Skribenter
11 449
redigeringer
lagt til opplysn. fra pantereg.
mIngen redigeringsforklaring |
Einar Dahl (samtale | bidrag) (lagt til opplysn. fra pantereg.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fr. Langes gate 16-18.jpg|Året er 1942 og det brenner i nr. 16. Tyske og norske brannmenn klarte i fellesskap å slokke brannen. Vi ser også Fr. Langes gt.18 og 20 og sparebankens bygg på hjørnet.}}'''[[Fredrik Langes gate 16]]''' er et fint, lite trehus som har overlevd tidens tann. | {{thumb|Fr. Langes gate 16-18.jpg|Året er 1942 og det brenner i nr. 16. Tyske og norske brannmenn klarte i fellesskap å slokke brannen. Vi ser også Fr. Langes gt.18 og 20 og sparebankens bygg på hjørnet.}}'''[[Fredrik Langes gate 16]]''' er et fint, lite trehus som har overlevd tidens tann. | ||
Matrikkelnr. 165 omfattet opprinnelig dagens Fredrik Langes gate 16 og 18, samt Bankgata 11. For eiendommens tidlige historie, se [[Fredrik Langes gate 18]]. | |||
I 1857 solgte foged M.N. Drejer 16 alen og 42 alen av grunden i matr.nr. 165 til smed Niels Johannesen. - Denne eiendommen ble skilt ut og utgjorde matr.nr. 165b = Fr. Langes gate 16. | |||
== Smed Klæboe == | == Smed Klæboe == | ||
Den dyktige smed [[Lars Klæboe]] | Den dyktige smed [[Lars Klæboe]] skal ha hatt smie her fra 1831.(Ytreberg) | ||
Sønnen Anton Klæboe, født 1835, fortsatte i farens fotspor fra 1860 med «Handel med ferdiggjorte smedarbeider. 6 arbeidere,» (1869). Verkstedet måtte slutte i 1895. | Sønnen Anton Klæboe, født 1835, fortsatte i farens fotspor fra 1860 med «Handel med ferdiggjorte smedarbeider. 6 arbeidere,» (1869). Verkstedet måtte slutte i 1895. | ||
Skjøte fra Nils Johannesen til Anton Klæboe, 1861. | |||
Antons kone, Klara Klæboe, født 1842, åpnet pensjonat i 1903. | Antons kone, Klara Klæboe, født 1842, åpnet pensjonat i 1903. | ||
Eid av sønnen Lars Klæboe i 1904. | Eid av sønnen Lars Klæboe i 1904. | ||
I 1900 kom trønderen [[Thorvald Moe]] til byen og begynte «kopperslager & rørarbeider-verksted» her. | I 1900 kom trønderen [[Thorvald Moe]] til byen og begynte «kopperslager & rørarbeider-verksted» her. Han flyttet videre til [[Strandgata 39 (Tromsø)|Strandgata 39a]] i 1904. | ||
Auksjonsskjøte til fru Bertha Kristensen, frasolgt A. Klæboe, 1908. | |||
I 1910 bodde tømmermann Jens og hotellvertinne Berta Kristensen m/familie her, det samme gjorde Richard Figenschou, lærerskoleelev Kristian Sundbye, agent C.A. Hagen og Sofus Larsen. | I 1910 bodde tømmermann Jens og hotellvertinne Berta Kristensen m/familie her, det samme gjorde Richard Figenschou, lærerskoleelev Kristian Sundbye, agent C.A. Hagen og Sofus Larsen. | ||
I 1916 drev Berta Kristensen (født 1862 i Målselv) fortsatt hotellet, hun eide huset i 1918 og drev kafé og pensjonat i hvert fall til 1946. I 1942 reklamerer et stort skilt over døren for «Koldkjøkken» | I 1916 drev Berta Kristensen (født 1862 i Målselv) fortsatt hotellet, hun eide huset i 1918 og drev kafé og pensjonat i hvert fall til 1946. I 1942 reklamerer et stort skilt over døren for «Koldkjøkken» | ||
Kontrakt hvorved fru Bertha Kristensen selger til Tromsø Privatbank (i Bankgata 11) et stykke grunn omkr. 3x10 meter, i 1920. | |||
Kontrakt på kjøp på avbetaling mellom B. Kristensen og Tromsø Elektrisitetsverk om elektrisk installasjon, 1938. | |||
== Tinus Aune == | == Tinus Aune == | ||
| Linje 24: | Linje 36: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Panteregister for Tromsø. | |||
* Folketellingene 1865-1910 for Tromsø. | * Folketellingene 1865-1910 for Tromsø. | ||
* Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869. | * Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869. | ||