Fredrik Langes gate 8-10

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
I dag har Radisson hotell hele kvartalet, men hotelldriften begynte her på hjørnet med Hegboms hotell i 1912.
Foto: Einar Dahl 2017
Claus Andersens forretning, ca 1900.
Foto: Chr. Hansen (Perspektivet museum).
I 1917 overtok Oskar Jahnson hotellet etter Amalie Hegbom.
Foto: Peter Wessel Zapffe (1920-årene).

Fredrik Langes gate 8-10 ligger i Fredrik Langes gate i Tromsø. Fredrik Langes gate 8a og 10 og Sjøgata 11a var opprinnelig ett matrikkelnummer, nr. 179, mens Fredrik Langes gate 8b og Sjøgata 11b hadde nr. 207. Gjennom delingsforretninger i 1895 ble Sjøgata 11 skilt ut og i 1904 hadde vi adressene Fredrik Langes gate 8a/b og 10. Etter hvert vokser alle disse byggene sammen, inntil de forsvinner inn i det nye SAS-hotellet tidlig på 1970-tallet.

Lars Schøyen fikk i 1795 borgerskap som kjøpmann i Tromsø og anvist grunn. Han hadde imidlertid ikke økonomi til å bygge, og Rasmus Schjelderup, sønn av gammelprosten, fikk i 1805 overtatt tomta. Heller ikke han var noen forretningsmann, han solgte tomta samme år. (Omtrent der nr. 10 lå). Neste kjøper var Henning Kiil, født i 1767. Han bygde våningshus og pakkbu, våningshuset skal ha stått til 1858, men var da omdannet til krambu.

Multitalentet Øwre

Dagmar Falkners «Central gjestgiveri».
Foto: H.A. Brandt.

Omkring 1850 kom Nils Øwre, f.1825, til byen. I 1852 startet han bondehandel og utvidet senere med manufakturvarer, med agenturer og lager av repslagerarbeider. Øwre omtales hos Ytreberg som en kunnskapsrik mann, sterkt interessert i byens ve og vel. Han hadde særlige evner som skuespiller og var en mester i fortellerkunst. Han døde i 1877.

I 1875 bodde Øwre her med sin danske kone Adolfine og deres seks barn, samt bestyrerinnen Marie Jakwitz og fire ansatte.

Skredder Eriksen

Ombyggingen startet i 1959.
Foto: H.A. Brandt.
Her er ombyggingen ferdig. Nå er det husrekken til høyre som står for tur.
Foto: Knut Stokmo 1960-tallet.
Da hotellet bygde sin nye fløy i 2007 ble hovedinngangen flyttet hit.
Foto: Stig-Lennart Sørensen. 2014.

Skredder Bjørner Erichson, f. 1817, bodde her med sin familie i 1865. Iflg. folketellingen hadde han da bodd i Tromsø i 27 år. Ytreberg skriver at «Bjørner Eriksens nye gård (nr. 8) ga strøket et mer markert ansikt». Han skriver ikke når nybygget ble reist, men kanskje var det da Kiils hus ble revet. Bjørner Erichsen startet i 1867 handel med manufaktur & fabrikkvarer, isenkram & kortevarer, kolonial- og husholdningsart. Forretningen ble drevet videre av sønnen Eduard B. Erichsen, men alt gikk tapt i 1883. Tromsø Arbeiderforening holdt til i ”Bjørner Eriksens sal” fra 1879 til de fikk egne lokaler i Parkgata 22 i 1881.

I 1885: Handelsborger Eduard Bernhoff Erichsen med kona Karen Malene Heitmann og to døtre, handelsborger Joachime Henriette Heitmann, tjenestepikene Marie Wilhelmine Hansen og Margrethe Johannesen, sakfører Nicolai Normann Wulff, skredderborger Ole Johan Olsen Eide med kona Brith Helene Mikkelsen og fem barn, arbeider Ole Olsen Eide, sypike Kathrine Johanne Mikkelsen, tjenestepikene Beret Nilsen og Regine Eidisen, skreddersvenn John Andreassen, læredrengene Johan Peder Olsen og Johan Adrian Johannessen, Golda Nilsen drev med handel, sypike Anna Bertheussen, sjømann Ole Helgesen med kona Anna Berthine og fire barn, arbeiderske Bergithe Esajassen.

Søren Holst Giæver, f. 1837, hadde drevet forretning i Trondenes fra 1861. I 1874 startet han egen forretning i Tromsø, senere med butikk her, i Øwres tidligere lokaler. Kolonial + en eddikfabrikk. Firmaet hadde vanskeligheter i 1899, men fortsatte til ca.1908. Han avviklet da forretningen og ble revisor i Samlaget. Han døde i 1913.

I 1886 kjøpte Lars Haugen nr. 8 og 10 etter skifterettens behandling av Eduard Erichsens bo.

Tromsø offentlige tegneskole var blitt gjenopprettet i 1881 under ledelse av stadsingeniør Preus Jordan. Skolen holdt til i ”Lars Haugen-salen” og hadde især søkning av lærlinger innen smed/snekker/malerfagene. (En fortsettelse av skolen på Skansen?)

Claus Andersen

Gullsmed Claus Andersen, f. 1859, bodde i nr. 10 og startet egen forretning der i 1889. Han spesialiserte seg etter hvert på sølvsmedkunst og kniver utskåret av hvalrosstann, samisk håndverk, pelsverk og skinn. I 1891 bodde han her med kona Anna og datteren Gunvor. Etter hvert som omsetningen av turistartikler økte satset han stadig mer på skinnhandelen. Han deltok på markedene både i Skibotn og Bossekop og utrustet ekspedisjoner til Svalbard for å sikre seg pelsverk. Omkring 1904 kjøpte han Strandgata 49 (Richard Withs plass 2) og flyttet forretningen dit, senere flyttet firmaet til Storgata 84. Claus Andersen døde i 1911.

I 1891 bodde også skredder Ole O. Eide her med kona Berntine Helene og sju barn, samt faren Ole Eide, læreguttene Johan Isaksen og Anton Karlsen og tjenestepikene Jørgine Olsen og Karoline Hansen, Anna Bertheussen, tjenestepikene Karoline Blomkvist og Thea Olsen, Mekal Mikkelsen med kona Sofie Johanna og sønnen Johan Magnus, samt Andreas Kornelius Nilsen.

I 1895 ble Sjøgata 11 skilt ut og solgt fra Lars Haugen til slakter Lium.

Eide og Steinbø

Ole Eide hadde en av de største skredderforretningene i byen. I 1900 bodde han her med kona Helen og 7 barn. Sønnen Johan begynte før 1910 sin egen forretning, som var vel anskrevet.

Andre beboere i 1900 var kafévertinne Anna Bertheussen, losjivert Karolius Jensen, redaktør og avisutgiver Erling Steinbø, logivertinne Sofie Norman, samt familien Claus Andersen. Til sammen bodde det 35 mennesker i nr. 8/10 på denne tiden.

Erling Steinbø var den første redaktøren av bladet ”Tromsø”, som på denne tiden hadde lokaler i Storgata 90, før de flyttet til Fr. Langes gate 5. Han var født i Telemark 1869 og kom til byen for å starte en ny avis for partiet Venstre, som nå hadde fått redaktør Kjeldseth og ”Tromsø Stiftstidende” langt opp i halsen.

I 1904 var kjøpmann Lars L. Haugen eier av nr. 8, 8b og 10. I 1918 eid av L. Haugens bo.

I 1910 bodde fremdeles skreddermester Ole Eide m/familie her, det gjorde også redaktør Erling Steinbø, fisker Ole Alexander Jaklin m/familie, kafévertinnene Anna Bertheussen og Karoline Blomqvist og Claus Andersen m/familie. I folketellingen 1910 oppgis husene å romme: vaaningshus, verksted, trykkeri og kafé.

Hegboms og Jahnsons hotell

I 1912 ble gårdene overtatt av Amalie Hegbom, f. 1846. Hun hadde drevet hotell i Storgata 64 fram til 1910. Hun startet i nr. 8, overtok så nr. 10 og slo dem sammen til Hegboms hotell. Etter hennes død ble hotellet kjøpt av svensken Oskar Jahnson i 1917. Jahnsons hotell, senere gjestgiveri, (1932/46), fikk fra ca. 1930 en dyktig leder i Karl Rickertsen, som skapte en godt drevet og velrennomert bedrift. I 1946 var lærer Astor Kvammen bestyrer. Etter krigen skiftet eierskapet på nytt til Dagmar Falkners ”Central Gjestgiveri og kafé”.

SAS overtar

I 1958 kom Egil Kjær inn på eiersiden og utbyggingene startet. 1. trinn ferdig i 1960, det neste i 1967, nå i 9 etg. Så nedover Sjøgata i 1970. Hotellet het «Central Hotell og kafeteria» da SAS Catering overtok driften i 1971 og døpte det om til ”SAS Royal Hotel”. Samtidig åpnet ”Caravelle” restaurant, ”Midnight Sun” bar og i 1972 ”Rorbua” pub (først i trebygningen, gjenåpnet i 1974). Den enormt populære ”Charly” dansebar kom i 1973 og i 1974 ”Jonas” pizza i kjelleren. ”Café Royal” var tilskuddet i 1982. Siste utbygging, mot Holmboebryggene, var ferdig i 2007. Hotellet heter i 2013 Radisson Blu og har adresse Sjøgata 7. I kommunens grunnkart dekker hotellet adressene Sjøgata 7 og 9, Fredrik Langes gate 4 og Bankgata 1.

I 2012 flyttet Posten fra Strandgata 41 og inn i den gamle hotellresepsjonen i SAS-hotellet.

Fredrik Langes gate 8 og 10 er ikke lenger i bruk.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Adressekalender for norges handel og industri for 1869. Chr. 1869.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Telefonkatalogene for Troms og Finnmark, 1972-.