Skribenter
95 088
redigeringer
Fritz Heinrich Frølich: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Liv og virke
(korr) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
I 1835 fikk Frølich handelsborgerskap i Christiania, og begynte med agenturforretninger utenfor hovedstaden i Sør- og Vest-Norge, uten større suksess. I 1844 kjøpte han eiendommen [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 34 i Christiania, hvor han drev et bredt spekter av håndverksmessige virksomheter, med det mål å erstatte importerte varer med norskproduserte. | I 1835 fikk Frølich handelsborgerskap i Christiania, og begynte med agenturforretninger utenfor hovedstaden i Sør- og Vest-Norge, uten større suksess. I 1844 kjøpte han eiendommen [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 34 i Christiania, hvor han drev et bredt spekter av håndverksmessige virksomheter, med det mål å erstatte importerte varer med norskproduserte. | ||
{{thumb|Kirkegaten 34 1858.jpg|Frølichs gård i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegaten]] 34 før [[Bybrannen i Christiania 1858|bybrannen i 1858]].|[[Harald Schreiner Frølich|Harald Frølich]]/[[Oslo Museum]]|1858}} | |||
Blant produktene Frølich produserte var fyrstikker. Denne produksjonen flyttet i 1846 til [[Nedre Vollgate]] 3, og i 1858 til [[Tjuvholmen]]. Etter en brann i 1861 kjøpte [[Johan Lauritz Sundt]] (1828-89) maskinene fra Frølichs fyrstikkfabrikk, og etablerte året etter Nitedals Tændstikfabrik i [[Nittedal]] i 1862, senere flyttet til Kristiania. | Blant produktene Frølich produserte var fyrstikker. Denne produksjonen flyttet i 1846 til [[Nedre Vollgate]] 3, og i 1858 til [[Tjuvholmen]]. Etter en brann i 1861 kjøpte [[Johan Lauritz Sundt]] (1828-89) maskinene fra Frølichs fyrstikkfabrikk, og etablerte året etter Nitedals Tændstikfabrik i [[Nittedal]] i 1862, senere flyttet til Kristiania. | ||
Frølich holdt til i Kirkegata 34 til bygningen brant under bybrannen 14. april 1858. Etterpå flyttet Frølich og familien til løkka Lovisenberg, som han hadde kjøpt i 1853. Ved folketellingen for Christiania for 1865 er han oppført som ''bankschef'' med adresse [[Geitmyrsveien]]. | Frølich holdt til i Kirkegata 34 til bygningen brant under [[Bybrannen i Christiania 1858|bybrannen 14. april 1858]]. Etterpå flyttet Frølich og familien til løkka Lovisenberg, som han hadde kjøpt i 1853. Ved folketellingen for Christiania for 1865 er han oppført som ''bankschef'' med adresse [[Geitmyrsveien]]. | ||
Frølich begynte med kruttproduksjon ved Midtvandets Krudtfabrik nær Brevik i 1851, og etter at fabrikken ble ødelagt av en eksplosjon i 1870, kjøpte han gjennom sitt firma F. H. Frølich & Søn [[Kruttverket i Liadalen (Oslo)|Liadalens Krudtverk]] ved Ljan i Aker. Av andre virksomheter Frølich var involvert i kan nevnes at han på [[Kongsberg]] etablerte en fabrikk for fremstilling av treolje, tjære og trekull, og i [[Lofoten]] deltok han i finansieringen av forsøksdrift som førte til opprettelsen av en fiskeguanofabrikk. | Frølich begynte med kruttproduksjon ved Midtvandets Krudtfabrik nær Brevik i 1851, og etter at fabrikken ble ødelagt av en eksplosjon i 1870, kjøpte han gjennom sitt firma F. H. Frølich & Søn [[Kruttverket i Liadalen (Oslo)|Liadalens Krudtverk]] ved Ljan i Aker. Av andre virksomheter Frølich var involvert i kan nevnes at han på [[Kongsberg]] etablerte en fabrikk for fremstilling av treolje, tjære og trekull, og i [[Lofoten]] deltok han i finansieringen av forsøksdrift som førte til opprettelsen av en fiskeguanofabrikk. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Sammen med [[Anton Schjøth]] gjennomførte Frølich et forsøk på sosial boligbygging nær sin eiendom Lovisenberg, med boliger oppført i lufttørket leire som byggemateriale, kalt [[Frølichbyen]]. Husene ble imidlertid så dyre at bare funksjonærer hadde råd til å flytte inn. Flere av husene i Frølichbyen eksisterer fortsatt. | Sammen med [[Anton Schjøth]] gjennomførte Frølich et forsøk på sosial boligbygging nær sin eiendom Lovisenberg, med boliger oppført i lufttørket leire som byggemateriale, kalt [[Frølichbyen]]. Husene ble imidlertid så dyre at bare funksjonærer hadde råd til å flytte inn. Flere av husene i Frølichbyen eksisterer fortsatt. | ||
{{thumb|Annonse fra F.H. Frølich & Søns tapetfabriks utsalg i Menneskevennen 19. desember 1891.jpg|Frølichs virksomheter var omfattende. Annonse i ''[[Menneskevennen]]'' 19. desember 1891. |[[Gunnar E. Kristiansen]]}} | |||
Ved folketellingen for Christiania for 1875, et par år før han døde, er Frølich registrert på adressen [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 35, med tittelen ''Bankchef, kjøbmd. og fabrikant''. | Ved folketellingen for Christiania for 1875, et par år før han døde, er Frølich registrert på adressen [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 35, med tittelen ''Bankchef, kjøbmd. og fabrikant''. | ||
| Linje 34: | Linje 36: | ||
[[Banksjef Frølichs gate]] i bydel St. Hanshaugen i Oslo har navn etter Fritz Heinrich Frølich, ved den såkalte [[Frølichbyen]], som også har sitt navn fra ham. | [[Banksjef Frølichs gate]] i bydel St. Hanshaugen i Oslo har navn etter Fritz Heinrich Frølich, ved den såkalte [[Frølichbyen]], som også har sitt navn fra ham. | ||
I 1864, 50 år etter 1814, fikk Frølich laget en bauta med inskripsjonen | I 1864, 50 år etter 1814, fikk Frølich laget en bauta med inskripsjonen «17de mai 1814». Denne sto på løkka hans ved Lovisenberg, men ble i 1905 flyttet til [[Frognerseteren]], hvor den fortsatt står. Frølich hadde vært en aktiv deltaker i [[Torgslaget]] i Christiania 17. mai 1829. | ||
I Kirkegata i Oslo, der Frølich drev virksomhet, finnes i | I Kirkegata i Oslo, der Frølich drev virksomhet, finnes i dag Frølichpassasjen. En byste av ham står ved [[Fyrstikktorget]] 9 i Oslo, utført for Nitedals Tændstikfabrik av Oscar A. Castberg (1873). | ||
Fritz Heinrich Frølich er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Bankchef'' er benyttet på gravminnet. | Fritz Heinrich Frølich er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Bankchef'' er benyttet på gravminnet. | ||