Frimanns gate: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb| Frimanns gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra Frimanns gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
'''[[Frimanns gate]]''' i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]] går fra [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] ved [[Vår Frelsers gravlund]], forbi [[Oslo katedralskole]] til [[Langes gate (Oslo)|Langes gate]]. Den er tilstøtende til [[Zetlitz’ gate (Oslo)| Zetlitz’ gate]]. | '''[[Frimanns gate]]''' i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]] går fra [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] ved [[Vår Frelsers gravlund]], forbi [[Oslo katedralskole]] til [[Langes gate (Oslo)|Langes gate]]. Den er tilstøtende til [[Zetlitz’ gate (Oslo)| Zetlitz’ gate]]. | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:40
Frimanns gate i Bydel St. Hanshaugen i Oslo går fra Ullevålsveien ved Vår Frelsers gravlund, forbi Oslo katedralskole til Langes gate. Den er tilstøtende til Zetlitz’ gate.
Veien fikk navn i 1864 etter dikteren, sogneprest til Davik i Nordfjord, Claus Frimann (1764-1829).
Gata domineres av leiegårdsbebyggelse fra andre halvdel av 1800-tallet. Oslo katadralskole har inngang fra Frimanns gate (men adresse til Ullevålsveien).
- Nr. 16: Toetasjes murvilla, oppført i 1866 for og av murmester Andreas Olsen. En énetasjes bygning i hagen ble oppført i 1886, og rundt 1900 holdt Vor Frelsers Barnehjem til i denne. Maleren Oscar Wergeland bodde på adressen rundt 1905.
- Nr. 22: Treetasjes leiegård fra 1876. Rundt 1900 var en av beboerne fru Elisabeth Rasmussen. En av sønnene hennes var billedhuggeren Wilhelm Rasmussen. Skuespilleren August Oddvar (1877-1964) var bosatt her i en årrekke, han er oppført her både i folketellingen for 1910 og i adresseboka for Oslo for 1950.
Kilde og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.