Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Charlottenburg, ikke Charlottenberg) |
||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Fritz Hollands far Friedrich Wilhelm Holland (1844–1922) var en av mange tyske byggmestere som innvandret til Christiania under byggeboomen i 1870-årene. Fritz vokste opp i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], et miljø som vekket interessen for historie og kulturminner. | Fritz Hollands far Friedrich Wilhelm Holland (1844–1922) var en av mange tyske byggmestere som innvandret til Christiania under byggeboomen i 1870-årene. Fritz vokste opp i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], et miljø som vekket interessen for historie og kulturminner. | ||
Etter [[middelskole]] og [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] tok han [[examen artium]] ved [[Aars og Voss skole]] og reiste til [[Tyskland]] for å bli arkitekt. Han studerte først ved Kgl. Baugewerkschule i Buxtehude til 1897. I 1899 fullførte han arkitektstudiene ved Königliche Technische Hochschule | Etter [[middelskole]] og [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] tok han [[examen artium]] ved [[Aars og Voss skole]] og reiste til [[Tyskland]] for å bli arkitekt. Han studerte først ved Kgl. Baugewerkschule i Buxtehude til 1897. I 1899 fullførte han arkitektstudiene ved [[Technische Hochschule Berlin|Königliche Technische Hochschule Charlottenburg]] ved [[Berlin]]. | ||
Fritz Holland vendte hjem i 1899. [[Kristiania-krakket]] samme år førte til nedgang i byggevirksomheten, og uten utsikt til å få arbeid eller oppdrag, engasjerte han seg i [[kulturminnevern]]. Han var kommet hjem til en by som nesten ikke var til å kjenne igjen etter [[jobbetiden]] i 1890-årene. «Hva jeg da fikk se av ødeleggelser, for ikke å si opplagt hærverke, som var gjort i mellomtiden mot byens gamle minnesmerker, virket rent forferdende på den som var glad i sin by. Ungdommelig entusiast som jeg var, kastet jeg meg streks inn i kampen mot videre vandalisme», fortalte han i et intervju med ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'' i 1955. | Fritz Holland vendte hjem i 1899. [[Kristiania-krakket]] samme år førte til nedgang i byggevirksomheten, og uten utsikt til å få arbeid eller oppdrag, engasjerte han seg i [[kulturminnevern]]. Han var kommet hjem til en by som nesten ikke var til å kjenne igjen etter [[jobbetiden]] i 1890-årene. «Hva jeg da fikk se av ødeleggelser, for ikke å si opplagt hærverke, som var gjort i mellomtiden mot byens gamle minnesmerker, virket rent forferdende på den som var glad i sin by. Ungdommelig entusiast som jeg var, kastet jeg meg streks inn i kampen mot videre vandalisme», fortalte han i et intervju med ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'' i 1955. |