (eob-194245).jpg|Interiør fra «Vidar», som var Fredfoss Uldvarefabrikks fabrikkutsalg i Vestfossen.|Anders Lauritzen}}Omkring midten av 1920-årene ble tekstilindustrien rammet av fallende priser og sviktende avsetning. Da DFU besluttet å innskrenke produksjonen innenfor konsernet, førte det til at Fredfoss i 1926 inntil videre ble nedlagt. Først i 1935 kom fabrikken i gang igjen, da den overtok produksjonen av ulltepper og møbelstoff, som tidligere hadde foregått ved [[Skauger Fabrikker]]. I årene som fulgte, spesialiserte Fredfoss seg på framstilling av bomullstepper og pledd. Rett før krigen ble det dessuten satt i gang produksjon av kunstsilke, med 40 vevstoler og egen appreturavdeling. [[Henrik Hole]] var driftsbestyrer fra 1935 til begynnelsen av 1960-tallet. Rett etter krigen kom en ny ekspansjonsmulighet ved at den tre-etasjes fabrikkbygningen ble påbygd en fjerde etasje. Utover i 1950-årene ble også driften rasjonalisert ved å installere enda mer nytt maskineri.

*Erichsen, Egil Werner: ''75 år i norsk tekstil. Aalgaards Uldvarefabrikker - A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. 1870-1945''. (Oslo 1947)   

*Johnsen, Nils: ''Eker, Træk av en storbygds saga''. (1914)

*Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap, Øvre Eikers historie, bind 1 og 2. Utg. 2015-2016.

*Muntlig informasjon fra Tom Ramberg

*[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=1673&Category.ID=1314 Fredfoss ullvarefabrikk], historieboka.no

{{Eiker Leksikon}}

[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]

{{F2}}{{bm}}