Fredrik Bredli

Mal:Thumb høyreFredrik Bredli (født 26. mars 1903 i Østre Toten, død samme sted 17. august 1986) var lærer og kommunepolitiker i Østre Toten. i Arbeiderpartimannen Bredli var ordfører fra 1968 til 1975, etter å ha sittet tre perioder som varaordfører under Einar Hermanrud, også han lærer.

Han sto dessuten i spissen da Hoff Mannskor ble stifta og var svært engasjert i orienteringsidretten, både som løper og administrator. Fredrik Bredli var overbevist om at han kunne takke O-sporten for at han klarte å holde på så lenge som politiker. Han satt i kommunestyret i 30 år og var 72 da han gikk av som ordfører. To år før, i forbindelse med 70-årsdagen i 1973, ble han overrakt Kongens fortjenstmedalje i sølv.

Bakgrunn

Bredli vokste opp i Nordlia, som sønn av salmaker og håndverkssersjant Johan (1869-1947) og Ingeborg Bredli (1869-1963). Familien bodde først i Smedstuggun, men kjøpte rundt 1914 bruket Nyland.

Utdanning og lærerkarriere

Som ung gikk håndverkersønnen Bredli i snekkerlære, men de økonomiske problemene i mellomkrigstida tvang han til å omskolere seg. I et intervju på 70-årsdagen (1973) uttalte han at «de vanskelige tidene i industrien fikk meg til å fortsette på skoler, først teknisk aftenskole, så Viken kr. ungdomsskole, hvor jeg i år er 50 års jubilant.»

I 1926 tok Bredli også eksamen ved Hamar lærerskole. Han fikk i 1935 lærerpost ved Høvern og Steinsjøen kretser på Totenåsen, men alt året etter ble han ansatt ved Seierstad skole. Etter å ha virka som vanlig lærer ble han førstelærer og seinere styrer (til 1971).

Politiker

Han meldte seg som ung inn i Kapp Arbeiderforening, sannsynligvis det mest sentrale arbeiderlaget i kommunen, og kom etter hvert inn i sjukehusstyret i Østre Toten. I 1945 ble han første gang valgt inn i herredsstyret i Østre Toten i 1945. Bredli satt sammenhengende i dette organet fram til 1975, de to siste periodene som ordfører. I Fredrik Bredlis ordførertid ble den 9-årige grunnskolen innført, og kommunen måtte investere tungt i nye og eksisterende skolebygninger.

En annen stor utfordring var den omfattende utpendlinga fra kommunen, blant annet til Gjøvik og Raufoss, men ikke minst til Oslo-området, noe som skapte mange ukependlere. I et intervju med Totens Blad i 1971 sa Bredli "at dette er et problem som vi daglig strir med, og jeg tror nok ikke vi klarer å løse dette problemet hundre prosent på mange år ennå." Førti år seinere sliter Østre Toten fortsatt med å etablere arbeidsplasser i bygda.

Som person og politiker var Fredrik Bredli en nokså beskjeden mann. «Brautende og dominerende er Østre Totens første mann ikke. Slik framferd ligger ikke i den trauste folketjeners natur». Journalisten Odd Kirkeleite i Oppland Arbeiderblad intervjua Bredli i høve 70-årsdagen i 1973, og ordføreren la da vekt på at han var opptatt av å lytte til andre, han tok «gjerne imot impulser, diskuterer andres meninger og forhandler meg fram til resultater».

Familie

Han var gift med Marie Bredli, som også var aktiv i Arbeiderpartiet. De fikk barna Jon, Inger, Marie, Bjørg og Svein Erik.

Kilder

• Folketellinga i 1910 for Østre Toten
• Mjøsmuseets liste over ordførere
• Oppland Arbeiderblad, 23. juni 1973: «Beskjeden ordfører fyller år».
• Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater
• Rosseland, Leiv: Skole i den trivelige bygda. Det kommunale skoleverk i Østre Toten gjennom skiftende tider, Østre Toten 1994.
• Samhold/Velgeren, 16. juni 1973: «Ap-nestor med bassrøst runder de 70».
• Samhold/Velgeren, 30. juni 1973: «Kongens heder til ordfører Bredli».
• Skretting, Astri og Wigaard, Bjørg: Østre Toten. Fra "modernæring" til arbeidskrafteksport, Oslo 1972.
• Sørheim, Kristian Ørbeck: "Kommunalt selvstyre. Ordførere i Østre Toten 1837 til 1937", i Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 604.

Forgjenger:  Einar Hermanrud

Østre Totens ordfører (1968–1975)

Etterfølger:  Johan Nygaard