Nyland (Østre Toten gnr. 138/5)
| Nyland | |
|---|---|
| |
| Flyfoto av Nyland, Mjøsa i bakgrunnen. | |
| Sted: | Nordlia |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 138 |
| Bnr: | 5 |
| Adresse: | Gjøvikvegen 805 |
Nyland er et småbruk (gnr. 138/5) i Nordlia i Østre Toten (gnr. 138, bnr. 5). Eiendommen består pr. 2024 av ca. 20 mål dyrka mark og 25 mål skau/beite, som går helt ned til Mjøsa. Jorda og beitet leies bort.
Nyland var det første småbruket som ble bygd opp på grunn fra den gamle storgarden Askjum. Ifølge naboen Ludvig Olsen-Breilid begynte O. Brustad på Askjum «sønderdelingen av gaarden ved aa bygsle bort ca 16 maal av Nerskogen til skomaker Andreas Svendsen fra Vardal [...]. Dette blev benævnt Nyland». Dette skjedde i 1880-åra, men Nyland ble ikke formelt utskilt fra Askjum før i 1896. Da fikk Sigvart Nyland (sønnen til Andreas Svendsen) skjøte fra Anton Alfstad, den daværende eieren av Askjum. Alfstad solgte på denne tida solgte store deler av enga og skauen på garden.
Navnet Nyland betyr vel beint fram det nye landet, her i betydningen det nyrydda bruket. Uttale og preposisjon: i /ny:lænn/.
Jordbrukshistorie
Johan Fredrik Bredli fikk skjøte på bruket i 1914, da han kjøpte eiendommen fra Sigvart Nyland. Bredli dreiv som salmaker på Gardermoen og hadde bare deler av inntektene sine fra jordbruket.
Sønnen Johan Bredli (1904-75) tok over etter faren i 1946, og sjøl om også han var salmaker (og møbelsnekker), var småbruket hovednæringa til familien. I Johan Bredlis tid som bruker var det fire kuer i Nyland, og for å utvide driftsgrunnlaget forpakta han også småbruket Gropen. Johan Bredli hadde dessuten en del bier, 35 kuber på det meste. Han brukte hest og hesteredskap, men leide etter hvert traktor til en del onnekjøring.
På 1950-tallet var Nyland et av småbruka i Nordlia som var med i et treskelag der Sverre Bern i Lønnstad var en av de faste mennene. Dattera Synnøve (født 1946) kan huske at det ble liv i Nyland da den store treskegjengen kom til bruket og skulle trakteres flere ganger om dagen. Mora Marry (1908-89) måtte ordne med frokost, dugurd og middag til karene i tillegg til fjøsstellet morgen og efta. Etter at skurtreskeren kom, var det Arthur Bratlien på Kolbjørnrud som treska.
Synnøve Bredli tok over bruket etter foreldrene. Hun dreiv for egen regning, men Johannes (Ott) Smestad gjorde onna i mange år. Else Marie Baakind på Dælin og seinere Per Steinar Seierstad på Revol treska. På 2000-tallet har jorda vært bortleid og brukes til korndyrking. Nabogardene Ask og Groset har begge brukt Nyland. Beitet leies bort til Villberg, som har sau og esler.
Galleri
Fra bryllupet til Martha Bredli og Jens Fodstad. Brudeparet i midten, flankert av bl.a. Bredli-søsken.
Bygningen i Nyland før den ble malt hvit (før 1930).
Fra venstre står Fredrik, Martha og Johan Bredli. Til høgre er muligens Thorolf Seierstad.
Familien Bredli i hagen. Stor solsikke?
Bikubene til Johan Bredli d.y.
Eiere
- Sigvart Nyland (1896-1914)
- Johan Fredrik Bredli (1914-46)
- Johan Bredli (1946-77)
- Synnøve Bredli (1977-)
Kilder og litteratur
- Nyland i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Nyland i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.
- Muntlige opplysninger fra Synnøve Bredli, mai 2013.
- Norske Gardsbruk, 1957 og 1997.
- Olsen-Breilid, Ludvig: Askjums historie, 1941.
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri, Statsarkivet i Hamar (Digitalarkivet)