Fredrik Langes gate 8-10

Fredrik Langes gate 8a, 8b og 10 ses under ett fordi folketellingene ikke har klart å skille dem fra hverandre. I 1904 har de også fått samme matrikkelnummer. Etter hvert vokste byggene sammen, inntil de forsvant inn i det nye SAS-hotellet.

Lars Schøyen fikk i 1795 borgerskap som kjøpmann og anvist grunn. Han hadde imidlertid ikke økonomi til å bygge og Rasmus Schjelderup, sønn av gammelprosten, fikk i 1805 overtatt tomta. Heller ikke han var noen forretningsmann, han solgte tomta samme år. (Omtrent der nr. 10 lå). Neste kjøper var Henning Kiil, født i 1767. Han bygde våningshus og pakkbu, våningshuset skal ha stått til 1858, men var da omdannet til krambu.

Multitalentet Øwre

I 1852 etablerte Nils Øwre, f. 1825, sin manufakturhandel, med agenturer og lager av repslagerarbeider. Øwre omtales hos Ytreberg som en kunnskapsrik mann, sterkt interessert i byens ve og vel. Han hadde særlige evner som skuespiller og var en mester i fortellerkunst. Han døde i 1877.

Skredder Eriksen

Skredder Bjørner Erichson, f. 1817, bodde her med sin familie i 1865. Iflg. folketellingen hadde han da bodd i Tromsø i 27 år. Ytreberg skriver at «Bjørner Eriksens nye gård (nr. 8) ga strøket et mer markert ansikt». Han skriver ikke når nybygget ble reist, men kanskje var det da Kiils hus ble revet. Bjørner Erichsen startet i 1867 handel med manufaktur & fabrikkvarer, isenkram & kortevarer, kolonial- og husholdningsart. Forretningen ble drevet videre av sønnen Eduard B. Erichsen, men alt gikk tapt i 1883. Tromsø Arbeiderforening holdt til i ”Bjørner Eriksens sal” fra 1879 til de fikk egne lokaler i Parkgata 22 i 1881.

Søren Holst Giæver, f. 1837, hadde drevet forretning i Trondenes fra 1861. I 1874 startet han egen forretning i Tromsø, senere med butikk her(?). Kolonial + en eddikfabrikk. Firmaet hadde vanskeligheter i 1899, men fortsatte til ca. 1908. Han avviklet da forretningen og ble revisor i Samlaget. Han døde i 1913.

Tromsø offentlige tegneskole var blitt gjenopprettet i 1881 under ledelse av stadsingeniør Preus Jordan. Skolen holdt til i ”Lars Haugen-salen” og hadde især søkning av lærlinger innen smed/snekker/malerfagene. (En fortsettelse av skolen på Skansen?)

Claus Andersen

Gullsmed Claus Andersen, f. 1859, bodde i nr. 10 og startet egen forretning der i 1889. Han spesialiserte seg etter hvert på sølvsmedkunst og kniver utskåret av hvalrosstann, samisk håndverk, pelsverk og skinn. Omkring 1904 kjøpte han Strandgt. 49 (Richard Withs plass 2) og flyttet forretningen dit, senere flyttet firmaet til Storgata 84. Claus Andersen døde i 1911. Ole Eide hadde en av de største skredderforretningene i byen ca.1900. Sønnen Johan begynte før 1910 sin egen forretning, som var vel anskrevet.

I 1900 bodde skredder og handelsborger Ole Eide med kone Helen og 7 barn her, kafévertinne Anna Bertheussen, losjivert Karolius Jensen, redaktør og avisutgiver Erling Steinbø, logivertinne Sofie Norman, samt familien Claus Andersen. Til sammen bodde det 35 mennesker i nr. 8/10 på den tiden.

Erling Steinbø var den første redaktøren av bladet ”Tromsø”, som på denne tiden hadde lokaler i Storgata 90, før de flyttet til Fr. Langes gate 5. Han var født i Telemark 1869 og kom til byen for å starte en ny avis for partiet Venstre, som nå hadde fått redaktør Kjeldseth og ”Tromsø Stiftstidende” langt opp i halsen.

I 1904 var kjøpmann Lars L. Haugen eier av nr. 8, 8b og 10. I 1918 eid av L. Haugens bo.

I 1910 bodde fremdeles skreddermester Ole og Brita Helene Eide m/familie her, det gjorde også redaktør Erling Steinbø, fisker Ole Alexander Jaklin m/familie, kafévertinnene Anna Bertheussen og Karoline Blomqvist og Claus Andersen m/familie. I folketellingen 1910 oppgis husene å romme: vaaningshus, verksted, trykkeri og kafé.

Hegboms og Jahnsons hotell

I 1912 ble gårdene overtatt av Amalie Hegbom, f. 1846. Hun hadde drevet hotell i Storgata 64 fram til 1910. Hun startet i nr. 8, overtok så nr. 10 og slo dem sammen til Hegboms hotell. Etter hennes død ble hotellet drevet videre av svensken Oskar Jahnson. Jahnsons hotell, senere gjestgiveri, (1932/46), fikk fra ca. 1930 en dyktig leder i Karl Rickertsen, som skapte en godt drevet og velrennomert bedrift. Etter krigen skiftet eierskapet på nytt til Dagmar Falkners ”Central Gjestgiveri og kafé”, (1957)

SAS overtar

I 1958 kom Egil Kjær inn på eiersiden og utbyggingene startet. 1. trinn ferdig i 1960, det neste i 1967, nå i 9 etg. Så nedover Sjøgata i 1970. Hotellet het «Central Hotell og kafeteria» da SAS Catering overtok driften i 1971 og døpte det om til ”SAS Royal Hotel”. Samtidig åpnet ”Caravelle” restaurant, ”Midnight Sun” bar og i 1972 ”Rorbua” pub (først i trebygningen, gjenåpnet i 1974). Den enormt populære ”Charly” dansebar kom i 1973 og i 1974 ”Jonas” pizza i kjelleren. ”Café Royal” var tilskuddet i 1982. Siste utbygging, mot Holmboebryggene, var ferdig i 2007. Hotellet heter i 2013 Radisson Blu og har adresse Sjøgata 7. I kommunens grunnkart dekker hotellet adressene Sjøgata 7 og 9, Fredrik Langes gate 4 og Bankgata 1.

Fredrik Langes gate 8 og 10 er ikke lenger i bruk.