Skribenter
95 088
redigeringer
Fredrikstad kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Fredrikstad som forsvarsby
m (→Historie) |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| historisknavn = | | historisknavn = | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 3004 | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| administrasjonssenter = Fredrikstad | | administrasjonssenter = [[Fredrikstad]] | ||
<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!--> | <!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!--> | ||
| grunnlagt = | | grunnlagt = | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
}} | }} | ||
{{Artikkelkoord|59|13|04|N|010|55|51|Ø}} | {{Artikkelkoord|59|13|04|N|010|55|51|Ø}} | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0106 Fredrikstad komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''Fredrikstad''' (tidligere skrevet ''Fredriksstad'', ''Friedrichstadt'') | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:0106 Fredrikstad komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]''' (tidligere skrevet ''Fredriksstad'', ''Friedrichstadt'') er en by og kommune i [[Viken fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Østfold]]). Byen Fredrikstad ligger ved [[Glomma]]s utløp. Kommunen består av de seks tidligere kommunene Fredrikstad, [[Borge kommune (Østfold)|Borge]], [[Glemmen kommune|Glemmen]], [[Kråkerøy kommune|Kråkerøy]], [[Onsøy kommune|Onsøy]] og [[Rolvsøy kommune|Rolvsøy]]. Alle, bortsett fra Glemmen, som ble en del av Fredrikstad i 1964, ble 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad, og i dag omtales de som [[Kommunedeler i Fredrikstad kommune|kommunedeler]]. Den grenser i nord til [[Råde]], i øst til [[Sarpsborg]] og i sør til [[Hvaler kommune|Hvaler]].</onlyinclude> | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
[[Bilde:Fredrikstad Detgrunnmuredeprovianthus02.JPG|thumb|Fra gamlebyen i Fredrikstad, det grunnmurede provianthus {{byline|Chris Nyborg}}]] | [[Bilde:Fredrikstad Detgrunnmuredeprovianthus02.JPG|thumb|Fra gamlebyen i Fredrikstad, det grunnmurede provianthus {{byline|Chris Nyborg}}]] | ||
Til tross for byens sentrele betydning som forsvarsverk, holdt folketallet seg relativt lavt. Ved inngangen til 1800-tallet bodde det kun drøyt 1600 personer i byen. Til sammenligning bodde det over 3100 personer i Moss samme år. Fredrikstad hadde også bare en beskjeden folkevekst. Selv om det hadde foregått en viss vekst på 1700-tallet, i kjølvannet av oppgangstidene i handels- og sjøfartsnæringen, hemmet festningen og det militære nærværet en større utvikling av byen. Fra å ha vært en betydelig sjøfartsby på 15- og begynnelsen av 1600-tallet, ble innbygerne mer og mer leverandører av tjenester til de militære etter festningens anleggelse i 1660-årene. Småkjøpmenn, [[ | Til tross for byens sentrele betydning som forsvarsverk, holdt folketallet seg relativt lavt. Ved inngangen til 1800-tallet bodde det kun drøyt 1600 personer i byen. Til sammenligning bodde det over 3100 personer i Moss samme år. Fredrikstad hadde også bare en beskjeden folkevekst. Selv om det hadde foregått en viss vekst på 1700-tallet, i kjølvannet av oppgangstidene i handels- og sjøfartsnæringen, hemmet festningen og det militære nærværet en større utvikling av byen. Fra å ha vært en betydelig sjøfartsby på 15- og begynnelsen av 1600-tallet, ble innbygerne mer og mer leverandører av tjenester til de militære etter festningens anleggelse i 1660-årene. Småkjøpmenn, [[høker]]e og brennevinstappere var det mange av. | ||
Etterhvert ble byens sentrum flyttet fra østsiden til vestsiden av [[Glomma]]. Bebyggelsen på vestsiden av elva hadde begynt å vokse opp allerede tidlig på 1700-tallet, og fra 1735 fikk den forstadsprivilegier, tross motstand fra byborgerne som bodde innenfor festningsvollene. Byens historiske sentrum, ''[[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]'', ligger på østsiden, og blir i dag regnet som Nord-Europas best bevarte festningsby. | Etterhvert ble byens sentrum flyttet fra østsiden til vestsiden av [[Glomma]]. Bebyggelsen på vestsiden av elva hadde begynt å vokse opp allerede tidlig på 1700-tallet, og fra 1735 fikk den forstadsprivilegier, tross motstand fra byborgerne som bodde innenfor festningsvollene. Byens historiske sentrum, ''[[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]'', ligger på østsiden, og blir i dag regnet som Nord-Europas best bevarte festningsby. | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
==Fredrikstad i nyere tid== | ==Fredrikstad i nyere tid== | ||
{{thumb|Fredrikstad guttehjem 1913.jpg|[[Fredrikstad Guttehjem]] ble etablert i [[1895]]|Georg Kjellerød/[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1913}} | |||
Forbindelsen til havet har alltid spilt en helt sentral rolle for Fredrikstad, med dens gunstige plassering i forhold til kontinentet. Før oljealderen var Fredrikstad også en foregangsby når det gjaldt produksjon og utvikling av forbruksartikler, med en rekke fabrikker. Skipsindustri og båtproduksjon har også satt spor etter seg, med [[Fredrikstad Mekaniske Verksted|Fredrikstad mekaniske verksted]] (FMV) som et prominent eksempel. I Fredrikstad finner man også stedet der det elektriske lyset første gang ble tent i Norge (på [[Lisleby brug]] i [[1877]]). | Forbindelsen til havet har alltid spilt en helt sentral rolle for Fredrikstad, med dens gunstige plassering i forhold til kontinentet. Før oljealderen var Fredrikstad også en foregangsby når det gjaldt produksjon og utvikling av forbruksartikler, med en rekke fabrikker. Skipsindustri og båtproduksjon har også satt spor etter seg, med [[Fredrikstad Mekaniske Verksted|Fredrikstad mekaniske verksted]] (FMV) som et prominent eksempel. I Fredrikstad finner man også stedet der det elektriske lyset første gang ble tent i Norge (på [[Lisleby brug]] i [[1877]]). | ||
| Linje 44: | Linje 45: | ||
I [[1901]] valgte man i Fredrikstad, som i de fleste andre norske byer, inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var [[Cissy Mathiesen]] og [[Natalia Bing]] for [[Høyre]], og [[Ingertha Johnsen]] og [[Josefine Johansen]] for [[Avholdsgruppen]]. | I [[1901]] valgte man i Fredrikstad, som i de fleste andre norske byer, inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var [[Cissy Mathiesen]] og [[Natalia Bing]] for [[Høyre]], og [[Ingertha Johnsen]] og [[Josefine Johansen]] for [[Avholdsgruppen]]. | ||
==Fredrikstad som | ==Fredrikstad som garnisonsby== | ||
{{thumb|No-nb digibok 2008040904010 0003 1.jpg|Byvåpenet slik det ble avbilda i boka ''Fredrikstad'' fra 1914.}} | {{thumb|No-nb digibok 2008040904010 0003 1.jpg|Byvåpenet slik det ble avbilda i boka ''Fredrikstad'' fra 1914.}} | ||
{{thumb|Byvaapen 1929 - Fredrikstad.jpg|Fredrikstads byvåpen slik det så ut i 1929.}} | {{thumb|Byvaapen 1929 - Fredrikstad.jpg|Fredrikstads byvåpen slik det så ut i 1929.}} | ||
| Linje 57: | Linje 58: | ||
*[[Arne Svendsen]] (1884-1958), revyforfatter og skuespiller | *[[Arne Svendsen]] (1884-1958), revyforfatter og skuespiller | ||
*[[Kathrine Simonsen]] (1903-1985), skolepsykolog, speider og filatelist. | *[[Kathrine Simonsen]] (1903-1985), skolepsykolog, speider og filatelist. | ||
*[[Egil Hovland]] (1918-), komponist | *[[Egil Hovland]] (1918-2013), komponist | ||
*[[Vivi Haug]] (1936-), skuespiller. | *[[Vivi Haug]] (1936-2014), skuespiller. | ||
*[[Georg Apenes]] (1940-), direktør i [[Datatilsynet]]. | *[[Georg Apenes]] (1940-2016), direktør i [[Datatilsynet]]. | ||
*[[Ragnar Pedersen|Ragnar «Joker» Pedersen]] (1942-2007), humorist, vitsetegner og revyforfatter. | |||
*[[Egil Olsen|Egil «Drillo» Olsen]] (1942-), fotballtrener. | *[[Egil Olsen|Egil «Drillo» Olsen]] (1942-), fotballtrener. | ||
*[[Dennis Storhøi]] (1960-), skuespiller. | *[[Dennis Storhøi]] (1960-), skuespiller. | ||
==Tettsteder i Fredrikstad kommune== | ==Tettsteder i Fredrikstad kommune== | ||