Veiledere, Skribenter
1 346
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Kommandanter: + bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
'''Fredrikstad festning''' består av hovedfestningen Fredrikstad samt fem utenverk: Kongsten, Isegran, Cicignon, Akerøy og Huth. Hovedfestningen ble i hovedsak anlagt i årene 1660-1663, med et bastionsystem og vollgraver etter det gammelnederlandske befestningssystem. Mindre utbedringer ble foretatt på 17- og tidlig 1800-tall, men i hovedsak har den bevart utseendet fra 1660-årene. | |||
== Utenverkene == | |||
For ytterligere å forsterke festningen ble det bygget såkalte utenverk (også kalt detacherete verk). Disse skulle forsterke og beskytte hovedfestningen. Den sentrale arkitekten for de første utenverkene var festningens guvernør Johan Caspar de Cicignon. | |||
*Kongsten fort | |||
Kongsten fort ble anlagt øst for byen, på Galgeberget, der det tidligere hadde ligget en liten tømmerskanse. Det var viktig å befeste Galgeberget, da fienden herfra kunne skyte rett inn i hovedfestningen. | |||
*Isegran | |||
På øya Isegran, strategisk plassert midt i Glomma, ble det bygget et rundt kanonbatteri som erstatning for den tidligere tømmerskansen fra 1640-årene. Et lite anlegg ble også anlagt på Kråkerøysiden av Nøkledypet (som skiller Isegran fra Kråkerøy). Det ble kalt Christianspor og sees på Jacob Coninghs berømte maleri av Fredrikstad fra 1698. Anlegget forsvant en gang rundt 1700. | |||
*Cicignon | |||
På vestsiden av Glomma ble et lite anlegg bygd rett ved fergestedet. Dette fikk navnet Cicignon. Akerøy fort på Hvaler hørte også til Fredrikstad festnings utenverk. Dette fortet ble anlagt i årene rundt 1680. | |||
*Huth | |||
Det siste av utenverkene var Huth fort. Det ble anlagt i årene 1788-1791 på den lille Kjerringholmen i utløpet av Vesterelva, mellom Kråkerøy og Onsøy. Fortet skulle beskytte innløpet av Vesterelva og den viktige havnen ved Gressvikfloa. På Kråkerøysiden ble et lite batteri anlagt som fikk navnet Fastings skanse. | |||
Da festningen ble nedlagt i 1903 ble militærets bygninger og festningsanlegg overlatt til seg selv. Først rundt tredve år senere begynte man å se hvor viktige disse verkene var, historisk sett. Man begynte smått å reparere og forbedre, men det tok femti år til før restaureringsarbeidene skjøt fart. | Da festningen ble nedlagt i 1903 ble militærets bygninger og festningsanlegg overlatt til seg selv. Først rundt tredve år senere begynte man å se hvor viktige disse verkene var, historisk sett. Man begynte smått å reparere og forbedre, men det tok femti år til før restaureringsarbeidene skjøt fart. | ||