Skribenter
95 092
redigeringer
Fredfoss Uldvarefabrikk: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Fabrikken ble utvidet på nytt i 1902-03, blant annet med en utbygging av vannfallet og innsetting av en ny vannturbin på 100 hk, samtidig som både spinneri og veveri ble utvidet. Fabrikken produserte dress-og kjoletøyer og ulltepper, samt garn til spinning og veving. I 1906 startet fabrikken et lokalt utsalg på «[[Vidar (Vestfossen)|Vidar]]» i Vestfossen. Dette ble etter hvert til [[Auestad manufakturforretning]]. | Fabrikken ble utvidet på nytt i 1902-03, blant annet med en utbygging av vannfallet og innsetting av en ny vannturbin på 100 hk, samtidig som både spinneri og veveri ble utvidet. Fabrikken produserte dress-og kjoletøyer og ulltepper, samt garn til spinning og veving. I 1906 startet fabrikken et lokalt utsalg på «[[Vidar (Vestfossen)|Vidar]]» i Vestfossen. Dette ble etter hvert til [[Auestad manufakturforretning]]. | ||
{{thumb|Arbeidere ved Fredfos Uldvarefabrik (eob-194247).jpg |Arbeidsstokken | {{thumb|Arbeidere ved Fredfos Uldvarefabrik (eob-194247).jpg |Arbeidsstokken tidlig på 1920-tallet.|Eiker Arkiv, Øvre Eiker Bibliotek|1920-1924}} Kort etter åpnet tilgangen på elektrisk kraft muligheten for ny ekspansjon. Fabrikken fikk sin første kraftstasjon på 150 hk i 1909, og i 1911 ble det satt inn et nytt aggregat på 34 hk. Dessuten var J.A. Larsson en av drivkreftene bak [[Haugsund Elektricitetsverk]], som ble etablert i [[1912]]. I årene 1910-12 ble også selve fabrikken utvidet med en større murbygning. Da utvidelsen var fullført i 1912, hadde fabrikken 8 «[[selfactor|selfactors]]» samt 50 vevstoler, og bedriften sysselsatte omkring 125 arbeidere. To år seinere ble de gamle trebygningene revet, mens murbygningen ble forlenget for å gi plass til utvidelsene i farveriet og appareturavdelingen. Fabrikkbygningen hadde dermed fått den formen den har i dag. | ||
Mange fagarbeidere og annet nøkkelpersonale hentet Larsson fra Sverige, og området rundt fabriken ble derfor kjent som «[[Vesle-Sverige]]». Her bygde fabrikken flere større gårder som arbeiderboliger: [[Arken]], [[Langgården (Øvre Eiker)|Langgården]] og [[Uglebo]]. | Mange fagarbeidere og annet nøkkelpersonale hentet Larsson fra Sverige, og området rundt fabriken ble derfor kjent som «[[Vesle-Sverige]]». Her bygde fabrikken flere større gårder som arbeiderboliger: [[Arken]], [[Langgården (Øvre Eiker)|Langgården]] og [[Uglebo]]. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
*Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap, Øvre Eikers historie, bind 1 og 2. Utg. 2015-2016. | *Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap, Øvre Eikers historie, bind 1 og 2. Utg. 2015-2016. | ||
*Muntlig informasjon fra Tom Ramberg | *Muntlig informasjon fra Tom Ramberg | ||
*[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=1673&Category.ID=1314 Fredfoss ullvarefabrikk], historieboka.no | |||
{{Eiker Leksikon}} | |||
{{Artikkelkoord|59.72959|N|9.88726|Ø}} | |||
[[Kategori:Næringsliv]] | [[Kategori:Næringsliv]] | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Vestfossen]] | [[Kategori:Vestfossen]] | ||
[[Kategori:Hedenstad (Øvre Eiker)]] | |||
[[Kategori:Kulturminner]] | [[Kategori:Kulturminner]] | ||
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]] | [[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1895]] | [[Kategori:Etableringer i 1895]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1966]] | [[Kategori:Opphør i 1966]] | ||
{{F2}} | {{F2}}{{bm}} | ||