Fredrikke Waaler: Forskjell mellom sideversjoner
(litt mer) |
(litt utdrag + F1) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fredrikke_Waaler.jpg|Fredrikke Waaler, 1912. {{byline|J. Larsen & A. Olsen (Hamar). Eier: Nasjonalbiblioteket }}}} | <onlyinclude>{{thumb|Fredrikke_Waaler.jpg|Fredrikke Waaler, 1912. {{byline|J. Larsen & A. Olsen (Hamar). Eier: Nasjonalbiblioteket }}}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012033024007 0086 3.jpg|Fredrikke Waaler spiller Joseph Haydns strykekvartetter med sine tre yngste barn, august 1916. Fotografi fra boka ''Slegten Rynning''.}} | {{thumb|No-nb digibok 2012033024007 0086 3.jpg|Fredrikke Waaler spiller Joseph Haydns strykekvartetter med sine tre yngste barn, august 1916. Fotografi fra boka ''Slegten Rynning''.}} | ||
'''[[Fredrikke Waaler]]''' (født Rynning 7. mai [[1865]], død 2. februar [[1952]]) var en musiker og lokalpolitiker bosatt på [[Hamar]]. Hun ble i [[1893]] gift med doktor [[Per Waaler]], og satt i Hamar bystyre i perioden 1902-1904. | <onlyinclude>'''[[Fredrikke Waaler]]''' (født Rynning 7. mai [[1865]], død 2. februar [[1952]]) var en musiker og lokalpolitiker bosatt på [[Hamar]]. Hun ble i [[1893]] gift med doktor [[Per Waaler]], og satt i Hamar bystyre i perioden 1902-1904. </onlyinclude> | ||
== Tidlig liv == | == Tidlig liv == | ||
Waaler ble født i [[Eidsvoll]], og var datter av Paul Emil Rynning (1818-1906) og Anne Margrethe f. Holtermann (1830-1887). På morssida nedstammet hun fra [[Petter Dass]]. Faren eide garden Nes i Eidsvoll fram til 1878, da han solgte den. I 1876 var han blitt protokollfører i Kristiania byrett, og familien flyttet dit.<ref>Waaler 1918, side 49-51.</ref> De var bosatt i [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] 27 i 1885. | <onlyinclude>Waaler ble født i [[Eidsvoll]], og var datter av Paul Emil Rynning (1818-1906) og Anne Margrethe f. Holtermann (1830-1887). På morssida nedstammet hun fra [[Petter Dass]]. </onlyinclude> Faren eide garden Nes i Eidsvoll fram til 1878, da han solgte den. I 1876 var han blitt protokollfører i Kristiania byrett, og familien flyttet dit.<ref>Waaler 1918, side 49-51.</ref> De var bosatt i [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] 27 i 1885. | ||
I Kristiania studerte Waaler hos fiolinpedagogene [[Fredrik Ursin]] og [[Gudbrand Bøhn]], og leste senere musikkteori hos [[Ludvig Mathias Lindeman]] og [[Johannes Haarklou]]. Allerede i 1885, tjue år gammel, ble hun førstefiolinist i [[Musikforeningens orkester]]. | <onlyinclude>I Kristiania studerte Waaler hos fiolinpedagogene [[Fredrik Ursin]] og [[Gudbrand Bøhn]], og leste senere musikkteori hos [[Ludvig Mathias Lindeman]] og [[Johannes Haarklou]]. Allerede i 1885, tjue år gammel, ble hun førstefiolinist i [[Musikforeningens orkester]]. </onlyinclude> | ||
7. januar 1893 ble hun gift med lege Peder Ferdinand «Per» Waaler fra [[Gan]] i [[Fet]], som hadde vært privatpraktiserende lege og jernbanelege på Hamar fra 1891. De fikk fire barn: lege Georg Waaler (1895–1983), organisasjonspsykolog Rolf Waaler (1898–2000), Anne Margrethe Waaler (1900-1997) og lege Erik Waaler (1903–1997).<ref>Waaler 1918, side 82; Michelsen.</ref> | 7. januar 1893 ble hun gift med lege Peder Ferdinand «Per» Waaler fra [[Gan]] i [[Fet]], som hadde vært privatpraktiserende lege og jernbanelege på Hamar fra 1891. De fikk fire barn: lege Georg Waaler (1895–1983), organisasjonspsykolog Rolf Waaler (1898–2000), Anne Margrethe Waaler (1900-1997) og lege Erik Waaler (1903–1997).<ref>Waaler 1918, side 82; Michelsen.</ref> | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
==Politiker== | ==Politiker== | ||
Hun var medlem av bystyret i Hamar fra 1902 til 1904, og jobbet aktivt for å skaffe kvinner stemmerett. Hun var formann i [[Hamar stemmerettsforening]] de to første årene etter at den ble stiftet, fra 1906 til 1908. Hun jobbet for en rekke sosiale saker, som opprettelse av barnehjem, gamlehjem og idrettsplass. | <onlyinclude>Hun var medlem av bystyret i Hamar fra 1902 til 1904, og jobbet aktivt for å skaffe kvinner stemmerett. Hun var formann i [[Hamar stemmerettsforening]] de to første årene etter at den ble stiftet, fra 1906 til 1908. Hun jobbet for en rekke sosiale saker, som opprettelse av barnehjem, gamlehjem og idrettsplass.</onlyinclude> | ||
Ekteparet Waaler var bosatt i [[Strandgata (Hamar)|Strandgata]] 35. | Ekteparet Waaler var bosatt i [[Strandgata (Hamar)|Strandgata]] 35. | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1865]] | [[Kategori:Fødsler i 1865]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1952]] | [[Kategori:Dødsfall i 1952]] | ||
{{F1}} | |||
Sideversjonen fra 21. apr. 2015 kl. 09:52
Fredrikke Waaler (født Rynning 7. mai 1865, død 2. februar 1952) var en musiker og lokalpolitiker bosatt på Hamar. Hun ble i 1893 gift med doktor Per Waaler, og satt i Hamar bystyre i perioden 1902-1904.
Tidlig liv
Waaler ble født i Eidsvoll, og var datter av Paul Emil Rynning (1818-1906) og Anne Margrethe f. Holtermann (1830-1887). På morssida nedstammet hun fra Petter Dass. Faren eide garden Nes i Eidsvoll fram til 1878, da han solgte den. I 1876 var han blitt protokollfører i Kristiania byrett, og familien flyttet dit.[1] De var bosatt i Holbergs gate 27 i 1885.
I Kristiania studerte Waaler hos fiolinpedagogene Fredrik Ursin og Gudbrand Bøhn, og leste senere musikkteori hos Ludvig Mathias Lindeman og Johannes Haarklou. Allerede i 1885, tjue år gammel, ble hun førstefiolinist i Musikforeningens orkester.
7. januar 1893 ble hun gift med lege Peder Ferdinand «Per» Waaler fra Gan i Fet, som hadde vært privatpraktiserende lege og jernbanelege på Hamar fra 1891. De fikk fire barn: lege Georg Waaler (1895–1983), organisasjonspsykolog Rolf Waaler (1898–2000), Anne Margrethe Waaler (1900-1997) og lege Erik Waaler (1903–1997).[2]
Musiker og dikter
Hun spilte fiolin, og begynte tidlig å ta imot elever - mer enn 400 i løpet av livet. Hun var i en årrekke tilknyttet Hamar seminar og sentral for byens musikkliv. Frederikke Waaler står blant annet bak melodi og tekst til «Hamarsangen». Hun utga i 1942 en liten bok kalt Smuler[3] som hun selv kaller en liten brøk av 70 års mange pennestrøk. Inntekten gikk til Det Norske Misjonsselskap. Hun står også bak ei bok om slekta Rynning,[4] utgitt i 1918.
Politiker
Hun var medlem av bystyret i Hamar fra 1902 til 1904, og jobbet aktivt for å skaffe kvinner stemmerett. Hun var formann i Hamar stemmerettsforening de to første årene etter at den ble stiftet, fra 1906 til 1908. Hun jobbet for en rekke sosiale saker, som opprettelse av barnehjem, gamlehjem og idrettsplass.
Ekteparet Waaler var bosatt i Strandgata 35.
Se også
Referanser
- ↑ Waaler 1918, side 49-51.
- ↑ Waaler 1918, side 82; Michelsen.
- ↑ Smuler : en liten brøk av 70 års mange pennestrøk
- ↑ Waaler 1918
Litteratur
- Michelsen, Kari. «Fredrikke Waaler» i Norsk biografisk leksikon.
- Waaler, Fredrikke. Slegten Rynning og dens sidelinjer: optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning. Hamar, 1918. Mal:Bokhylla.
Lenker
- Fredrikke Marie Holtermann Rynning* i folketelling 1865 for Eidsvoll prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Frederikke Amalie Holtermann Rynning i folketelling 1875 for Eidsvoll prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Fredrikke Rynning i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Fredrikke Waaler i folketelling 1900 for Hamar kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Fredrikke Waaler i folketelling 1910 for Hamar kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Fredrikke Amalie Holtermann Waaler i folketelling 1920 for Hamar kjøpstad fra Digitalarkivet.