Skribenter
95 108
redigeringer
Fredfoss Uldvarefabrikk: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Grunnleggelse og ekspansjon, 1895-1916== | ==Grunnleggelse og ekspansjon, 1895-1916== | ||
{{thumb|Fredfos Uldvarefabrik (oeb-176887).jpg|Det opprinnelige fabrikkanlegget, før de første store utvidelsene i 1902.}} | {{thumb|Fredfos Uldvarefabrik (oeb-176887).jpg|Det opprinnelige fabrikkanlegget, før de første store utvidelsene i 1902.}} | ||
Fabrikken ble startet i 1895 av svenskene [[Johan Albert Larsson]] (1871-1953) og [[J.L. Tidstrand]], som kjøpte en del eldre trebygninger som hadde vært i bruk av [[Ekers Papirfabrik]] og [[Ekers Chemiske Fabrik]], samt rørledning, turbin og vannrettighetene i [[Møllabekken]]. Eiendommen ble gitt navnet [[Fredfoss]]. | Fabrikken ble startet i 1895 av svenskene [[Johan Albert Larsson]] (1871-1953) og [[J.L. Tidstrand]], som kjøpte en del eldre trebygninger som hadde vært i bruk av [[Ekers Papirfabrik]] og [[Ekers Chemiske Fabrik]], samt rørledning, turbin og vannrettighetene i [[Møllabekken]]. Eiendommen ble gitt navnet [[Fredfoss]]. Driften startet som et ullspinneri med 6 arbeidere og et svært beskjedent maskineri, men alt etter to år ble fabrikken utvidet med et veveri, samt farveri og appareturavdeling. Arbeidsstokken økte raskt til omkring 30. Den foretaksomme Larsson var daglig leder fra starten, og han ble ene-eier av bedriften i 1898. | ||
Driften startet som et ullspinneri med 6 arbeidere og et svært beskjedent maskineri, men alt etter to år ble fabrikken utvidet med et veveri, samt farveri og | |||
Fabrikken ble utvidet på nytt i 1902-03, blant annet med en utbygging av vannfallet og innsetting av en ny vannturbin på 100 hk, samtidig som både spinneri og veveri ble utvidet. Fabrikken produserte dress-og kjoletøyer og ulltepper, samt garn til spinning og veving. I 1906 startet fabrikken et lokalt utsalg på «[[Vidar (Vestfossen)|Vidar]]» i Vestfossen. Dette ble etter hvert til [[Auestad manufakturforretning]]. | Fabrikken ble utvidet på nytt i 1902-03, blant annet med en utbygging av vannfallet og innsetting av en ny vannturbin på 100 hk, samtidig som både spinneri og veveri ble utvidet. Fabrikken produserte dress-og kjoletøyer og ulltepper, samt garn til spinning og veving. I 1906 startet fabrikken et lokalt utsalg på «[[Vidar (Vestfossen)|Vidar]]» i Vestfossen. Dette ble etter hvert til [[Auestad manufakturforretning]]. | ||
{{thumb|Arbeidere ved Fredfos Uldvarefabrik (eob-194247).jpg |Arbeidsstokken | {{thumb|Arbeidere ved Fredfos Uldvarefabrik (eob-194247).jpg |Arbeidsstokken tidlig på 1920-tallet.|Eiker Arkiv, Øvre Eiker Bibliotek|1920-1924}} Kort etter åpnet tilgangen på elektrisk kraft muligheten for ny ekspansjon. Fabrikken fikk sin første kraftstasjon på 150 hk i 1909, og i 1911 ble det satt inn et nytt aggregat på 34 hk. Dessuten var J.A. Larsson en av drivkreftene bak [[Haugsund Elektricitetsverk]], som ble etablert i [[1912]]. I årene 1910-12 ble også selve fabrikken utvidet med en større murbygning. Da utvidelsen var fullført i 1912, hadde fabrikken 8 «[[selfactor|selfactors]]» samt 50 vevstoler, og bedriften sysselsatte omkring 125 arbeidere. To år seinere ble de gamle trebygningene revet, mens murbygningen ble forlenget for å gi plass til utvidelsene i farveriet og appareturavdelingen. Fabrikkbygningen hadde dermed fått den formen den har i dag. | ||
Kort etter åpnet tilgangen på elektrisk kraft muligheten for ny ekspansjon. Fabrikken fikk sin første kraftstasjon på 150 hk i 1909, og i 1911 ble det satt inn et nytt aggregat på 34 hk. Dessuten var J.A. Larsson en av drivkreftene bak [[Haugsund Elektricitetsverk]], som ble etablert i [[1912]]. I årene 1910-12 ble også selve fabrikken utvidet med en større murbygning. Da utvidelsen var fullført i 1912, hadde fabrikken 8 «[[selfactor|selfactors]]» samt 50 vevstoler, og bedriften sysselsatte omkring 125 arbeidere. To år seinere ble de gamle trebygningene revet, mens murbygningen ble forlenget for å gi plass til utvidelsene i farveriet og | |||
Mange fagarbeidere og annet nøkkelpersonale hentet Larsson fra Sverige, og området rundt fabriken ble derfor kjent som «[[Vesle-Sverige]]». Her bygde fabrikken flere større gårder som arbeiderboliger: [[Arken]], [[Langgården (Øvre Eiker)|Langgården]] og [[Uglebo]]. | Mange fagarbeidere og annet nøkkelpersonale hentet Larsson fra Sverige, og området rundt fabriken ble derfor kjent som «[[Vesle-Sverige]]». Her bygde fabrikken flere større gårder som arbeiderboliger: [[Arken]], [[Langgården (Øvre Eiker)|Langgården]] og [[Uglebo]]. | ||
| Linje 33: | Linje 30: | ||
*Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap, Øvre Eikers historie, bind 1 og 2. Utg. 2015-2016. | *Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap, Øvre Eikers historie, bind 1 og 2. Utg. 2015-2016. | ||
*Muntlig informasjon fra Tom Ramberg | *Muntlig informasjon fra Tom Ramberg | ||
*[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=1673&Category.ID=1314 Fredfoss ullvarefabrikk], historieboka.no | |||
{{Eiker Leksikon}} | |||
{{Artikkelkoord|59.72959|N|9.88726|Ø}} | |||
[[Kategori:Næringsliv]] | [[Kategori:Næringsliv]] | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Vestfossen]] | [[Kategori:Vestfossen]] | ||
[[Kategori:Hedenstad (Øvre Eiker)]] | |||
[[Kategori:Kulturminner]] | [[Kategori:Kulturminner]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1895]] | [[Kategori:Etableringer i 1895]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1966]] | [[Kategori:Opphør i 1966]] | ||
{{F2}} | {{F2}}{{bm}} | ||