Fredrik Bredli: Forskjell mellom sideversjoner
(kategorisplitting + noen nye + underoverskrifter) |
(noe tillegg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Seierstad skole (gamle).jpg|Gamle Seierstad skole, der Fredrik Bredli ble ansatt i 1936. Han kjøpte bygningen etter at kretsen fikk nytt skolehus på slutten av 1950-tallet. Foto fra etter 1914 (Mjøsmuseet).}}'''[[Fredrik Bredli]]''' (født [[26. mars]] [[1903]] i [[Østre Toten]], død samme sted [[17. august]] [[1986]]) var lærer og | <onlyinclude>{{thumb høyre|Seierstad skole (gamle).jpg|Gamle Seierstad skole, der Fredrik Bredli ble ansatt i 1936. Han kjøpte bygningen etter at kretsen fikk nytt skolehus på slutten av 1950-tallet. Foto fra etter 1914 (Mjøsmuseet).}}'''[[Fredrik Bredli]]''' (født [[26. mars]] [[1903]] i [[Østre Toten]], død samme sted [[17. august]] [[1986]]) var lærer og kommunepolitiker i Østre Toten. i [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartimannen]] Bredli var ordfører fra 1968 til 1975, etter å ha sittet tre perioder som varaordfører under [[Einar Hermanrud]], også han lærer. | ||
Bredli var svært engasjert i orienteringsidretten, både som løper og administrator. Han sto også i spissen da Hoff Mannskor ble stifta.</onlyinclude> | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Bredli vokste opp i [[Nordlia]], som sønn av salmaker og håndverkssersjant [[Johan Fredrik Bredli|Johan]] (1869-1947) og ''Ingeborg Bredli'' (1869-1963). Familien bodde først i [[Smedstuggua (Nordlia)|Smedstuggun]], men kjøpte rundt 1914 bruket [[Nyland (Nordlia)|Nyland]]. | Bredli vokste opp i [[Nordlia]], som sønn av salmaker og håndverkssersjant [[Johan Fredrik Bredli|Johan]] (1869-1947) og ''Ingeborg Bredli'' (1869-1963). Familien bodde først i [[Smedstuggua (Nordlia)|Smedstuggun]], men kjøpte rundt 1914 bruket [[Nyland (Nordlia)|Nyland]]. | ||
== | == Utdanning og lærerkarriere == | ||
I | Som ung gikk håndverkersønnen Bredli i snekkerlære, men de økonomiske problemene i [[mellomkrigstida]] tvang han til å omskolere seg. I et intervju på 70-årsdagen (1973) uttalte han at «de vanskelige tidene i industrien fikk meg til å fortsette på skoler, først teknisk aftenskole, så [[Viken kr. ungdomsskole]], hvor jeg i år er 50 års jubilant.» | ||
I 1926 tok Bredli også eksamen ved [[Hamar lærerskole]]. Han fikk i 1935 lærerpost ved Høvern og Steinsjøen kretser på [[Totenåsen]], men alt året etter ble han ansatt ved [[Seierstad skole]]. Etter å ha virka som vanlig lærer ble han førstelærer og seinere styrer (til 1971). | |||
== Politiker == | == Politiker == | ||
Han ble første gang valgt inn i herredsstyret i Østre Toten i 1945. Bredli satt sammenhengende i dette organet fram til 1975, de to siste periodene som ordfører. Han var også varaordfører i tolv år (1956-1967?). I Bredlis ordførertid ble den 9-årige grunnskolen innført, og kommunen måtte investere tungt i nye og eksisterende skolebygninger. En annen stor utfordring var den omfattende utpendlinga fra kommunen, blant annet til [[Gjøvik]] og [[Raufoss]], men ikke minst til Oslo-området, noe som skapte mange ukependlere. I et intervju med [[Totens Blad]] i 1971 sa Bredli "at dette er et problem som vi daglig strir med, og jeg tror nok ikke vi klarer å løse dette problemet hundre prosent på mange år ennå." Bredli fikk rett. | Han ble første gang valgt inn i herredsstyret i Østre Toten i 1945. Bredli satt sammenhengende i dette organet fram til 1975, de to siste periodene som ordfører. Han var også varaordfører i tolv år (1956-1967?). I Bredlis ordførertid ble den 9-årige grunnskolen innført, og kommunen måtte investere tungt i nye og eksisterende skolebygninger. En annen stor utfordring var den omfattende utpendlinga fra kommunen, blant annet til [[Gjøvik]] og [[Raufoss]], men ikke minst til Oslo-området, noe som skapte mange ukependlere. I et intervju med [[Totens Blad]] i 1971 sa Bredli "at dette er et problem som vi daglig strir med, og jeg tror nok ikke vi klarer å løse dette problemet hundre prosent på mange år ennå." | ||
Bredli fikk rett. Førti år seinere sliter Østre Toten fortsatt med å etablere arbeidsplasser i bygda. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 6. mai 2013 kl. 09:00
Mal:Thumb høyreFredrik Bredli (født 26. mars 1903 i Østre Toten, død samme sted 17. august 1986) var lærer og kommunepolitiker i Østre Toten. i Arbeiderpartimannen Bredli var ordfører fra 1968 til 1975, etter å ha sittet tre perioder som varaordfører under Einar Hermanrud, også han lærer.
Bredli var svært engasjert i orienteringsidretten, både som løper og administrator. Han sto også i spissen da Hoff Mannskor ble stifta.
Bakgrunn
Bredli vokste opp i Nordlia, som sønn av salmaker og håndverkssersjant Johan (1869-1947) og Ingeborg Bredli (1869-1963). Familien bodde først i Smedstuggun, men kjøpte rundt 1914 bruket Nyland.
Utdanning og lærerkarriere
Som ung gikk håndverkersønnen Bredli i snekkerlære, men de økonomiske problemene i mellomkrigstida tvang han til å omskolere seg. I et intervju på 70-årsdagen (1973) uttalte han at «de vanskelige tidene i industrien fikk meg til å fortsette på skoler, først teknisk aftenskole, så Viken kr. ungdomsskole, hvor jeg i år er 50 års jubilant.»
I 1926 tok Bredli også eksamen ved Hamar lærerskole. Han fikk i 1935 lærerpost ved Høvern og Steinsjøen kretser på Totenåsen, men alt året etter ble han ansatt ved Seierstad skole. Etter å ha virka som vanlig lærer ble han førstelærer og seinere styrer (til 1971).
Politiker
Han ble første gang valgt inn i herredsstyret i Østre Toten i 1945. Bredli satt sammenhengende i dette organet fram til 1975, de to siste periodene som ordfører. Han var også varaordfører i tolv år (1956-1967?). I Bredlis ordførertid ble den 9-årige grunnskolen innført, og kommunen måtte investere tungt i nye og eksisterende skolebygninger. En annen stor utfordring var den omfattende utpendlinga fra kommunen, blant annet til Gjøvik og Raufoss, men ikke minst til Oslo-området, noe som skapte mange ukependlere. I et intervju med Totens Blad i 1971 sa Bredli "at dette er et problem som vi daglig strir med, og jeg tror nok ikke vi klarer å løse dette problemet hundre prosent på mange år ennå."
Bredli fikk rett. Førti år seinere sliter Østre Toten fortsatt med å etablere arbeidsplasser i bygda.
Kilder
- Folketellinga i 1910 for Østre Toten
- Mjøsmuseets liste over ordførere
- Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater
- Rosseland, Leiv: Skole i den trivelige bygda. Det kommunale skoleverk i Østre Toten gjennom skiftende tider, Østre Toten 1994.
- Skretting, Astri og Wigaard, Bjørg: Østre Toten. Fra "modernæring" til arbeidskrafteksport, Oslo 1972.
- Sørheim, Kristian Ørbeck: "Kommunalt selvstyre. Ordførere i Østre Toten 1837 til 1937", i Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 604.
| Forgjenger: Einar Hermanrud |
Østre Totens ordfører |
Etterfølger: Johan Nygaard |