Fredrikstad kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fredrikstad kommune (vis kilde)

Sideversjonen fra 6. jan. 2009 kl. 15:20

1 062 byte lagt til , 6. jan. 2009

Utvidelse av artikkel

Trond Svandal (Svandal)

Veiledere, Skribenter

1 346

redigeringer

@@ Linje 26: / Linje 26: @@
 {{koordinater|59|13|04|N|010|55|51|Ø}}
-<onlyinclude>'''Fredrikstad''', opprinnelig ''Fredriksstad'', er en kommune i [[Østfold]], med 71&nbsp;297 innbyggere pr. [[1. januar]] [[2007]]. Den er således Østfolds største og Norges 6. største, målt i antall innbyggere. Kommunen består av de fem tidligere kommunene Fredrikstad, [[Borge i Østfold|Borge]], [[Kråkerøy]], [[Onsøy]] og [[Rolvsøy i Fredrikstad|Rolvsøy]]. Disse ble per 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad. Byen Fredrikstad ligger ved [[Glomma]]s utløp. Fredrikstad kommunes areal er 290 kvadratkilometer. Den grenser i nord til [[Råde]], i øst til [[Sarpsborg]] og i sør til [[Hvaler (kommune)|Hvaler]].</onlyinclude>
+<onlyinclude>'''Fredrikstad''' (tidligere skrevet ''Fredriksstad'', ''Friedrichstadt''), er en by og kommune i [[Østfold]], med 71&nbsp;297 innbyggere pr. [[1. januar]] [[2007]]. Den er således Østfolds største og Norges 6. største, målt i antall innbyggere. Byen Fredrikstad ligger ved [[Glomma]]s utløp. Kommunen består av de fem tidligere kommunene Fredrikstad, [[Borge i Østfold|Borge]], [[Kråkerøy]], [[Onsøy]] og [[Rolvsøy i Fredrikstad|Rolvsøy]]. Disse ble per 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad. Fredrikstad kommunes areal er 290 kvadratkilometer. Den grenser i nord til [[Råde]], i øst til [[Sarpsborg]] og i sør til [[Hvaler (kommune)|Hvaler]].</onlyinclude>
 ==Historie==
 [[Bilde:Frederik 2.jpg|thumb|left|200px|Kong Frederik II, Fredrikstads grunnlegger]]
-Fredriksstad ble grunnlagt i [[1567]] av [[Fredrik II]] på østsiden av Glomma, hvor [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]] ligger fremdeles. Grunnleggelsen av Fredrikstad kan sees som en gjenreisning av [[Borg (by)|Borg]] ([[Sarpsborg]]), som ligger 15&nbsp;km lenger opp i Glommas løp, og som hadde blitt brent av svenskene i forbindelse med [[Den nordiske syvårskrig]]en mellom [[Danmark-Norge]] og Sverige. Navnet Fredrikstad ble tatt i bruk i [[1569]]. I og rundt Gamlebyen ble [[Fredrikstad festning]] anlagt fra 1660-årene, arkitektene bak festningsverkene var blant annet [[Willem Coucheron]] og [[Johan Caspar de Cicignon]]. Under den [[store nordiske krig]] ([[1700]]&ndash;[[1721]]) hadde [[skjærgårdsflåten]] base i Fredrikstad fra [[1709]]. Den stod under kommando av admiral [[Peter Wessel|Peter Wessel Tordenskiold]] ([[1690]]&ndash;[[1720]]).
+Fredriksstad ble grunnlagt 12. september [[1567]] av kong [[Fredrik II]] på østsiden av Glomma, hvor [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]] ligger fremdeles. Grunnleggelsen av Fredrikstad kan sees som en gjenreisning av byen [[Borg]] ([[Sarpsborg]]), som ligger 15&nbsp;km lenger opp i Glommas løp, og som hadde blitt brent av svenskene i forbindelse med [[Den nordiske syvårskrig]]en mellom [[Danmark-Norge]] og Sverige. Navnet Fredrikstad ble tatt i bruk i [[1569]]. Byens innbygere livnærte seg av jordbruk, handel og skipsfart og flere av borgerne deltok allerede fra slutten av 1500-tallet i den alt viktigere trelasthandelen.
+Det store skillet i byens historie de første hundreårene kom midt på 1600-tallet med anleggelsen av [[Fredrikstad festning]]. Byen ble med det omgjort til en festningsby med voller og vollgraver rundt den sivile bebyggelsen. Festningen ble oppført etter nederlandske forbilder og sentrale arkitekter for festningsverkene var blant andre [[Willem Coucheron]] og [[Johan Caspar de Cicignon]]. Festningen ble viktig som depot og et trygt oppmarsjsted for den norske hæren. Den tjente også en viktig rolle for flåten. Under den [[store nordiske krig]] ([[1700]]&ndash;[[1721]]) hadde [[skjærgårdsflåten]] base i Fredrikstad fra [[1709]], under under kommando av admiral [[Peter Wessel|Peter Wessel Tordenskiold]] ([[1690]]&ndash;[[1720]]).
 [[Bilde:Fredrikstad Detgrunnmuredeprovianthus02.JPG|thumb|Fra gamlebyen i Fredrikstad, det grunnmurede provianthus {{byline|Chris Nyborg}}]]
-Til tross for byens betydning som forsvarsverk, holdt folketallet seg lavt, rundt 2000 innbyggere, frem til [[krigen i 1814]] og svenskenes okkupasjon av byen ([[1814]]&ndash;[[1815]]). Byen hadde fått en viss vekst på 1700-tallet som handels- og sjøfartsby, men festningen og det militære nærværet i byen hemmet en større vekst.
+Til tross for byens sentrele betydning som forsvarsverk, holdt folketallet seg relativt lavt. Ved inngangen til 1800-tallet bodde det kun drøyt 1600 personer i byen. Til sammenligning bodde det over 3100 personer i Moss samme år. Fredrikstad hadde også bare en beskjeden folkevekst. Selv om det hadde foregått en viss vekst på 1700-tallet, i kjølvannet av veksten i handels- og sjøfartsnæringen, hemmet festningen og det militære nærværet i byen en større utvikling av byen. Fra å ha vært en betydelig sjøfartsby på 15- og bebynnelsen av 1600-tallet, ble innbygerne mer og mer leverandører av tjenester til de militære etter festningens anleggelse i 1660-årene. Småkjøpmenn, [[høkere]] og brennevinstappere var det mange av.
-Avskaffelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i [[1860]] førte til Fredrikstads viktigste vekstperiode. På relativt kort tid ble den lille handels- og sjøfartsbyen forvandlet til en av landets mest betydelige industribyer med [[sagbruksindustri]] og [[teglverksindustri]] som de viktigste industrier. Senere fikk også [[stenindustri]], [[mekanisk verkstedindustri]] og kjemisk industri stor betydning for Fredrikstads vekst. Byens folketall ble fordoblet, og bymessig bebyggelse spredte seg til tilgrensende strøk i nabokommunene.
+Det neste store skillet i Fredrikstads historie kom med avskaffelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i [[1860]]. Det førte til Fredrikstads kraftigste og viktigste vekstperiode. På relativt kort tid ble den lille handels- og sjøfartsbyen forvandlet til en av landets betydelige industribyer med [[sagbruksindustri]], [[teglverksindustri]] og senere skipsbyggingsindustri. Senere fikk også [[stenindustrien]], den [[mekaniske verkstedindustrien]] og kjemisk industri stor betydning for Fredrikstads. Byens folketall ble mangedoblet i løpet av 1800-tallet, og bymessig bebyggelse spredte seg til tilgrensende strøk i nabokommunene.
 Etterhvert ble byens sentrum flyttet fra østsiden til vestsiden av [[Glomma]]. Byens historiske sentrum, ''[[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]'', ligger på østsiden, og blir i dag regnet som Nord-Europas best bevarte festningsby.