Fredrikstad domkirke
| Fredrikstad domkirke | |
|---|---|
| |
| Kirka i 1920-åra. Foto: Ukjent / J.H. Küenholdt A/S
| |
| Alt. navn: | Vestre Fredrikstad kirke (1880–1969) |
| Sted: | Fredrikstad |
| Byggeår: | 1880 |
| Endringer: | Restaurert 1954 |
| Kirkesamfunn: | Den norske kirke |
| Bispedømme: | Borg bispedømme |
| Prosti: | Fredrikstad domprosti |
| Prestegjeld: | Fredrikstad domkirke |
| Fellesråd: | Fredrikstad |
| Sokn: | Fredrikstad |
| Periode: | Nygotikk |
| Arkitekt: | Waldemar F. Lühr |
| Teknikk: | Mur |
| Materiale: | Tegl |
| Tårn: | Vestttårn |
| Døpefont: | Av Anthon Røvik. |
| Altertavle: | Av W.S. Dahl (skulptur) og Axel Revold (maleri). |
| Sitteplasser: | 1100 |
Fredrikstad domkirke ble oppført som hovedkirke for Vestre Fredrikstad prestegjeld i 1880. Borg bispedømme ble oppretta i 1968, og den 1. april 1969 endra kirka navn fra Vestre Fredrikstad kirke til Fredrikstad domkirke.
Den er ei langkirke oppført i teglstein i nygotisk stil, med Waldemar F. Lühr som arkitekt. Den ble restaurert i 1954 med Arnstein Arneberg som ansvarlig arkitekt.
Skipet er høyt og langt, og noe bredere enn det polygonale koret. Sakristiet ligger i andre etasje over koret.
I koret er det glassmalerier av Emanuel Vigeland, utført 1916.
Altertavla har skulpturer av W.S. Dahl og maleri av Axel Revold. Ei eldre altertavle av W. Peters, datert 1897, er plassert på galleriet. Bankene og prekestolhimlingen er skåret av Edvard Bakkom fra Otta, mens prekestolen og døpefonten er skåret av Anthon Røvik.
Orgelet står på vestgalleriet, og er bygget av Rieger & Söhne i 1878. Det har 21 stemmer.
En helt spesiell ting med kirketårnet er at det er montert ei fyrlykt der, som fungerer som overrettmerke for innseilinga til Løpern. Det er bare noen ytterst få kirketårn i verden som er brukt til dette formålet.
Litteratur og kilder
- Christie, Sigrid Marie og Håkon Christie: Vestre Fredrikstad kirke, Norges kirker.
- Fredrikstad domkirke på Wikipedia på bokmål og riksmål.