Freiasalen

Freiasalen med scene og Munchs bilder på veggene, overlysvinduer og glassdører mot parken, samt innredet med de originale bjerkemøblene fra 1916.

Foto: Per David Martinsen/Riksantikvaren

Freiasalen er personalkantinen på Freia sjokoladefabrikk i Oslo, med adresse Johan Throne Holsts plass 1. Den ble innredet i en nyoppført bygning for formålet i 1934, og arkitekt for både bygningen og interiøret var Freias arkitekt Ole Sverre.

Bakgrunn

Fabrikken hadde opprinnelig tre kantiner, en for kvinnelige arbeidere, en for mannlige arbeidere og en for funksjonærer. Fabrikkens eier og direktør, Johan Throne Holst ønsket en felles spisesal for hele bedriften og denne skulle utsmykkes med kunst. De tolv maleriene bedriften i 1921-1922 hadde kjøpt av Edvard Munch til de kvinnelige arbeiderne spisesal ble derfor flyttet til den nye salen.

Salen

Salen har kapasitet til 700 mennesker og er også åpen for allmennheten når det arrangeres konserter, foredrag og andre offentlige arrangementer i salen. Oslo-Filharmonien har siden åpningen en til to årlige populærkonserter i salen, kalt «Freiakonserten», og salen blir også kalt «Østkantens Aula», ikke minst også fordi den er større enn Universitetets aula. Oslo øst manglet på dette tidspunktet en konsertsal, utover misjonshuset i Calmeyers gate 1.

Freiasalen ble en sensasjon fra største stund, og vakte stor offentlig oppmerksomhet og bred dekning i hovedstadens aviser. Salen var åpne for publikum en periode etter at den var ferdig, og 10 000 besøkende var innom i løpet av de tre første ukene. Den var svært moderne i sin samtid og vakte internasjonal oppmerksomhet.

Salen er utformet i funksjonalisme og ble utformet med tanke på at disse bildene skulle komme mest mulig til sin rett, herunder glassdørene ut mot Freiaparken og med overlysvinduer som bidro med god lyssetting.

Den nederste delen av veggene ble kledt med panel med bjerkepanel og valsede aluminiumslister «som på avstand så ut som sølv». De originale møblene i lys bjerk fra de kvinnelige arbeidernes spisesal fra 1916 er fremdeles i bruk.

Edvard Munch var selv med å besiktige den nye spisesalen og uttalte sin ubetingede tilfredshet med de gunstige forhold som var skapt for hans kunst, gjengitt i Aftenposten 20. august 1934. I et udatert brevutkast skrev han at bildene kommer til sin rett i den nye salen, og fremstiller «fiskerlivet i en kystby uten badegjæster».

Bildene

Munchs bilder i salen:

Frisenummer	Tittel
I	På vei til båten
II	Menn og kvinner på stranden
III	Farvell
IV	Piker som vanner blomster
V	Treet høstes
VI	Piker som plukker frukt
VII	Dans på stranden
VIII	Fruktbarhet
IX	Fire piker i Åsgårdstrand
X	Eventyrskogen
XI	Ut på sjøen
XII	Unge mennesker på stranden

Fredning

Salen med interiør ble fredet 19. august 2015 av Riksantikvaren for å bevare anleggets arkitektoniske og kulturhistoriske verdier. Det skal gi «et helhetlig uttrykk for grunnleggeren, Johan Johan Throne Holsts program om å gi arbeiderne positive kunstneriske impulser slik det kommer til uttrykk i bygningenes og parkens arkitektur og utsmykning. I dette inngår bevaring av: Spisesalens interiør med Edvard Munchs monumentalutsmykning. Freiaparken med murer, hageanlegg, hagepaviljong og kunstnerisk utsmykning som en del av det helhetlige anlegget. Formålet med fredningen etter §19 er å bevare virkningen av anlegget i gatemiljøet.» Denne fredningen sikrer også at Freias eiere ikke kan selge ut Munchs bilder, som har en anslått verdi på rundt kr 300 millioner.

Kilder

• Freiasalen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no, objekt 2
• Munch maler for Freia, Freias nettsider
• Freia-kunst til 300 millioner kroner står i fare for å forsvinne, Dagbladet, 17. november 2013
• Med Munch i kantinen - for Freias arbeidere var kun det beste godt nok, Arbeidsliv i Norden, Arbeidsforskningsinstituttet, 18. juni 2013
• Freiasalen, Freia Sjokoladefab., Ticketmaster
• Freiasalen - åpent for publikum i sommer, Underskog